14. Fylkesvis vurdering av den fremtidige domstolstrukturen
Departementet vurderer i meldingen kap. 14 domssogninndelingen fylkesvis. For hvert fylke gis en oversikt over dagens domssogn, Strukturutvalgets forslag, høringsinstansenes synspunkter og departementets vurderinger. Departementet vurderer domssognene i forhold til følgende kriterier: Faglige hensyn til domstolenes størrelse og bemanning, reisetid til domstolene, forholdet mellom funksjonelle regioner og domssogninndeling, og konsekvenser for bemanning og lokaler.
Navn på lokaliseringssted angis nedenfor i parentes etter navn på domssognet.
Finnmark fylke er delt i 4 domssogn: Tana og Varanger (Vadsø), Vardø, Hammerfest og Alta sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår å opprette en ny domstol i Indre Finnmark bestående av de samiske språkkommunene i Finnmark. Utvalget foreslår videre at Vardø og Tana og Varanger sorenskriverembeter slås sammen til Øst-Finnmark distriktsrett. Alta og Hammerfest sorenskriverembeter foreslås opprettholdt, men Kvænangen kommune foreslås overført fra Nord-Troms herredsrett til domstolen i Alta.
Politimestrene i Vest-Finnmark og Vadsø er skeptiske til forslaget om opprettelse av domstol i Indre Finnmark bl.a. pga. lang reisetid, mens bl.a. Samtinget støtter forslaget. Det er ellers ulike syn på utvalgets enkelte forslag blant høringsinstansene.
Justisdepartementet går inn for at det etableres en ny domstol i Indre Finnmark for å betjene de fem samiske språkkommunene i fylket, jf. kap. 11. Strukturutvalget har foreslått lokalisering til Karasjok. Høringsinstansene argumenterer for ulike løsninger. Justisdepartementet har valgt å legge avgjørende vekt på Sametingets vedtak, og foreslår lokalisering til Tana.
Justisdepartementet går videre inn for Strukturutvalgets forslag om å nedlegge domstolen i Vardø og overføre kommunene til domstolen i Vadsø. Vardø sorenskriverembete er klart under den hensiktsmessige minimumsstørrelse for fremtidens domstoler. Den nye domstolen benevnes Øst-Finnmark tingrett.
Av hensyn til reisetiden og til at både Hammerfest og Alta regnes som regionsentre i Finnmark, går departementet inn for at disse embetene opprettholdes med de endringer i domssogninndelingen som følger av opprettelsen av domstolen i Indre Finnmark. Departementet går ikke inn for en overføring av Kvænangen kommune til domstolen i Alta.
Troms fylke er delt i tre domssogn: Nord-Troms herredsrett (Tromsø) og Senja (Finnsnes) og Trondenes (Harstad) sorenskriverembeter.
Strukturutvalget foreslår at Troms fylke inndeles i to domssogn, ett i nord og ett i sør. Kvænangen kommune foreslås overført til domstolen i Alta, og Bardu kommune foreslås overført til domstolen i Narvik.
Høringsinstansene har ulike syn på forslagene. Hovedargumentet mot sammenslåing er knyttet til lange reiseavstander. De kommuner som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslaget.
Senja sorenskriverembete er i en grensesone for hva som er en hensiktsmessig størrelse, men bl.a. en markert økning i reisetid for de innbyggerne som i dag sogner til Senja sorenskriverembete, tilsier likevel at denne domstolen bør opprettholdes. Det er dermed ikke aktuelt å overføre Bardu kommune til domstolen i Narvik.
Justisdepartementet vil således gå inn for å opprettholde dagens tre domstoler i Troms.
Nordland fylke er inndelt i 7 domssogn. Disse er Ofoten herredsrett (Narvik), Salten sorenskriverembete (Bodø), Vesterålen sorenskriverembete (Sortland), Lofoten sorenskriverembete (Svolvær), Rana sorenskriverembete (Mo), Alstahaug sorenskriverembete (Sandnessjøen) og Brønnøy sorenskriverembete (Brønnøysund).
Et samlet strukturutvalg har foreslått å beholde Ofoten og Salten herredsretter. Utvalget foreslår videre en sammenslåing av Lofoten og Vesterålen sorenskriver-embeter. Flertallet i utvalget vil opprettholde domstolen i Rana, men slå sammen Brønnøy og Alstahaug sorenskriverembeter og lokalisere den nye domstolen i Mosjøen. Mindretallet foreslår alle tre domstoler slått sammen, med lokalisering i Mosjøen. Det foreslås videre at kommunene Værøy og Røst overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen i Bodø og at Rødøy kommune overføres fra domstolen i Bodø til domstolen i Mo i Rana.
Det er ulike syn på forslagene blant høringsinstansene. Hovedargumentet blant de høringsinstanser som er kritiske til forslagene om sammenslåing, er knyttet til kommunikasjonsmessige vansker.
