Det nye faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (KRL) ble innført som obligatorisk fag i grunnskolen i forbindelse med Reform 97, jf. Innst. S. nr. 15 (1995-1996). Departementet gjennomgår i meldingen den evalueringen av faget som er gjort via Norges forskningsråd etter en treårsperiode, med særlig vekt på praktiseringen av fritaksreglene og hvordan undervisningen har vært gjennomført. Meldingen er en oppfølging av tidligere behandling av KRL-faget, jf. Innst. S. nr. 103 (1995-1996), og Stortingets vedtak om å be Regjeringen komme tilbake med en bred vurdering av fritaksretten knyttet til faget, jf. Innst. O. nr. 56 (1995-1996). Etter vedtaket skulle vurderingen legge til grunn at grunnskolens formålsparagraf opprettholdes, og at de internasjonale konvensjoner Norge har tiltrådt, skal overholdes.

Departementet drøfter på denne bakgrunn ikke formålsparagrafen for skolen nærmere i meldingen (opplæringsloven § 1-2). Formålsparagrafen gjelder alle fag og all opplæring i skolen. I tilfelle formålsparagrafen skal tas opp til nærmere vurdering senere, må det etter departementets mening være i en annen og bredere sammenheng enn i forhold til ett fag alene.

KRL er et ordinært skolefag, forankret i de overordnede målene og retningslinjene i læreplanen for den 10-årige grunnskolen. Faget skal gi kunnskap om religioner og livssyn, ikke opplæring i en bestemt tro. Det skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog på tvers av tros- og livssynsgrenser og fremme forståelse og toleranse i religiøse og moralske spørsmål. Ulike religioner og livssyn skal framstilles ut fra sin egenart og selvforståelse.

Departementet ser grunnskolen som en viktig møteplass for barn og unge. Andelen av befolkningen som står utenfor statskirken, er steget til 13 pst. Mellom bydelene i Oslo varierer andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen fra vel 6 til nærmere 70 pst. Det religiøse og kulturelle mangfoldet øker. Det gjør også kontakten over landegrensene. Grunnleggende kunnskaper om hverandre er en forutsetning for respektfull dialog.

Evalueringen av KRL-faget omfatter to rapporter fra oktober 2000, en landsomfattende undersøkelse fra Norsk Lærerakademi, og en kvalitativ undersøkelse fra Høgskulen i Volda og Diakonhjemmets forskningssenter. Uttalelsene til rapportene fra berørte organisasjoner og tros- og livssynssamfunn er referert og trykt som vedlegg til meldingen. Oslo kommune har i tillegg fått evaluert hvordan KRL-faget fungerer i Oslo-skolen.

De to rapportene viser bl.a. at det er bred enighet blant foreldrene, også blant tros- og livssynsminoriteter, om at det skal være noe felles undervisning i faget, og at barna skal lære respekt og forståelse for mennesker med en annen livssynsbakgrunn. 86 pst. av foreldrene, uavhengig av livssyn, synes faget fungerer bra for barna. Samlet er det flere elever som er positive enn negative til faget. De fleste lærerne oppgir at de forsøker å undervise slik at alle livssyn blir oppfattet som likeverdige.

Det er likevel ulike spenninger og interesser knyttet til faget som får følger for bl.a. innholdet i fagplanen, undervisningsformene og praktiseringen av fritaksretten. Det er i dag lovfestet fritak fra å delta i aktiviteter, i eller utenfor klasserommet, når foreldre/elever over 15 år ut fra egen religion/eget livssyn opplever at det vil dreie seg om slutte seg til eller utøve en annen religion. Skriftlig melding uten nærmere begrunnelse er nok. Rapportene viser at det mange steder har sviktet i informasjonen om fritaksrettten, med særlig betydning for tros- og livssynsminoritetene. Enkelte skoler har tolket fritaksreglene for restriktivt slik at det har oppstått lokale variasjoner i praktiseringen av retten. Ca. 5 pst. av grunnskoleelevene (i Oslo 9 pst.) bruker retten til delvis fritak. Få elever opplever det som problematisk å være fritatt. Mange lærere sier de legger opp undervisningen slik at det blir minst mulig behov for å be om fritak. På enkelte skoler har konflikter rundt faget ført til et vanskelig samarbeidsklima.

