Sverige har innført maksimalpris i barnehagene på kr 1 140 i måneden, og ingen skal betale mer enn 3 pst. av sin inntekt i oppholdsbetaling i barnehage for første barn.

I Norge kan småbarnsforeldre med to vanlige inntekter betale over kr 4 000 i måneden for en barnehageplass. Ved utgangen av denne stortingsperioden har vi brukt 10 mrd. kroner på kontantstøtte. Denne ordningen gjør det langt mer lønnsomt for småbarnsforeldre å ta barna ut av barnehagen, og la den ene part, oftest moren, være hjemmeværende. Men evalueringen av kontantstøtten viser at de fleste kontantstøttemottakere jobber like mye som før, og betaler en dagmamma for å passe barnet sitt.

Målsettingen med kontantstøtten var å gi foreldre mulighet til mer samvær med sine barn. En fersk evaluering fra Norges Forskningsråd viser imidlertid at kontantstøtten har hatt svært liten effekt på samværet mellom foreldre og barn.

Kontantstøtten koster 3 mrd. kroner årlig. Beregninger tyder på at forslagene som fremmes her kan fullfinansieres innenfor denne rammen.

Prisen på en barnehageplass og plass i skolefritidsordningen bør stå i et rimelig forhold til foreldrenes inntekt. Ingen bør betale mer for en barnehageplass enn 3 pst. av familiens samlede inntekt for første barn, to prosent for andre og 1 pst. for ytterligere barn utover dette. I tillegg bør det settes en øvre grense for oppholdsbetalingen. Tilsvarende bør prisen på en plass i skolefritidsordningen ikke overstige mer enn 2 pst. av familiens samlede inntekt for første barn, og ikke mer enn 1 pst. for andre og tredje barn. Maksimalprisen vil her være kr 760 for første barn og kr 380 for andre og tredje barn.

Forslaget innebærer en kraftig reduksjon av prisen på barnehager og skolefritidsordninger.

For å ivareta kommunenes selvstyre bør dette utformes som et tilbud til kommunene, der staten yter tilskudd til de kommuner som ønsker å gå inn på denne ordningen.

Forslagsstillerne vil sikre alle barn i Norge rett til en rimelig barnehageplass med god kvalitet.

Forslagsstillerne ønsker å gi alle barn i alderen 1-5 år en individuell rett til gratis kjernetid i barnehage. Dette skal være et frivillig tilbud for foreldrene, men det skal være obligatorisk for kommunene å tilby det. For opphold utover kjernetiden kan foreldrebetaling kreves. En slik reform er omfattende og krever tid til forberedelser. Det foreslås at innføringen gjøres gradvis, men ordningen skal være fullt innfaset fra høsten 2003.

Ordningen foreslås finansiert gjennom å avvikle kontantstøtten.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette følgende tiltak:

• I. Innføre en ordning med maksimalgrense for oppholdsbetaling i barnehager og skolefritidsordning etter samme opplegg og på samme nivå som i Sverige. Ordningen finansieres av en statlig tilskuddsordning som dekker beregnede merutgifter for kommunene som velger å gå inn på ordningen.

• II. Barn i alderen 1-5 år gis en individuell rett til gratis kjernetid i barnehage. Dette skjer gjennom en gradvis opptrapping, der ordningen skal være innført for alle fra og med høsten 2003. Det er frivillig for barna å benytte tilbudet. Regjeringen bes presentere en plan for innfasing av ordningen.

• III. Barnehagesatsingen kan helt eller delvis finansieres gjennom å avvikle eller redusere kontantstøtteordningen."