Departementet bemerker at i forhold til Strukturutvalgets forslag vil mange kommuner i Nordland som allerede i dag har lang reisetid til domstolen, få en vesentlig økning i reisetiden. Dette gjelder særlig de kommunene som i dag sogner til domstolene i Svolvær, Sortland og Brønnøysund. På den andre siden vil alle domstolene i Nordland, bortsett fra den i Bodø, få en størrelse på under fire dommerårsverk. Domstolen i Brønnøysund vil bli minst.
I en totalvurdering er Justisdepartementet kommet til at ingen av de foreslåtte sammenslåingsforslagene bør gjennomføres nå, slik at domstolstrukturen i Nordland holdes uendret i forhold til i dag. Departementet støtter imidlertid forslaget om en viss justering av domssognene ved at Rødøy kommune overføres fra domstolen i Bodø til domstolen i Mo i Rana, og at kommunene Værøy og Røst overføres fra domstolen i Svolvær til domstolen i Bodø.
Nord-Trøndelag fylke er inndelt i 3 domssogn. Disse er Namdal sorenskriverembete (Namsos), Inderøy sorenskriverembete (Steinkjer) og Stjør- og Verdal sorenskriverembete (Levanger).
Et samlet utvalg mener Nord-Trøndelag bør betjenes av to domstoler. Flertallet vil slå sammen Inderøy og Namdal sorenskriverembeter med lokalisering til Steinkjer. Stjør- og Verdal sorenskriverembete foreslås opprettholdt som det er. Mindretallet vil opprettholde en domstol i Namsos, mens Inderøy og Stjør- og Verdal sorenskriverembeter foreslås slått sammen med lokalisering i Levanger.
Det er ulike syn blant høringsinstansene. Blant de høringsinstanser som argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet til geografi og bosettingsmønster.
Ut fra de geografiske avstander i fylket, mener Justisdepartementet at det bør opprettholdes en domstol i Namsos, men at det ikke er naturlig å opprettholde domstolene både i Steinkjer og Levanger. Domstolen i Steinkjer har fått meget gode lokaler i nytt tinghus, mens domstolen i Levanger har mindre tilfredsstillende lokaler, og departementet foreslår at domstolen i Levanger nedlegges. Domstolen i Steinkjer benevnes Inn-Trøndelag tingrett.
Kommunene Stjørdal og Meråker foreslås, i likhet med forslaget om nye politidistrikter, overført til en domstol i Trondheim.
Sør-Trøndelag fylke er inndelt i 5 domssogn og 6 domstoler. Disse er Trondheim byrett, Trondheim byfogdembete, Midt-Trøndelag sorenskriverembete (Trondheim), Fosen sorenskriverembete (Brekstad), Gauldal sorenskriverembete (Melhus) og Orkdal sorenskriverembete (Orkanger).
Et samlet Strukturutvalg foreslår at Trondheim byrett og Trondheim byfogdembete slås sammen til en distriktsrett. Flertallet foreslår at resten av fylket også samles i en distriktsrett i Trondheim, mens mindretallet foreslår at resten av fylket deles inn i tre domstoler, hhv. Fosen, Orkdal og Selbu og Gauldal distriktsretter.
Det er ulike syn blant høringsinstansene. Flere kommuner og sorenskriverembeter er kritiske til flertallsforslaget om å slå sammen embetene utenom Trondheim distriktsrett, særlig som følge av lange reise-avstander.
Justisdepartementet er enig i at Trondheim byfogdembete bør slås sammen med byretten.
Mindretallets forslag vil fortsatt gi domstoler i Fosen og i Orkdal under den ønskede størrelsen. Det er først og fremst de kommunene som sogner til domstolen i Fosen som vil få uheldig økning i reisetiden hvis domstolen nedlegges. Justisdepartementet går inn for at domstolen på Fosen opprettholdes og at de øvrige kommuner i fylket samles i en ny domstol i Trondheim.
Nord-Trøndelag-kommunene Stjørdal og Meråker overføres til den nye Sør-Trøndelag tingrett i Trondheim, og Rissa kommune, som i dag sogner til Midt-Trøndelag sorenskriverembete i Trondheim, overføres til domstolen på Fosen.
Kommunene Røros og Holtålen ligger betydelig nærmere Nord-Østerdal sorenskriverembete på Tynset enn Trondheim, og hvis de ønsker det, bør de kunne sogne til domstolen der. Departementet vil likevel ikke i utgangspunktet gå inn for en slik løsning, idet det antas at den regionale tilhørigheten oppleves som sterkere til Trondheim enn til Tynset.
Møre og Romsdal fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse er Nordmøre herredsrett (Kristiansund), Romsdal sorenskriverembete (Molde), Sunnmøre sorenskriverembete (Ålesund) og Søre Sunnmøre sorenskriver-embete (Volda).
Et samlet utvalg ønsker at de to nordligste domstolene i fylket i Kristiansund og Molde opprettholdes. Et flertall i utvalget foreslår sammenslåinger slik at det blir totalt 3 domstoler i fylket; en i Ålesund, en i Molde og en i Kristiansund. Begge mindretallsforslagene foreslår at dagens 4 domstoler opprettholdes. I det ene alternativet videreføres dagens inndeling, mens det andre forslaget innebærer at 4 kommuner i Sogn og Fjordane fylke legges til domstolen i Volda.
