Formålet med meldingen er å gi Stortinget anledning til å drøfte prinsipielle spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes arbeidsområde og organisasjon m.m. Justisdepartementet mener hensynet til gode rammebetingelser for den dømmende virksomhet må være en avgjørende premiss for den fremtidige domstolstrukturen.

Meldingen vurderer også hvorvidt forvaltningspregede oppgaver, bl.a. tinglysingsoppgavene, fortsatt bør høre inn under domstolenes ansvarsområde. Justisdepartementet mener tinglysingsoppgavene bør tas ut av domstolene, og at Statens Kartverk er best egnet til å ivareta disse oppgavene i fremtiden, og at det vil være hensiktsmessig å overføre tinglysingsoppgavene fra førsteinstansdomstolene til fylkesvise enheter. Neste fase kan være overgang til et begrenset antall regionale enheter, eller en fullstendig sentralisering.

I meldingen drøftes også domstolenes oppgaver innenfor skiftebehandling, namsrett, notarialforretninger, vigsler/partnerskap med mer. Justisdepartementet mener disse oppgavene i hovedsak fortsatt bør høre inn under domstolene. Departementet vil komme tilbake til organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet, dvs. oppgaver tillagt for eksempel forliksrådene og namsmenn.

Justisdepartementet foreslår ingen endringer i ordningen med særdomstoler, men legger samtidig til grunn at det ikke uten helt spesielle grunner skal opprettes nye særdomstoler. Det foreslås heller ikke endringer som berører de domstollignende forvaltningsorganene. Domstoler som ikke har full fagkrets betegnes spesialdomstoler. Justisdepartementet mener i utgangspunktet at ordningen med spesialdomstoler bør avvikles. Staten har verneting i Oslo. Justisdepartementet mener i utgangspunktet at saker om offentligrettslige forhold bør kunne reises ved saksøkers alminnelige verneting.

Justisdepartementet foreslår at domstoler i førsteinstans gis betegnelsen "tingrett". Domstollederen betegnes «sorenskriver», og de øvrige dommerne betegnes "tingrettsdommer".

Departementet mener det vil være formålstjenlig å etablere større, kollegiale domstolenheter, og at domstolene i første instans helst bør ha en størrelse på minimum fire dommerårsverk. Av hensyn til geografisk avstand, må man i noen tilfeller opprettholde mindre domstoler, men en domstol bør ikke ha en bemanning på under to dommerårsverk og to funksjonær-årsverk.

Dagens domstolstruktur består av 87 domssogn med 92 førsteinstansdomstoler. I Justisdepartementets forslag til fremtidig domstolstruktur er antall domssogn redusert til 63 og antall førsteinstansdomstoler redusert til 65. Justisdepartementet mener det er lite hensiktsmessig på dette tidspunkt å angi eksakt tidsplan for når den enkelte sammenslåing bør finne sted.

Justisdepartementet foreslår at det opprettes en domstol i Indre Finnmark som skal betjene de fem kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana.

Omleggingen av tinglysingen vil kreve engangsinvesteringer på ca. 30 mill. kroner, og strukturendringene vil medføre et behov for engangsinvesteringer og omstillingskostnader på ca. 24 mill. kroner. Når omstruktureringen er gjennomført, vil imidlertid driftsutgiftene reduseres vesentlig, spesielt innenfor tinglysingen.

Et utvalg ble i 1997 nedsatt for å utrede spørsmål knyttet til førsteinstansdomstolenes organisasjon og saksportefølje (Strukturutvalget), jf. NOU 1999:22 Domstolene i første instans. Organiseringen av første­instansdomstolene i Oslo ble ikke behandlet av Strukturutvalget, og vil heller ikke bli behandlet i denne meldingen, men vil bli undergitt en egen gjennomgang senere.