Før de konkrete tiltak presenteres (kapittel 5), redegjøres det i meldingen pkt. 4 for en del grunnleggende premisser og forutsetninger som departementet mener bør være på plass under omstilling av politi- og lensmannsetaten. Forutsetninger for ønskede resultater er en god og samlende organisasjonskultur og ansvarlige ledere må pekes ut til å lede omstillingsarbeidet. Organisatoriske endringer må iverksettes med stor grad av delegert gjennomføringsansvar. De ansatte bør spille en viktig rolle under iverksettingen av omstillingsprosesser.

Departementet har som en viktig forutsetning for de strukturelle endringsforslagene at de ikke skal svekke nærvær og tilgjengelighet. Politiet vil bli å finne på minst like mange steder som i dag. Departementet forutsetter ytterligere økt delegasjon av ansvar til distriktene, og at frigjorte ressurser blir omdisponert til publikumsrettet, forebyggende og kriminalitetsbekjem­­­pen­de ­tjeneste.

Politimesteren skal være øverste administrative leder for et politidistrikt og øverste ansvarlige for den påtalemessige tjenesteutøvelsen.

Politimesterens særegne og "personifiserte" rolle er av mange sett på som svært viktig for å oppnå den ønskede nærhet mellom leder, medarbeider og publikum. Det at politimesteren befinner seg litt lenger unna behøver etter departementets syn ikke å påvirke den politioperative og publikumsrettede tjenesteutførelsen i uheldig retning.

Departementet og riksadvokaten er enige om at gode resultater over tid i straffesaksbehandlingen er avhengig av to faktorer; en politimester som er engasjert i straffesaksbehandlingen og et velfungerende integrert påtaleledd. Juristene i et politidistrikt må som utgangspunkt være plassert der sakene er, dvs. på samme sted(er) som de største etterforskingsavdelingen(e) er lokalisert. Det er påkrevd at politimesteren selv deltar aktivt på overordnet nivå, og det må være tilstrekkelig nærhet mellom den saksansvarlige politijurist og den nærmeste overordnede i påtalemyndigheten.

Etter departementets oppfatning vil større påtaleenheter i politidistriktene gi mindre sårbarhet og bedre mulighet til fleksibel ressursutnyttelse.

Departementet vil arbeide for at politimesterrollen blir videreutviklet og bedre tilpasset politireformens krav og forutsetninger til lederskap. Det vil blant annet innebære økt bruk av delegerte påtalefunksjoner og mindre bruk av andre personavhengige lederfunksjoner. Evalueringer viser at ledergruppene i mange politidistrikt oppleves som svært (for) store, og med en for uensartet sammensetning. Enkelte politidistrikt har funnet det hensiktsmessig å legge opp til interne regionordninger.

Departementet legger til grunn at den sentrale politiledelsen og politidistriktene må gå gjennom dagens driftsenhetsstruktur, og i en del tilfeller komme fram til nye, alternative distriktsinterne organisasjonsmodeller. Driftsenheten er en styringsenhet som skal omfatte ett eller flere tjenestesteder hvor lederen har en ressursmessig og administrativ samordningsfunksjon, direkte underlagt politimesteren. Det forutsettes at antallet tjenestesteder opprettholdes. De service- og tjenesteoppgavene som utføres i dag ved driftsenhetene, bør i enda større utstrekning ivaretas av sivilt personell og bli mer tilgjengelig. Departementet ser det som naturlig å vurdere politiets delaktighet i kommunale eller statlige servicekontorer, eventuelt opprettelse av mindre tjenestesteder eller kontaktpunkter på andre steder enn der kontorlokalitetene i dag befinner seg. Departementet forutsetter økt delegasjon fra den sentrale politiledelsen til de ulike styringsnivåene i etaten.

Statskonsult har utarbeidet en rapport som vurderer resultatene av organisasjonsendringen som ble foretatt i 1994. Statskonsults anbefaling av tiltak for å oppnå en mer effektiv ressursutnyttelse var å slå sammen politidistrikter, men at antall driftsenheter forblir uforandret. Det burde dessuten foretas en grundig gjennomgang av de administrative oppgaver, og ledergruppen.

Langt de fleste politimestre mener at distriktene nok kunne bli mer kostnadseffektive å drive med større enheter, men stiller spørsmål ved omstillingskostnadene i forhold til gevinstene. Den største effekten av en strukturreform vil etter de flestes mening først og fremst komme til syne hvis man samtidig endrer og/eller reorganiserer driftsenhetsstrukturen. Flere påpeker betydningen av nærhet mellom politimester, befolkning, medarbeidere og i særlig grad deres behov for nærhet til lokal påtaleleder. Det pekes på at et stort problem i dag er at det generelt er dårlig kompetanse, og at man derfor ikke får utnyttet ressursene optimalt.