Det er ulike syn på forslagene blant høringsinstansene. Hovedargumentet mot sammenslåing er knyttet til reiseavstander og kommunikasjonsmessige forhold.
Departementet viser til at Søre Sunnmøre sorenskriverembete i Volda i dag er blant landets minste domstoler. Et argument for å opprettholde domstolen er imidlertid økningen i reisetid for Volda, Ørsta, Vanylven og Herøy kommuner. Departementet legger også vekt på at Volda i et regionsperspektiv er et naturlig lokaliseringsvalg for en domstol, og går inn for at domstolen i Volda bør opprettholdes. Størrelsen på domstolen økes noe ved at den tilføres kommunene Selje, Vågsøy og Eid, som i dag sogner til Nordfjord sorenskriverembete.
Videre foreslås at kommunene Eide og Gjemnes, som i dag sogner til domstolen i Kristiansund, overføres til domstolen i Molde. Hvis de to kommunene skulle ønske fortsatt tilhørighet til domstolen i Kristiansund, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Departementet foreslår etter dette at man opprettholder de 4 domstolene i fylket.
Sogn og Fjordane fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse er Nordfjord sorenskriverembete (Nordfjordeid), Sunnfjord sorenskriverembete (Førde), Ytre Sogn sorenskriverembete (Høyanger) og Indre Sogn sorenskriverembete (Sogndal).
Flertallet i utvalget går inn for to domstoler i fylket. Nordfjord og Sunnfjord sorenskriverembeter foreslås sammenslått, og lokalisert i Førde. Ytre Sogn og Indre Sogn sorenskriverembeter foreslås sammenslått, og lokalisert til Sogndal. Et eget mindretall foreslår for øvrig at kommunene Selje, Vågsøy, Eid og Hornindal overføres fra Nordfjord sorenskriverembete til domstolen i Volda.
Et mindretall fremmer forslag om tre domstoler i fylket. Nordfjord sorenskriverembete opprettholdes som i dag i Nordfjordeid, mens kommunene som sogner til Ytre Sogn sorenskriverembete deles mellom ny Firda distriktsrett, lokalisert til Førde og Sogn distriktsrett, lokalisert til Sogndal.
Det er ulike syn på forslagene blant høringsinstansene. Blant høringsinstansene som argumenterer mot sammenslåinger, er hovedargumentet knyttet til kommunikasjonsmessige forhold.
Det er etter departementets mening kun Strukturutvalgets flertallsforslag som gir en noenlunde hensiktsmessig struktur med hensyn til domstolenes størrelse. Lokalisering i Førde og i Sogndal vil gi minst økning i reisetiden totalt sett, og departementet går inn for 2 domstoler i fylket med denne lokalisering. Kommunene Selje, Vågsøy og Eid overføres til domstolen i Volda. Departementet mener imidlertid at Hornindal kommune må sogne til domstolen i Førde fordi den utgjør ett lensmannsdistrikt sammen med Stryn.
Av hensyn til reisetiden mener departementet for øvrig at kommunene Solund, Hyllestad og Høyanger bør overføres til domstolen i Førde og ikke til Sogndal. Gulen kommune foreslås overført til Nordhordland tingrett i Bergen. Hvis Gulen skulle ønske tilhørighet til Førde eller Sogndal, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette. Både domstolen i Førde og i Sogndal kan under tvil videreføres i eksisterende lokaler.
Hordaland fylke er inndelt i 6 domssogn og 7 domstoler. Disse er Bergen byrett, Bergen byfogdembete, Nordhordland sorenskriverembete (Bergen), Midhordland sorenskriverembete (Bergen), Sunnhordland sorenskriverembete (Stord), Voss sorenskriverembete og Hardanger sorenskriverembete (Lofthus).
Strukturutvalget deler Hordaland fylke inn i tre regioner, Bergen by, de ytre områder og de indre områder. Det er fremlagt forslag om tre domstoler basert på disse tre regionene der to er lokalisert til Bergen og en i Odda. I tillegg foreslår utvalget at seks kommuner som i dag sogner til Sunnhordland sorenskriverembete (Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo) overføres til domstolen i Haugesund.
Det er ulike syn på forslaget blant høringsinstansene.
Departementet går inn for at Bergen byfogdembete slås sammen med Bergen byrett. Det vises videre til at Nordhordland og Midhordland sorenskriverembeter begge er lokalisert i samme by, og departementet kan ikke se vesentlige argumenter mot at også disse to domstolene slås sammen.
Justisdepartementet mener det er naturlig at det opprettholdes en domstol på Stord. De ni Sunnhordlandkommunene har også fremholdt at alle går klart inn for en fortsatt tilhørighet til Sunnhordlandsregionen fremfor en overføring til Haugesund.
Departementet går heller ikke inn for Strukturutvalgets forslag om å etablere en ny domstol i Odda. Man vil få lang reisetid til denne domstolen, og de fleste kommuner som er foreslått lagt til domssognet har ingen funksjonell tilknytning til Odda.
