13. Livslang læring
Regjeringens overordnede prinsipp i utdanningspolitikken er lik rett til utdanning. En rettferdig utdanningspolitikk er nøkkelen til et rettferdig samfunn. Alle skal ha mulighet til å realisere sine evner og utvikle sin kompetanse. Utdanning skal bidra til personlig utvikling og til å styrke demokratiske verdier. Videre skal utdanning bidra til å kultivere og sammenbinde samfunnet, og stimulere til nytenking, produktivitet og verdiskaping.
Livslang læring omfatter opplæring på alle nivåer, formell og uformell læring og realkompetanse tilegnet i arbeids- og samfunnsliv. Kompetansereformen er vesentlig for å realisere livslang læring for alle. Reformen skal bidra til å gi hele befolkningen muligheten til kompetanseutvikling, uavhengig av alder, kjønn, bosted og tidligere utdanning. Regjeringen vil utforme opplæringstilbudene slik at flest mulig kan gjennomføre utdanning uten å gå ut av arbeidsmarkedet. Tilbudene må legges til rette for brukerne og i tillegg være rimelige i pris.
Grunnskolen og videregående opplæring har de siste årene vært preget av store reformer, og det er innført en felles opplæringslov for det 13-årige opplæringsløpet. Det er gjennomført en forskningsbasert evaluering av Reform 94, og den forskningsbaserte evalueringen av Reform 97 skal ferdigstilles i 2003. Det er framover viktig å se grunnskolen og videregående opplæring som et samlet opplæringsløp. Regjeringen vil sette ned et offentlig utvalg som skal vurdere struktur og innhold i det 13-årige opplæringsløpet.
Regjeringen vil videreutvikle grunnskolen og videregående opplæring gjennom å gi større lokal frihet. Samtidig skal rettighetene til den enkelte ivaretas. Et overordnet mål er en systematisk utvikling av pedagogisk praksis som setter elevenes læring i sentrum. Den enkeltes læringsarbeid og utvikling av den enkeltes læringslyst skal være i fokus.
Arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen skal videreutvikles. Skolen skal ha høy kvalitet både når det gjelder innhold, utstyr og lokaliteter. Elevene skal ha gode lærevilkår. Skolebygningene må holdes ved like. Regjeringen vil videreføre arbeidet med lærernes lønns- og arbeidsforhold. Et viktig tiltak er å få arbeidstidsordninger i skolen og opplæringen som gir større frihet i organiseringen av arbeidet, bedrer ressursutnyttelsen og legger til rette for en opplæring som er bedre tilpasset behovene både hos elever, lærere og foreldre. Slik kan lærernes arbeidskraft utnyttes på en bedre måte, og gjøre skolen til en mer attraktiv arbeidsplass.
Regjeringen vil innføre ny gradsstruktur for høgre utdanning, jf. St.meld. nr. 27 (2000-2001). Hovedmodellen i den nye gradsstrukturen blir 3 år på lavere grad (bachelor) og 2 år på høyere grad (master). Ny gradsstruktur skal medføre en faglig og pedagogisk gjennomgang og fornyelse av studienes innhold og oppbygging, slik at kvaliteten videreutvikles og gjennom-strømmingen forbedres.
Regjeringen holder fast ved målet om at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av økonomisk og sosial situasjon. Skal det overordnede målet om like muligheter for alle til deltakelse i kunnskapssamfunnet nås, må hver enkelt student gis mulighet til å studere på heltid. Dette forutsetter at studiefinansieringen både er til å leve av under studiene og til å leve med etter studiene. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) foreslås det derfor å øke kostnadsnormen fra 6 950 per måned for studieåret 2001/2002 til kr 8 000 i studieåret 2002/2003. Hele økningen gis som tillegg i stipendet. Dette innebærer at stipendandelen øker fra dagens nivå på om lag 30 pst. til om lag 39 pst.
Økt gjennomstrømning vil innebære store gevinster både for samfunnet og den enkelte. For studenten vil ett års innspart studietid ikke bare medføre mindre gjeld, men også ett år ekstra med inntekt. For at dette potensialet skal kunne utløses, må studiefinansieringssystemet utformes slik at det både legger til rette for og stimulerer til å fullføre studiene på normert tid. Ved å gi studentene betingelser som gjør det mulig å konsentrere seg om studiene på heltid, kan det stilles krav til at studentene utnytter studietiden effektivt og bruker mer tid på studiene. I St.meld. nr. 27 (2000-2001) foreslås det derfor at det ordinære utdanningsstipendet skal tildeles som følge av gjennomførte studier. Støttebeløpet skal i første omgang utbetales som lån. I stedet for at en fast andel av støttebeløpet er stipend allerede ved utbetaling, konverteres deler av støttebeløpet til stipend etter hvert som studiene gjennomføres.
