De betydelige samfunnsendringene som finner sted, har stor innvirkning på politiets virksomhet. I meldingen pekes det på internasjonaliseringen, kriminalitetsutviklingen, demografiske endringer, økte krav til offentlig tjenesteyting, endringene i informasjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT), nye krav til kompetanse i arbeidsmarkedet, og utviklingen av informasjons- og kommunikasjonssamfunnet.

I meldingen pkt. 2.5 gis en oversikt over kriminalitetsutviklingen. Det fremgår bl.a. at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for oppklarte forbrytelser har holdt seg jevnt de senere årene, og at tallene for 1. halvår 2000 indikerer en reduksjon i saksbehandlingstiden generelt.

Kriminalitetsbildet har endret seg mye de seneste 30-40 årene, og den vesentligste endringen har skjedd siden 1985. Den klart viktigste faktoren er den generelle økningen i antallet straffesaker. Forbrytelsene domineres av en betydelig overvekt av vinningskriminalitet. Økningen i voldskriminaliteten har flatet ut, antall anmeldelser av sedelighetskriminalitet viser en relativt stor grad av stabilitet, mens narkotika er den forbrytelseskategori som fremviser den største prosentvise vekst. I 1990-årene ble det også registrert en ny type kriminalitet i Norge; menneskesmugling og ulovlig innvandring. Erfaringene viser for øvrig at skadeverk for mange barn og unge representerer de første straffbare handlinger, og en effektiv bekjempelse av skadeverk vil ha stor betydning som kriminalitetsforebygging.

Byområdenes relative andel av kriminaliteten er økende, og kriminaliteten vil ikke i samme grad som tidligere være lokalt forankret eller innrettet.

Det mest karakteristiske utviklingstrekk er at antallet siktede i aldersgruppene over 25 år har fortsatt å øke. Blant lovbruddene der innvandrere er overrepresentert hører grov narkotikakriminalitet, voldtekt, drap, ran og vold. Politiet står overfor store utfordringer i forhold til personer med annen etnisk og kulturell bakgrunn. Dette må påvirke så vel rekrutteringen til politiet som politiutdannelsen.

Den organiserte kriminaliteten representerer en langt større trussel mot samfunnet enn tradisjonell kriminalitet samtidig som den er vanskeligere å bekjempe. Det kriminalitetsbildet som avtegner seg, tilsier en styrking av kriminaletterretningen. Det er også behov for en gjennomgang av særorganenes oppgaver og avgrensingen mot Politidirektoratets oppgaver. For å møte behovet for koordinering, er det etablert et råd for bekjempelse av organisert kriminalitet.

Departementet antar at den organiserte kriminalitet, narkotikakriminaliteten og IKT-relatert kriminalitet utgjør de største truslene i årene fremover.

Departementet peker bl.a. på at kriminalitetsutviklingen tilsier en utbygging av det forebyggende arbeid og samarbeid med andre institusjoner, en mer effektiv straffesakskjede og en rask og omstillingsdyktig politi- og lensmannsetat. Kompetansen i politiet må økes og innrettes mer mot nye kriminalitetsformer og endret atferd hos de kriminelle. Det vises til at den teknologiske utvikling har endret rammebetingelsene for kriminalitetsbekjempelsen vesentlig, og kriminalitetsutviklingen tilsier en bedre koordinert innsats i politiet, og mellom politiet og andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. Departementet mener de kriminelles atferdsmønster og mobilitet vil fordre større, mer ressurssterke og bærekraftige enheter.

Komiteens merknader

Komiteen er kjent med de relativt store folkeforflytninger som har funnet sted i Norge i etterkrigstiden. Komiteen er oppmerksom på at byområdenes relative andel av kriminaliteten er økende, og at kriminaliteten i mindre grad enn tidligere er lokalt forankret. Det er derfor viktig å tilpasse politiet til de samfunnsendringer som har funnet sted. Nye arbeids- og reisemønstre, samt fremvekst av nye områder for felles fritid, uteliv og underholdning skaper nye kriminalitets-mønstre og nye samarbeidsbehov for politiet på tvers av både kommune- og fylkesgrenser.