Voss og Hardanger sorenskriverembeter er så små at de ikke begge kan opprettholdes når tinglysingsoppgavene tas ut av domstolene. Under tvil har departementet kommet til at Lofthus i Ullensvang velges som lokaliseringssted for en sammenslått domstol. Domstolen på Lofthus videreføres i eksisterende lokaler. Granvin og Ulvik, som i dag sogner til domstolen i Voss, overføres domstolen i Lofthus, mens Voss kommune foreslås overført til domstolen i Bergen.
Videre foreslår departementet at Austevoll kommune, som i dag sogner til Midhordland sorenskriverembete i Bergen, overføres til domstolen på Stord. Hvis Austevoll heller skulle ønske tilhørighet til Bergen, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
Rogaland fylke er inndelt i 7 domssogn og 8 domstoler. Disse er Stavanger byrett, Stavanger byfogdembete, Ryfylke sorenskriverembete (Stavanger), Karmsund sorenskriverembete (Haugesund), Haugesund sorenskriverembete, Sandnes sorenskriverembete, Jæren sorenskriverembete (Bryne) og Dalane sorenskriverembete (Egersund).
Strukturutvalget foreslår at det opprettes tre distriktsretter til å betjene Rogaland fylke, lokalisert til Haugesund, Stavanger og Sandnes. Kommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo foreslås overført fra Hordaland fylke til domstolen i Haugesund.
Blant høringsinstansene er det ulike syn på forslagene.
Departementet viser til at tinglysingsoppgavene foreslås tatt ut av domstolene og går inn for at Stavanger byfogdembete slås sammen med Stavanger byrett. Ryfylke sorenskriverembete er lokalisert i tinghuset i Stavanger og departementet er enig med utvalget i at også sorenskriverembetet slås sammen med byfogd-embetet og byretten. Også i Haugesund foreslås Haugesund og Karmsund sorenskriverembeter, som begge er lokalisert i Haugesund, slått sammen.
De kommunene som hører til Jæren sorenskriverembete har i dag en funksjonell tilknytning til Stavanger/Sandnes. Domstolen har selv støttet en sammenslåing med Sandnes, med lokalisering til Bryne. Dette er imidlertid en løsning som departementet finner unaturlig i forhold til pendlingsmønster og funksjonell tilknytning. Departementet er derfor enig med Strukturutvalget i at domstolen bør lokaliseres til Sandnes.
Etter Justisdepartementets vurdering bør imidlertid domstolen i Egersund opprettholdes. Det er de kommunene som i dag sogner til denne domstolen som vil få lengst økning i reisetiden i fylket, hvis domstolen nedlegges. Hå kommune, som i dag sogner til domstolen på Bryne overføres dit. De nåværende lokalene i Sandnes vil fortsatt kunne benyttes med visse ombygginger.
Justisdepartementet går for øvrig ikke inn for Strukturutvalgets forslag om at Hordalandkommunene Etne, Ølen, Sveio, Stord, Fitjar og Bømlo overføres domstolen i Haugesund.
Vest-Agder fylke er inndelt i 4 domssogn. Disse er Kristiansand byrett, Flekkefjord sorenskriverembete, Mandal sorenskriverembete og Lyngdal sorenskriver-embete (Farsund).
Strukturutvalget foreslår at Kristiansand byrett opprettholdes, men skifter navn til Midt-Agder distriktsrett. Utvalget mener at både folketall og landareal tilsier at resten av Vest-Agder samles i ett embete, og foreslår lokalisering til Farsund.
Forslaget møter motstand fra flere høringsinstanser. Det argumenteres bl.a. med kommunikasjonsmessige vansker.
Hensynet til domstolenes fremtidige størrelse tilsier etter Justisdepartementets vurdering en reduksjon av antall domstoler i Vest-Agder fra fire til to. Det er åpenbart at domstolen i Kristiansand må opprettholdes. Departementet har for den andre domstolen særlig vurdert Farsund og Mandal som aktuell lokalisering. Mandal er et viktigere regionsenter enn Farsund, men lokalisering til Farsund gir kortere gjennomsnittlig reisetid for domssognet og rimeligere lokalkostnader. Departementet går derfor inn for Strukturutvalgets forslag om Farsund, men med en noe annen domssogninndeling. De kommunene som i dag sogner til domstolen i Mandal bør pga. reisetiden heller sogne til domstolen i Kristiansand. Sirdal kommune foreslås lagt til domstolen i Farsund. Hvis Sirdal heller skulle ønske tilhørighet til Egersund, vil departementet imidlertid legge vesentlig vekt på dette.
For øvrig flyttes kommunene Lillesand og Birkenes, som nå sogner til domstolen i Grimstad, til domstolen i Kristiansand.
Aust-Agder fylke er inndelt i 3 domssogn. Disse er Sand sorenskriverembete (Grimstad), Nedenes sorenskriverembete (Arendal) og Holt sorenskriverembete (Tvedestrand).