De foreslåtte endringene gir et helhetlig og offensivt støttesystem. Studentene gis bedre økonomiske vilkår, samtidig som en i større grad enn tidligere belønner studieprogresjon.
Regjeringen vil også foreta endringer i finansieringen av institusjonene i høyere utdanning, med fokus på finansieringsmodeller som i større grad synliggjør forskningen og som vektlegger etterspørsel og resultater, både innenfor forskning og utdanning. Dette skal kombineres med tiltak som sikrer opprettholdelse av faglig bredde og dybde ved institusjonene. Institusjonene skal også i framtiden være kunnskapsbanker og kulturbærere i det norske samfunnet, og ikke styres av kortsiktige svingninger.
Regjeringen vil legge til rette for at høyskolene i større grad enn i dag skal satse på kortere yrkesrettede utdanningstilbud, jf. St.meld. nr. 20 (2000-2001). Det skal i tillegg åpnes for avkortede løp i høyere utdanning på grunnlag av tidligere utdanning og yrke. Videre vil Regjeringen arbeide for å øke tallet på studenter som velger realfag og teknisk naturvitenskapelig utdanning, blant annet gjennom en styrking av undervisningstilbudet på disse fagområdene i grunnskolen og videregående opplæring.
Komiteen viser til kapittel 13 i Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det overordnede prinsipp i utdanningspolitikken er lik rett til utdanning. Alle skal ha mulighet til å realisere sine evner og utvikle sin kompetanse.
Disse medlemmer er også enig i at kvaliteten i skolen skal utvikles videre, både når det gjelder innhold, utstyr og lokaliteter. Disse medlemmer gir sin tilslutning til at dette blant annet skal skje ved at grunnskolen og den videregående skole får større lokal frihet. Disse medlemmer er tilfreds med at Regjeringen vil arbeide videre med lærernes lønns- og arbeidsforhold.
Disse medlemmer mener at det bør legges til rette for raskere gjennomføring av studiene, og ser derfor positivt på at Regjeringen har foreslått en ny gradstruktur for høyere utdanning. Hovedmodellen er tre år på lavere grad (bachelor) og to år på høyere grad (master). Studiefinansieringen vil bli bedre og utformet slik at den stimulerer til å fullføre studiene på normert tid. Derfor vil støttebeløpet i første omgang bli utbetalt som lån. Senere omgjøres støttebeløpet til stipend etter hvert som studiene gjennomføres.
Disse medlemmer ser positivt på at Regjeringen vil foreta endringer i finansieringen av institusjonene i høyere utdanning med fokus på finansieringsmodeller som i større grad synliggjør forskningen, og som vektlegger etterspørsel og resultater både innenfor forsk ning og utdanning. Disse medlemmer er også positivt til at Regjeringen vil legge til rette for at høyskolene i større grad skal satse på kortere yrkesrettede utdanningstilbud, og at Regjeringen vil arbeide for å få flere studenter til å velge realfag.
Disse medlemmer vil understreke betydningen av at etter- og videreutdanningsreformen (kompetansereformen) gjennomføres. Opplæringstilbudene må bli utformet slik at flest mulig kan gjennomføre utdanningen samtidig som de er i arbeid.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til sine merknader under kap. 17.2.5.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at en god utdannelse er det viktigste samfunnet kan gi barn og unge. Samtidig er utviklingen av kunnskap og kompetanse av avgjørende betydning for samfunnsutviklingen. Et høyt utdannelses- og kompetansenivå er en nødvendig forutsetning for å opprettholde og videreutvikle verdiskapningen og derved vårt høye velferdsnivå. Kunnskap er også en forutsetning for å kunne danne seg egne meninger og forstå verden omkring seg, samtidig som kunnskap og kompetanse gir den enkelte trygghet til å kunne mestre en stadig raskere forandringsprosess i samfunnet.
Disse medlemmersatser på informasjons- og kommunikasjonsteknologi som et viktig hjelpemiddel innenfor alle deler av norsk utdannelsessystem.
Disse medlemmer mener at grunnskolen skal sørge for at alle elever, uansett hvor i landet de går på skole, arbeider med en felles basis av grunnleggende kunnskaper og ferdigheter og sikre et felles nasjonalt kulturgrunnlag. Målet er at elevene skal tilegne seg så mye av dette stoffet som deres forutsetninger tilsier. For å øke kvaliteten og valgfriheten i grunnskolen vil Høyre:
– Styrke det faglige innholdet i grunnskolen gjennom øket timetall i norsk, matematikk og engelsk på småskoletrinnet.
– Innføre rutinemessige tester av elevenes lese-, skrive- og regneferdigheter for å sikre at alle elever tilegner seg grunnleggende ferdigheter. Høyre vil sette nasjonale faglige mål for hva en elev skal ha gjennomgått på de enkelte skoletrinn. For å kunne vurdere og sammenligne skolenes faglige nivå vil Høyre innføre nasjonale normerte prøver fra mellomtrinnet.
