5. Førsteinstansdomstolenes øvrige oppgaver
- 5.1 Avgrensning mot den sivile rettspleie på grunnplanet
- 5.2 Skifterettens arbeidsoppgaver
- 5.3 Namsrettens arbeidsoppgaver
- 5.4 Notarialforretninger, vielser, partnerskapsregistreringer og andre gjøremål
- 5.5 Inndragning og beslag av førerkort
Med den sivile rettspleie på grunnplanet menes vanligvis de oppgaver som er lagt til forliksråd, namsmenn og hovedstevnevitner. Strukturutvalget har vurdert flere problemstillinger tilknyttet den sivile rettspleie på grunnplanet, og har i den forbindelse også trukket inn konfliktrådene.
Departementet viser til at Tvistemålsutvalget har fått i oppgave å foreta en bred vurdering av tvistemålsloven, noe som også omfatter forliksrådsordningen. Departementet vil komme tilbake til organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet når domstolsadministrasjonen og førsteinstansstrukturen er fastlagt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Strukturutvalget i sin innstilling, i tilknytning til omtalen av den sivile rettspleie på grunnplanet, også har funnet det hensiktsmessig å vurdere organiseringen av konfliktrådene.
Disse medlemmer er av den oppfatning at en eventuell statlig organisering av konfliktrådene må vurderes ut fra intensjonene i konfliktrådsloven om lokal tilknytning.
Disse medlemmer viser til at konfliktrådet er en del av strafferettspleien, men også et sivilt konfliktløsningsorgan. Konfliktrådet bør derfor ha en fristilt rolle i forhold til forliksråd, namsmann og hovedstevnevitne, og fra politi-/påtalemyndighet.
Disse medlemmer mener at før en eventuell statlig overtakelse av konfliktrådene, bør det utredes flere alternativer for hvordan konfliktrådene skal organiseres.
Strukturutvalget fremmer ingen forslag til endringer vedrørende skifterettenes ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller felleseieskifte. Utvalget anbefaler at et offentlig skiftevesen også ved dødsboskifte i utgangspunktet bør beholdes inntil det blir foretatt en gjennomgripende revisjon av hele skifteordningen. Strukturutvalget foreslår imidlertid en gjennomgang av skifterettens ulike arbeidsoppgaver etter særlovgivningen.
Et klart flertall blant domstolene støtter Strukturutvalgets forslag om at skifteoppgavene fortsatt bør ligge i domstolene.
Departementet viser til den gjennomgang og revisjon som nylig er foretatt av konkurs- og gjeldsforhandlingsreglene, og mener at det ikke er behov for å foreta en ytterligere gjennomgang av disse reglene nå. Skifterettens arbeid med felleseieskiftene har betydelige tvisteløsnings- og meklingsfunksjoner, og bør beholdes i domstolene. Også tilbudet om offentlig skifte av dødsbo er en så sentral del av skifteordningen at den ikke bør opphøre uten at det på forhånd er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Strukturutvalget foreslår at arvinger som skifter privat skal kunne begjære en forenklet offentlig skiftebehandling. Justisdepartementet finner det lite hensiktsmessig å ta stilling til dette forslaget før Tvistemålsutvalgets innstilling foreligger. Skifterettens tjenester knyttet til registrering og verdsetting av bomidler bør opprettholdes.
Når det gjelder oppgavene etter særlovgivningen, støtter departementet utvalgets forslag om å foreta en gjennomgang av disse.
Komiteen deler Justisdepartementets syn om ikke å foreslå endringer når det gjelder skifterettens ansvar for gjeldsforhandling og konkurs eller felleseieskifte. Komiteen mener at tilbudet om offentlig skifte av dødsbo ikke bør opphøre før det eventuelt er foretatt en mer helhetlig gjennomgang av hele skiftelovgivningen.
Komiteen synes som departementet at det er lite hensiktsmessig å ta stilling til spørsmålet om arvinger som skifter privat skal kunne begjære forenklet offentlig skiftebehandling før Tvistemålutvalgets innstilling er klar.
Komiteen er enig i at skifterettens tjenester i forbindelse med registrering og verdsetting av bomidler fortsetter. Komiteen støtter også Justisdepartementet i at det foretas en gjennomgang av særlovgivningsoppgavene med sikte på å fordele oppgavene på mer nærliggende kontrollorganer.
Som et generelt utgangspunkt er Strukturutvalget kommet til at de fleste av namsrettens arbeidsoppgaver innenfor tvangsfullbyrdelse naturlig bør ligge til en domstol, men at det bør åpnes for en differensiering i fordelingen av arbeidsoppgaver. Strukturutvalget foreslår ingen endringer i namsrettens oppgaver, men nevner at en nærmere gjennomgang av reglene kan være ønskelig.
Domstolene er nærmest enstemmige i sin tilbakemelding om å beholde de arbeidsoppgaver som er lagt til namsretten.
Departementet er i hovedsak enig i dette.
Komiteen er enig i at de oppgavene som etter tvangsfullbyrdelsesloven ligger til domstolene, i det alt vesentlige fortsatt bør utføres av en domstol.
Strukturutvalget mener at notarialforretningene inntil videre bør utføres av domstolene. Verken prøving av ekteskaps- eller partnerskapsvilkår eller utførelse av selve seremonien er av en slik karakter at den må utføres ved domstolene, men utvalget er blitt stående ved at oppgavene bør bli værende ved dommerkontorene. Avgjørelser om foreldreansvar og samværsordning, er naturlige domstoloppgaver. Under henvisning til at hele vergemålsordningen skal vurderes på ny, foreslår Strukturutvalget ingen endringer i reglene om umyndiggjøring.
Strukturutvalget anser rettslige skjønn som en domstoloppgave. Siden ordningen med sjøforklaringer er under vurdering, fremmer ikke utvalget forslag om endringer i dagens regelverk. Få høringsinstanser gir kommentarer til disse punktene i Strukturutvalgets innstilling utover å si seg enige med utvalget.
Justisdepartementet tar sikte på å utarbeide en odelstingsproposisjon om notarialforretninger. Det vises videre til at Barne- og familiedepartementet er i gang med å utrede om det skal foretas enkelte endringer i ekteskapsloven. Det er stor samstemmighet i høringsuttalelsene om at avgjørelsene i barnefordelingssaker bør tilligge domstolene.
Komiteen viser til at Justisdepartementet har fremlagt Ot.prp. nr. 81 (2000-2001) angående notarialforretninger. Komiteen registrerer også at Barne- og familiedepartementet (BFD) foretar en gjennomgang av om det skal gjøres endringer i ekteskapsloven vedrørende hvem som skal prøve vilkårene og hvem som skal foreta selve vielsesseremonien. Komiteen synes det er riktig at en avventer denne utredningen, før eventuelle endringer foretas.
Komiteen registrerer at mange høringsinstanser mener barnefordelingssaker fortsatt bør tillegges domstolene, og at den videre oppfølging av disse spørsmål bør skje i tilknytning til den bebudede oppfølging i BFDs regi.
Strukturutvalget har foreslått at inndragning av førerkort som ledd i en reaksjon på en straffbar handling bør vurderes sammen med straffesaken, og ikke som nå avgjøres av politiet, med klagerett til Justisdepartementet. Blant høringsinstansene har et klart flertall av domstolene gått inn for forslaget. Justisdepartementet har under utarbeidelse et høringsbrev om saken.
Komiteen registrerer at Justisdepartementet nå har til utarbeidelse et høringsbrev angående forslag til endringer i reglene om inndragning av førerkort.