Strukturutvalget foreslår de eksisterende tre domstoler slått sammen til én distriktsrett, plassert i Arendal. De to Telemarkskommunene Fyresdal og Nissedal foreslås overført til nye Aust-Agder distriktsrett.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Ut fra hensyn til domstolenes fremtidige størrelse mener departementet at Sand og Holt sorenskriverembeter bør sammenslås med Nedenes i Arendal. Justisdepartementet går derfor inn for Strukturutvalgets forslag, men foreslår ikke en overføring av Nissedal og Fyresdal kommuner fra Telemark til Aust-Agder. Departementet går imidlertid inn for at kommunene Lillesand og Birkenes overføres fra Aust-Agder til domstolen i Kristiansand.
Telemark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Skien og Porsgrunn byrett (Skien), Kragerø sorenskriverembete, Tinn og Hjartdal sorenskriverembete (Notodden), Vest-Telemark sorenskriverembete (Kviteseid) og Nedre Telemark sorenskriverembete (Gvarv).
Utvalget foreslår at det opprettes to distriktsretter i Telemark, lokalisert til hhv. Skien og Notodden. Videre foreslås kommunene Nissedal og Fyresdal overført domstolen i Arendal.
De kommunene hvor domstolene er lokalisert i dag, er gjennomgående negative til sammenslåingsforslag som medfører flytting av domstolen. Det er ellers ulike syn på forslaget blant høringsinstansene.
Det at fire av fem domstoler i Telemark er blant landets aller minste, tilsier etter Justisdepartementets vurdering at det bør gjennomføres en reduksjon i antallet domstoler. I et regionsperpektiv mener departementet at det i hvert fall er naturlig å opprettholde domstolene i Skien og Notodden. Disse benevnes hhv. Grenland og Aust-Telemark tingretter. En nedleggelse av domstolen på Kviteseid vil medføre en betydelig økning i reisetiden for de berørte kommuner, og under tvil er departementet kommet til at domstolen i Kviteseid bør videreføres og benevnes Vest-Telemark tingrett.
Domstolen på Gvarv nedlegges og de berørte kommuner overføres til domstolene på Notodden og i Skien.
Vestfold fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Tønsberg byrett samt Larvik, Sandefjord, Horten og Holmestrand sorenskriverembeter.
Et samlet utvalg foreslår en sammenslåing av Larvik og Sandefjord sorenskriverembeter med lokalisering til Larvik. Flertallet i utvalget foreslår at det opprettes to domstoler for resten av fylket, i henholdsvis Tønsberg og Horten. Mindretallet ønsker totalt to domstoler i fylket, i henholdsvis Larvik og Tønsberg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene.
Justisdepartementet finner det naturlig å opprettholde domstolen i Tønsberg, som fremstår som den viktigste senterkommunen i fylket. Domstolen benevnes Midtre Vestfold tingrett. Departementet går videre inn for en sammenslåing mellom domstolene i Holmestrand og Horten og mellom domstolene i Sandefjord og Larvik.
Når det gjelder lokalisering av en sammenslått domstol nord i fylket, må Horten regnes som en noe mer betydningsfull senterkommune enn Holmestrand. For lokalisering til Horten taler også at kommunene Svelvik og Sande foreslås overført til domstolen i Drammen. Det må påregnes en mindre ombygging eller utvidelse av lokalene i Horten, og det bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt. Domstolen benevnes Nordre Vestfold tingrett.
Når det gjelder lokalisering av en sammenslått domstol sør i fylket, har departementet vært i tvil med hensyn til valget mellom Larvik og Sandefjord. Hvis den sammenslåtte domstolen lokaliseres i Sandefjord, vil det være mulig å gjennomføre sammenslåingen med en utvidelse av de eksisterende lokalene, og departementet har derfor valgt å foreslå Sandefjord som sete for en sammenslått domstol. Domstolen benevnes Søndre Vestfold tingrett.
Buskerud fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Drammen byrett, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriver-embete (Hokksund), Hallingdal sorenskriverembete (Nesbyen), Ringerike sorenskriverembete ( Hønefoss) og Kongsberg sorenskriverembete.
Strukturutvalget har foreslått at fylket betjenes av tre domstoler, lokalisert til hhv. Drammen, Hønefoss og Kongsberg, og at Jevnaker kommune overføres fra Oppland fylke til domstolen på Hønefoss.
Det er ulike syn på forslaget blant høringsinstansene. Argumenter mot sammenslåing er blant annet lengre reiseavstand.
Domstolen i Drammen vil få en størrelse og plassering som er avpasset den region som skal betjenes når tinglysingen tas ut, og videreføres i eksisterende lokaler. Departementet går ut fra en helhetsvurdering inn for at også domstolen på Nesbyen opprettholdes, selv om den får en mindre størrelse og bemanning enn det som ut fra faglige og administrative hensyn finnes hensiktsmessig.
En deling av domstolen på Hokksund mellom domstolene i Drammen, Kongsberg og Hønefoss vil gi en bedret tilgjengelighet for store deler av publikum og en mer hensiktsmessig størrelse. Nedre Eiker kommune overføres til domstolen i Drammen. Øvre Eiker kommune overføres til domstolen på Kongsberg som på sin side avgir Nore og Uvdal kommune til domstolen på Nesbyen. Kommunene Sigdal og Modum overføres fra domstolen på Hokksund til domstolen på Hønefoss.
