Stortinget vedtok i 1990 at planleggingen av Hurum-prosjektet skulle avsluttes, og at Gardermoen skulle utredes som ny hovedflyplass for Oslo-området, jf. Innst. S. nr. 190 (1989-1990). Samferdselsdepartementet utarbeidet etter dette et planleggingsprogram som ble presentert i St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 7 (1990-1991). Her heter det at Luftfartsverket og Norges Statsbaner (NSB) skulle utarbeide bedriftsøkonomiske analyser for henholdsvis hovedflyplassen og jernbanen. I Budsjett-innst. S. nr. 14. Tillegg nr. 1 (1990-1991) forutsetter flertallet at man i planarbeidet tar sikte på en kollektivandel på minst 50 pst.

Stortinget fattet i 1992 vedtak om utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen, med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret, jf. Innst. S. nr. 1 (1992-1993). I St.prp. nr. 90 (1991-1992), som lå til grunn for utbyggingsvedtaket, ble det uttalt at flyplassanlegget og jernbanen er lønnsomme prosjekter som helt eller delvis kan finansieres gjennom brukerbetaling, og at finansieringen av hovedflyplassen og Gardermobanen ikke vil representere en reell kostnad for staten. Noe også samferdselskomiteens flertall la til grunn, jf. Innst. S. nr. 1 (1992-93).

Formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om Samferdselsdepartementet har gitt Stortinget korrekt og tilstrekkelig informasjon om prosjektenes bedriftsøkonomiske lønnsomhet og usikkerheten knyttet til denne. Det er lagt særlig vekt på å undersøke om alle vesentlige kostnads- og inntektsfaktorer er inkludert i de bedriftsøkonomiske beregningene, og om håndteringen av usikkerhet er tilfredsstillende ivaretatt.