Det er delte oppfatninger hva angår Statskonsults konklusjon om at ressurser viet til administrativ oppfølging har økt kraftig de senere år. Flere mener man fortsatt kan sentralisere en del administrative oppgaver. De fleste støtter forslaget om at det bør foretas en kritisk vurdering av ledergruppen.

Komiteens merknader

Komiteen støtter forutsetningen for reformen om at politiet skal finnes på minst like mange steder som i dag. Videre støttes forutsetningen om at påtalejuristene skal være tilgjengelige der sakene produseres, gjerne mer tilgjengelig enn i dag, ved at for eksempel en politijurist kan ha kontordag ved et lensmannskontor en dag eller noen timer i uken. Politiet skal være til stede i lokalsamfunnet, både fordi publikum er politiets viktigste ressurs, samtidig som det er publikum politiet er til for. Samspill med publikum er avgjørende for å lykkes i så vel etterforskningsarbeid som forebygging.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Senterpartiet, mener imidlertid at det må delegeres fullmakter til den enkelte politimester når det gjelder hvordan publikums kontakt med politiet organiseres.

Komiteen peker på at bemanningsutfordringen knyttet til små enheter kan motvirkes ved hensiktsmessige vaktsamarbeidsordninger.

Komiteen viser til evalueringer som dokumenterer at ledergruppene i mange politidistrikter oppleves som altfor store. I komiteens høringer er det fremkommet synspunkter om at svært mye tid går med til å delta på møter som oppleves unødige. Det er derfor helt nødvendig med en ny og kritisk vurdering av ledergruppenes sammensetning, arbeidsform og oppgaver. Komiteen understreker særlig behovet for å forhindre at nye og større politidistrikter fører til oppbygging av nye administrative enheter eller nye unødige ledd mellom ledelsen og tjenestemennene. Det vil være store variasjoner i distriktenes behov, og komiteen vil særlig advare mot oppbygging av nye standardiserte og byråkratiske organisasjonsmodeller i distrikter med svært ulike behov.

Komiteen ønsker videre en tilpasset driftsenhetsstrukturtil de nye politidistriktene. Et mål må være at færre steder enn i dag har administrative oppgaver, og at flere konsentrerer seg om service- og tjenesteoppgaver rettet mot publikum. Komiteen er positiv til så vel samlokalisering med kommunale og statlige servicekontorer, som opprettelse av nye tjenestesteder eller f.eks. politiposter ved andre lokaliteter enn i dag. Komiteen er enig med flere av høringsinstansene i at den største effekten av strukturreformen først kommer til syne når man samtidig gir desentralisert ansvar for tilpassing av driftsenhets- og tjenestestedsstrukturen. Målet er tilgjengelighet for publikum, ikke flest mulig selvadministrerende enheter.

Komiteen har merket seg at det legges opp til en distriktsledelse og en driftsenhetsledelse som tar utgangspunkt i at innbyggerne i de enkelte kommuner skal kunne forholde seg til et nærpoliti med et godt tilbud om polititjenester og politinærhet. Samtidig legges det opp til mer rasjonelle styringsrutiner og sentralisering og samordning av enkelte av de administrative gjøremålene i dagens driftsenheter (politistasjoner og lensmannskontorer). Komiteen forutsetter at det ikke bygges nye nivåer eller etableres nye ressurskrevende staber. Komiteen mener politidistriktenes administrative enhet i større grad skal avlaste de operative enhetene.

Komiteen mener et godt nærpoliti betinger tjenestesteder som publikum har tillit til, bl.a. gjennom de fullmaktene lensmennene i dag er gitt gjennom det gjeldende lovverket, og i de mulighetene som politimestrene i tillegg har gjennom delegasjon. Komiteen ønsker større grad av delegering av ansvar og myndighet til tjenestestedene.

Komiteen er opptatt av å videreutvikle nærpolitimodellen som en del av denne omorganiseringen. Når en sentraliserer administrasjonen er det viktig å ta ut ressurser for å styrke det operative nærpolitiet. Det er viktig med en organisering som sikrer at politi- og lensmannsetaten er etablert med tjenestesteder som i hovedsak samsvarer med kommunegrensene, og for å få dette til er det viktig med gode samarbeidsordninger og god ansvarsfordeling mellom tjenestestedene. I større byer er det viktig å bygge ut nærpolitiet med flere organiserte treffpunkt mellom publikum og politi.