For øvrig overføres Svelvik kommune til domstolen i Drammen, og Jevnaker kommune, som i dag sogner til domstolen på Brandbu, overføres domstolen på Hønefoss.
Departementet foreslår etter dette at fylket betjenes av fire domstoler lokalisert til Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Nesbyen.
Akershus fylke er inndelt i 6 domssogn. Disse er Asker og Bærum herredsrett (Sandvika), Indre Follo herredsrett (Ski), Ytre Follo herredsrett (Drøbak), Nedre Romerike herredsrett (Lillestrøm), Nes sorenskriverembete (Sørumsand) og Eidsvoll sorenskriver-embete.
Strukturutvalget foreslår at Asker og Bærum herredsrett forblir uendret. Videre foreslås en sammenslåing av domstolene i Indre og Ytre Follo til Follo distriktsrett. Et flertall vil flytte Vestby kommune fra Follo til domstolen i Moss. Videre mener Strukturutvalget at Romeriksregionen bør deles inn i to domstoler. Forslaget går ut på at Nedre Romerike herredsrett opprettholdes på Lillestrøm. Nes og Eidsvoll sorenskriverembeter slås sammen til Øvre Romerike distriktsrett lokalisert til Jessheim. Lunner kommune foreslås overført hit fra Hadeland og Land sorenskriverembete.
Berørte parter er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler. I hovedsak blir det argumentert med at inndeling av domssogn bryter med fylkesadministrative grenser og med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre. Det er for øvrig ulike syn på forslagene.
Departementet støtter utvalgets forslag til en samlet domstol i Follo. Vestby kommune beholdes i domssognet. Det må leies nye lokaler på Ski til den sammenslåtte domstolen.
Strukturutvalget har foreslått å flytte domstolen på Eidsvoll til Jessheim. Departementet kan ikke se at det er tilstrekkelig med fordeler knyttet til dette, og foreslår å opprettholde dagens lokalisering. Det bør gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.
Nes sorenskriverembete på Sørumsand vil få en bemanning som ligger under det departementet anser som hensiktsmessig. Kommunene i domssognet foreslås delt mellom domstolene på Eidsvoll og Lillestrøm.
Det foreslås ingen endringer for Asker og Bærum herredsrett.
Østfold fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Moss byrett, Fredrikstad byrett, Sarpsborg byrett, Heggen og Frøland sorenskriverembete (Mysen) og Halden sorenskriverembete.
Flertallet i Strukturutvalget foreslår at Østfold inndeles i fire domssogn. Dette forslaget opprettholder i hovedsak dagens struktur, dog slik at Halden sorenskriverembete slås sammen med domstolen i Sarpsborg og lokaliseres til Sarpsborg. Ellers foretas det mindre justeringer. Mindretallet foreslår at fylket deles inn i tre domssogn med lokalisering til hhv. Moss, Fredrikstad og Sarpsborg.
Det er ulike syn blant høringsinstansene. Flere av domstolene har innvendinger mot forslag til inndeling av domssogn som bryter med regionale kommunikasjons- og samarbeidsmønstre.
Justisdepartementet vil gå inn for Strukturutvalgets flertallsforslag om fire domstoler i Østfold med lokalisering i Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen, men med visse endringer i domssogninndelingen. Det foreslås at Hobøl kommune overføres fra domstolen i Moss til domstolen i Mysen. Videre foreslås at kommunene Rakkestad og Aremark overføres domstolen i Sarpsborg fremfor den i Mysen.
Oppland fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Hadeland og Land sorenskriverembete (Brandbu), Valdres sorenskriverembete (Fagernes), Toten sorenskriverembete (Gjøvik), Sør-Gudbrandsdal sorenskriver-embete (Lillehammer) og Nord-Gudbrandsdal sorenskriverembete (Vågå).
Strukturutvalget foreslår at Oppland deles i to store domssogn, Gudbrandsdal distriktsrett på Lillehammer og Vest-Oppland distriktsrett på Gjøvik. Kommunene Jevnaker og Lunner er foreslått overført til henholdsvis domstolen i Hønefoss og Øvre Romerike distriktsrett i Akershus fylke.
Mange av de som blir direkte berørt, er kritiske til forslagene om sammenslåing av domstoler. Det er ellers ulike syn på forslaget.
Bl.a. hensynet til publikum og den naturlige regionale tilhørigheten gjør at departementet går inn for å opprettholde sorenskriverembetene i Vågå og på Fagernes. Begge domstolene må imidlertid overbemannes for å oppnå en minimumsbemanning på 2 dommerårsverk og 2 funksjonærårsverk.
Departementet går inn for å legge ned domstolen på Brandbu. Kommunene deles slik at Jevnaker overføres til domstolen på Hønefoss, og øvrige kommuner overføres til domstolen på Gjøvik.
Departementet går etter dette inn for fire domstoler i fylket lokalisert til Gjøvik, Lillehammer, Vågå og Fagernes.
Hedmark fylke er inndelt i 5 domssogn. Disse er Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger), Solør sorenskriverembete (Flisa), Hedmarken sorenskriver-embete (Hamar), Sør-Østerdal sorenskriverembete (Elverum) og Nord-Østerdal sorenskriverembete (Tynset).