Flertallet av lærerorganisasjonene og tros- og livssynssamfunnene samt Foreldreutvalget for grunnskolen støtter intensjonene med et felles religions- og livssynsfag i grunnskolen. Departementet går inn for å videreføre et felles fag for alle elever, men mener det er nødvendig å gjøre enkelte endringer og tilpasninger. Både fagets innhold og den metodiske og organisatoriske tilretteleggingen må utformes på en slik måte at flest mulig elever kan delta i hele faget. Samtidig må retten til fritak fra deler av undervisningen bli bedre sikret i praksis. En utvidet eller full fritaksrett ville derimot etter departementets mening undergrave målet med faget.

Departementet vil legge til rette for god og forståelig informasjon om gjeldende fritaksrett (opplæringsloven § 2-4). For å sikre ensartet praksis vil departementet få utarbeidet en standardmelding om fritak fra aktiviteter som kan oppleves som utøvelse av en annen religion eller tilslutning til et annet livssyn. I behandlingen av søknader om fritak utover dette må kommunen utøve skjønn og fleksibilitet. Departementet vil bedre informasjonen til skolen og foreldrene om fagets innhold og fritaksretten. Det skal bl.a. utarbeides en håndbok med utfyllende informasjon på flere språk. Skolene bør invitere alle som ønsker det til en individuell samtale om faget.

Departementet går inn for en revisjon av læreplanen for faget. Evalueringen av KRL viser at det er store lokale variasjoner i vektleggingen av de fem fagdelene bibelkunnskap, kristendommens historie, kristen livstolkning i dag, andre religioner og etikk/filosofi. De tre førstnevnte delene har i dag ca. 55 pst. av den gjennomsnittlige undervisningstiden i faget. På bakgrunn av evalueringen tar departementet sikte på å redusere stoffmengden, spesielt på småskoletrinnet.

De fem fagkomponentene skal videre vektes slik at de tre kristendomselementene til sammen skal ha omkring halvparten av den sentralt fastsatte stoffmengden over skoleløpet, mens andre religioner og etikk/filosofi samlet skal omfatte den andre halvparten av stoffmengden.

Departementet vil oppnevne en arbeidsgruppe til å utarbeide forslag til revisjon av læreplanen for faget og ny veiledning. Endringene vil bli nedfelt i forskriftene til opplæringsloven. En ny lærerveiledning bør skissere differensierte undervisningsopplegg, bl.a. for elever som har delvis fritak. Det vil også bli lagt vekt på elevaktiviserende arbeidsmåter, spesielt på ungdomstrinnet, som kan motvirke at faget blir for teoretisk. Viktigheten av lokal tilpasning av lærestoffet vil bli understreket. Departementet vil be den læreplan­gruppen som skal se på revisjon av faget, også gjennomgå de læremidlene/lærebøkene som er i bruk i dag.

Departementet går inn for å endre navnet på faget til "Tro og livssyn" i forbindelse med revisjonen av læreplanen for faget. Departementet mener dette navnet på en bedre måte uttrykker innholdet i faget, ettersom dagens navn kan tolkes dithen at kristendommen skal ha kvalitativ og normativ forrang i opplæringen framfor andre religioner og livssyn. Et navneskifte forutsetter endring i opplæringsloven § 2-4.

Når det gjelder utdanning, etterutdanning og kompetanseutvikling for lærere og skoleledere, går departementet inn for å styrke den statlige innsatsen gjennom omprioriteringer innenfor den eksisterende budsjettrammen.

Meldingen vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser. Så vel læreplanrevisjon, kompetanseutvikling og informasjonstiltakene foreslås dekket innenfor eksisterende budsjettrammer.