Komiteen mener rasjonelle administrative rutiner og gode styringsmekanismer kan løses gjennom den regionmessige samordning som beskrives i meldingen, i tråd med forsøk som allerede er gjort ved flere politidistrikter - herunder Fjordane politidistrikt. Komiteen mener også at den samordning av den politioperative tjenesten som er innført en rekke steder bør utvikles videre. Det vil frigjøre lensmennene ved de mindre kontorene til enda mer publikumsrettet tjeneste enn i dag, samtidig som de enkelte kommunene beholder sin myndighetsperson innen politiet som i dag.

Komiteen mener at det må være opp til det enkelte distrikt, og en del av distriktets desentrale ansvar, å finne frem til en hensiktsmessig organisering av vaktarrestene ut fra tjenestlige behov, ikke standardmodeller. Likeså må det i hovedsak være det enkelte distrikts ansvar å se hvor mange tjenestesteder som skal være nattåpne, basert på faktiske behov. Her kan det også være betydelige sesongvariasjoner, særlig på typiske turiststeder. F.eks. vil Hemsedal om sommeren eller Stryn om vinteren ha andre behov enn i høysesongen. Det viktigste for publikum er at noen kommer innen rimelig tid når man trenger assistanse fra politiet om natta, ikke hvor de kommer fra. For mange vil en polititjenestebil hjem eller til et åsted kunne være like viktig som å ha tilgang til en nærliggende nattåpen stasjon. Det primære her er å betjene publikums behov, og at responstiden ikke blir for lang.

Komiteen understreker at hovedmålet bak meldingen om flere politifolk tilgjengelig for å hjelpe publikum, ikke må settes til side ved overdreven bruk av bilkjøring ved transport av fanger mv. mellom ulike tjenestesteder. Dette er primært et ledelsesansvar, der resultatene etter omstillingen både mht. responstid og frigjøring av politiressurser bør måles for hvert enkelt politidistrikt for å etterse at målene nås.

Komiteen understreker at politimesterens lokalisering i seg selv ikke påvirker politioperative, publikumsrettede tjenester.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, peker imidlertid på at gode resultater er avhengig av at politimesteren er engasjert i straffesaksbehandlingen, og lykkes i å etablere et velfungerende integrert påtaleleddmed gode samarbeids-relasjoner mellom etterforskere og politijurister under etterforskningens gang. Dette forutsetter at begge grupper kjenner hverandre og respekterer hverandres oppgaver, kvalifikasjoner og erfaringer. Flertallet er kjent med at samarbeidet fungerer utmerket svært mange steder, og ser det som en viktig ledelsesoppgave å sikre at samarbeidet fungerer som det skal i hvert enkelt distrikt.

Flertallet har merket seg at Regjeringen legger stor vekt på fremskutt integrert påtale i etterforskningen for å bedre effektiviteten i straffesaksarbeidet, og er enig i dette. Effektivitet er viktig, men dette må ikke gå ut over kvaliteten på arbeidet eller svekke rettssikkerheten. Under omorganiseringen må en ivareta rollefordelingen mellom den politifaglige etterforskningen og påtalejuristene i politiet, bl.a. i forhold til kvalitetssikring, bruk av tvangsmidler m.m. Det må være et godt samarbeid mellom etterforsker og politijurist, men med klar rollefordeling. Politifaglig kompetanse er viktig når en skal lykkes med en kvalitativ god etterforskning.

Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet mener at det er ønskelig med et klart skille mellom politi- og påtalemyndighet, slik at påtalemyndighetens kvalitetssikring av politietatens arbeid blir reell. Dagens modell, hvor påtalemyndigheten er integrert i politietaten, er en rettssikkerhetsrisiko. Påtalemyndighetens kontrollfunksjon kan lett bli illusorisk når påtalemyndighetens tjenestemenn sitter med det direkte ansvaret for politiets etterforskningsarbeid. Kontrolløren havner ofte i en "bukken passer havresekken"-situasjon.

Dette medlem er derfor uenig i forslaget til såkalt "fremskutt påtalemyndighet". Påtalemyndigheten bør samles under ledelse av Riksadvokaten, og politimyndigheten under ledelse av Politidirektøren, og disse myndigheter bør holdes klart adskilt fra hverandre.