Utvalget foreslår at Hedmarken sorenskriverembete opprettholdes med en navneendring til Hamar distriktsrett. Domstolen på Tynset er foreslått sammenslått med domstolen på Elverum med tillegg av kommunen Våler (fra Solør sorenskriverembete), og lokalisert til Elverum. Vinger og Odal sorenskriverembete (Kongsvinger) videreføres med tillegg av kommunene Grue og Åsnes (fra Solør sorenskriverembete).
Mange av de som blir direkte berørt, er kritiske til forslagene om sammenslåing. Det er ellers ulike syn på forslagene.
Departementet er enig i at domstolen på Hamar har en hensiktsmessig størrelse og bør opprettholdes med uendret domssogn, men går imidlertid inn for at navnet på domstolen skal være Hedemarken. Departementet går også inn for at domstolen på Elverum opprettholdes som Sør-Østerdal tingrett.
Departementet vil bl.a. ut fra en vurdering av størrelsen på domstolen foreslå Solør sorenskriverembete nedlagt, men mener at Åsnes kommune bør overføres til domstolen på Elverum i stedet for til Kongsvinger.
Domstolen på Kongsvinger foreslås opprettholdt som Glåmdal tingrett. Domstolen videreføres under tvil i eksisterende lokaler, men det må gjøres noe med lokalsituasjonen på lengre sikt.
Ut fra en helhetsvurdering er departementet kommet til at domstolen på Tynset bør beholdes selv om det innebærer at den må overbemannes for å nå opp til minstestørrelsen. Hvis Holtålen og Røros overføres til en domstol på Tynset, vil domstolen få en mer hensiktsmessig størrelse. Departementet vil imidlertid legge vesentlig vekt på om disse to kommunene skulle ønske en overføring til domstolen på Tynset.
Justisdepartementet vil således gå inn for fire domstoler i fylket lokalisert til Hamar, Elverum, Kongsvinger og Tynset.
For de fylker som ikke omtales spesielt nedenfor, slutter komiteen seg til det fremlagte forslaget fra Regjeringen.
Komiteen vil understreke at dersom grensene for enkelte domstolsdistrikter eller lokaliseringen av enkelte domstoler skulle vise seg å være uhensiktsmessige i forhold til de nye politidistriktene, må departementet påse at det foretas nødvendige justeringer i løpet av de nærmeste årene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil beholde flere domstoler. For sterk sentralisering vil bl.a. ha praktiske og økonomiske ringvirkninger for det lokale næringsliv. Terskelen for rådgivning blir høyere når brukeren må reise langt. Det blir lengre reise for påtalemyndighet og advokater med tilhørende høyere kostnader. Det blir høyere kostnader for publikum, og det vil på sikt føre til at lokalsamfunnet svekkes. Disse medlemmer er bekymret for effekten av at advokater flytter dit domstolene ligger, da de er avhengige av de offentlige oppdrag for å ha et tilstrekkelig næringsgrunnlag. Advokater i nærmiljøet er positivt for rettssikkerheten da publikum lettere tar kontakt for å få råd og hjelp. Advokatenes lokalkunnskap er i tillegg en styrke for å yte adekvat hjelp til sine kunder.
Disse medlemmer foreslår å opprettholde domstolene i følgende domssogn:
– Orkdal (Orkanger)
– Nordfjord (Nordfjordeid)
– Voss
– Jæren (Bryne)
– Kragerø
– Halden
– Hadeland og Land (Brandbu).
Komiteen viser til at et flertall i komiteen i tilknytning til behandlingen av St.meld. nr. 22 (2000-2001) Politireform 2000, går inn for at kommunene Stjørdal og Meråker skal tilhøre Nord-Trøndelag politidistrikt. Komiteen ber etter dette departementet vurdere den fremtidig tilhørighet hva angår domstolsdistrikt for disse kommunene - domstolen i Steinkjer eller domstolen i Trondheim.
Komiteen går inn for at Vestnes kommune bør overføres fra domstolen i Molde til domstolen i Ålesund for å få best samsvar med politidistriktsinndelingen.
Som en konsekvens av den endring komiteen foreslår i Sogn og Fjordane (se nedenfor), og av hensyn til politidistriktsinndelingen, ber komiteen departementet i samarbeid med Vanylven kommune vurdere om denne kommunen bør legges til domstolen i Volda eller domstolen i Førde.
Komiteen anbefaler at kommunene Selje, Vågsøy og Eid som i meldingen er foreslått lagt til domstolen i Volda, selv får velge om de ønsker å legges til domstolen i Førde eller domstolen i Volda.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, har registrert Hå og Jær-kommunenes ønske om å tilhøre samme domstol. Flertallet vil på bakgrunn av dette anbefale at Hå kommune selv bør få velge om kommunen skal høre til domstolen i Sandnes eller domstolen Egersund.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til at domstolen på Bryne oppfyller alle de kriterier som departementet har satt for en effektiv og funksjonell domstol. Den har den rette størrelsen og er plassert i regionsenteret i et sterkt vekstområde. Domstolen holder til i et nybygg som ble tatt i bruk for få år siden. Den har tre moderne og hensiktsmessige rettslokaler. Lensmannsetaten holder til i første etasje i samme bygning. For disse medlemmer virker det meningsløst å nedlegge en slik domstol.
