1. Meldingens hovedkonklusjoner
Hovedmålene med politireform 2000 er å få en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminaliteten, er mer tjenesteytende og publikumsorientert og som arbeider mer kostnadseffektivt.
Den direkte foranledningen til stortingsmeldingen er Politidistriktsutvalgets innstilling NOU 1999:10, "En bedre organisert politi- og lensmannsetat". Meldingen følger også opp departementets eget "Ressursprosjekt" og NOU 1998:4 "Politiets overvåkingstjeneste".
Departementet foreslår en reduksjon i antallet politidistrikter fra 54 til 28. Politidistriktsutvalget foreslo en reduksjon fra 54 til 37-38. Det må videre legges til rette for strukturelle og organisasjonsmessige endringer, også i driftsenhetsstrukturen.
Meldingen drøfter både konkrete forslag til endringer i politidistriktsstrukturen, andre organisasjonsmessige utviklingsforslag og en del sentrale personalpolitiske forhold. Det foretas først en gjennomgang av de kriminalpolitiske utfordringer og de samfunnsmessige endringer politi- og lensmannsetaten har vært stilt overfor i de seneste årene. Deretter gis en gjennomgang av dagens politi- og lensmannsetat og utviklingen i våre naboland, før departementet trekker slutninger om endringsbehovet og fremmer sine endringsforslag.
Antall ansatte i politi- og lensmannsetaten utgjorde ca. 11 000 pr. 1. mars 2000. Det vedtatte budsjett for 2001 utgjør i overkant av 6 mrd. kroner. Samlet sett er det beregnet frigjorte årsverk til operativt og publikumsrettet arbeid i størrelsesorden 400-450 som følge av forslagene i meldingen. Omstillingskostnadene som direkte følger av distriktssammenslåingene er beregnet til ca. 30 mill. kroner.
Komiteen understreker at meldingens hovedmål er en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse gjennom en mer tjenesteytende og publikumsorientert organisering. Dette skal skje ved at større distrikter tilføres større ansvar og innflytelse over egen virksomhet, ved at politimesteren får myndighet til å foreta endringer og forvalte de samlede ressurser slik at målene nås, og slik at viktig kompetanse knyttet til alvorlige kriminalitetsformer kan bygges opp i langt flere distrikter enn i dag.
Komiteen forutsetter at målet om et desentralisert norsk politi og nærpolitimodellen ligger fast, og at politidistriktsledelsen skal lokaliseres etter objektive kriterier.