Disse medlemmer mener samtidig at en opprettholdelse av domstolen på Bryne nødvendigvis må føre til at domstolen i Egersund nedlegges, slik at det ikke blir flere domstoler i Norge enn det departementet foreslår. Dersom domstolen i Egersund likevel blir opprettholdt finner disse medlemmer det naturlig at Hå legges inn under domstolen på Bryne, mens Sirdal plasseres under domstolen i Egersund.
Dersom domstolen på Bryne blir nedlagt, mener disse medlemmer at Hå kommune skal velge hvilken domstol den skal tilhøre.
Komiteen viser til at Sirdal kommune iht. formannskapsvedtak i kommunen ønsker å knyttes til domstolen i Egersund i stedet for domstolen i Farsund som foreslått i meldingen. Komiteen ber departementet legge kommunens ønske til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet, støtter departementets forslag til lokalisering av domstoler i Vest-Agder.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet har merket seg innspill fra politiet i Vest-Agder om at reisetid til domstolen i Farsund anses problematisk, og at det er et ønske om å få vurdert domstol i Lyngdal som alternativ.
Disse medlemmer konstaterer at en domstol i Lyngdal ikke finnes i dag, og at domstolen inntil videre i alle fall lokaliseres til Farsund. Disse medlemmer ber departementet vurdere utviklingen i reisetid for politiet etter hvert som politi- og domstolsreformen iverksettes, og om nødvendig foreslå eventuelle endringer etter en evalueringsperiode.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representanten Jørn L. Stang viser til forslagene om at sorenskriverembetene i Flekkefjord og Lyngdal skal slås sammen, med kontorsted Farsund. Mandal sorenskriverembete foreslås slått sammen med Kristiansand byrett.
Disse medlemmer er av den oppfatning at Farsund er valgt ut fra "økonomiske årsaker". En eventuell innsparing ved bruk av nåværende lokaler vil sannsynlig være av kortsiktig art. Politiet vil ut fra den foreslåtte løsning bli påført økte transportkostnader som det ikke er omtalt hvordan skal inndekkes i noen av meldingene.
Disse medlemmer vil foreslå at en samlet ny tingrett bør bestå av domstolene i Mandal, Farsund og Flekkefjord. Domstolen bør plasseres i Lyngdal som er det naturlige geografiske midtpunkt.
Komiteen går inn for at Seljord kommune knyttes til domstolen på Kviteseid i stedet for domstolen på Notodden i tråd med kommunens egne ønsker. Komiteen ber departementet legge dette til grunn ved gjennomføringen av distriktsinndelingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, har vært i tvil om plasseringen av domstolen sør i fylket, bl.a. på grunn av den korte avstanden mellom domstolene i Hokksund og Kongsberg, og fordi Hokksund har en av landets beste domstolslokaliteter. Flertallet har etter dette kommet fram til at domstolen bør ligge i Hokksund. Distriktsinndelingen beholdes som foreslått, bortsett fra at Nedre Eiker kommune bør vurderes overført fra domstolen i Drammen til domstolen i Hokksund slik ordningen er i dag.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Kongsberg sorenskriverembete er et av landets mest effektive. Strukturutvalget (NOU 1999:22) så da heller ingen grunn til å legge ned dette embetet, og så seint som i 1998 var også Justisdepartementet helt klare på at Kongsberg sorenskriverembete skal opprettholdes.
Dette medlem mener at byer på størrelse med Kongsberg bør ha en egen domstol, og går derfor inn for at Kongsberg sorenskriverembete opprettholdes.
Komiteen mener etter en samlet vurdering at domstolen i Halden bør opprettholdes. For å få samsvar med politidistriktsinndelingen, går komiteen inn for at kommunene Marker og Rømskog som i dag hører til domstolen i Mysen, overføres til domstolen i Halden.
Komiteen viser til at domstolen i Halden har utviklet og opparbeidet en spesiell kompetanse vedrørende grensesaker på grunn av sin nærhet og tilknytning til grenseovergangene ved Svinesund og Ørje. Denne spesialkompetansen vil best kunne ivaretas og utnyttes dersom en opprettholder domstolen i Halden.
Komiteens medlem, representanten Jørn L. Stang, vil bemerke at St.meld. nr. 23 (2000-2001) synes å ta utgangspunkt i en tese om at større domstoler er mer effektive enn mindre domstoler. Halden bør ikke som den eneste byen i Østfold fratas domstolen med de konsekvenser det medfører for Norges mest fremtredende grenseby. I den forbindelse må det også fremheves at domstolen i Halden er blant de mest effektive i fylket. Dersom oppgavene skal overtas av Sarpsborg vil det kreve ytterligere plassbehov i Sarpsborg med påfølgende utgifter.
Dette medlem vil derfor foreslå at grensebyen Halden får opprettholdt domstolen på bakgrunn av grensekriminalitet mv.