– Beholde karakterer som evalueringsform i grunnskolen og gjennomføre skriftlig eksamen i norsk, matematikk og engelsk ved avslutningen av grunnskolen.
– Utvide ordningen med valgfag i ungdomsskolen. Karakterer i fremmedspråk og andre valgfag skal telle med ved opptak til videregående skole. Høyre vil styrke fremmedspråkopplæringen i grunnskolen.
– Legge sterkere vekt på varierte undervisningsformer og differensiering for å sikre at undervisningen i sterkere grad tilpasses den enkelte elevs evner og interesser. Det er særlig viktig å øke mulighetene til differensiering og faglig fordypning på ungdomstrinnet.
Disse medlemmer vil innenfor rammen av nasjonale kunnskapskrav erstatte statlig overstyring og ensretting av skolen med en strategi for større mangfold og valgfrihet. Kunnskapskravene i læreplanene må ledsages av stor pedagogisk og metodisk frihet for den enkelte lærer og skole. Ansvaret for å gjennomføre en løpende kvalitetsvurdering av skolene legges til et uavhengig skoletilsyn. Disse medlemmermener at det er viktig å gi foreldre og elever rett til informasjon om skolens faglige og pedagogiske profil, og vil derfor innføre en systematisk skole- og lærerevaluering.
Disse medlemmer mener at videregående opplæring skal ha som hovedfunksjon å forberede elevene på studier og/eller et fremtidig yrkesliv. Disse medlemmer konstaterer at dagens videregående skole i for stor grad bare fungerer som en forlengelse av den obligatoriske grunnskolen. Disse medlemmerhar merket seg atRegjeringen i Langtidsprogrammet vil forsterke dette inntrykket ved å vektlegge et samlet 13-årig opplæringsløp. Høyre mener for sin del at mange av problemene i dagens videregående skole kan føres tilbake om forestillingen om at videregående opplæring bare er en fortsettelse av grunnskolen med tre nye år. Det er viktig å holde fast på at videregående opplæring må bygge på ulike, men likeverdige tilbud. Forsøk på å samordne fagplaner og undervisning i teorifag på tvers av skillet mellom allmennfag og yrkesfag er etter Høyres syn dømt til å mislykkes, både på grunn av elevenes ulike interesser og forutsetninger og fordi elevene har forskjellige mål og intensjoner med sine kursvalg.
Disse medlemmer vil at det skal tas større hensyn til elevenes ulike evner og arbeidstempo gjennom mer differensierte undervisningsopplegg. Dette er spesielt viktig innenfor allmennfaglig studieretning, hvor den store tilstrømningen av elever har hatt store konsekvenser for det faglige nivå. Høyre vil beholde karakterer og eksamen, og vil gjøre den skriftlige sidemålsundervisningen valgfri.
Disse medlemmer mener at det er viktig å arbeide for at flere norske elever får mulighet til å ta deler av sin videregående opplæring i utlandet. Høyre vil arbeide for at det opprettes flere IB-linjer (International Baccalaureate) i Norge.
Disse medlemmer vil styrke fagutdannelsen bl.a. ved å legge større vekt på yrkesrettet teori og praksis. Det må være mulig å gå ut i praksis rett etter grunnskolen. Høyre vil ha en lærlingeordning som sikrer samfunnet tilgang på dyktige fagfolk. Bedriftenes rett til å velge lærling og gjensidig prøvetid for lærlinger må gjeninnføres.
Disse medlemmervil styrke lærerutdannelsen, bl.a. gjennom å gjøre det mulig for studentene å spesialisere seg for småskoletrinnet, mellomtrinnet eller ungdomstrinnet. Lærere som underviser i teorifag på ungdomstrinnet må ha minst ett års faglig fordypning. Opptakskravene til lærerutdannelsen må skjerpes.
For å sikre at lærerne er faglig oppdatert, vil Høyre satse på systematisk og målrettet etterutdannelse og kompetanseutvikling for lærere.
I videregående skole begynner mangelen på lektorer å bli følbar, både innenfor realfagene og de humanistiske fag. Høyre vil gjennomføre tiltak for å stimulere ferdige kandidater til å skaffe seg den nødvendige pedagogiske utdannelse for å få lektorkompetanse.
Disse medlemmer vil at foreldrene skal ha rett til å velge grunnskole for sine barn. Retten til å gå på nærskolen opprettholdes. Eleven skal selv kunne velge videregående skole, på grunnlag av karakterene fra grunnskolen. Høyre vil finansiere skolene ved at pengene i større grad følger eleven. For elever med særlige behov på grunn av funksjonshemninger, store lærevansker eller atferdsproblemer må støtten fra det offentlige være større enn for elever uten slike behov.
Friheten til å velge må også gjelde private skoler. Høyre vil endre privatskoleloven, slik at alle som ønsker det, og som oppfyller generelle nasjonale krav, får lov til å starte private skoler. Dette vil gi kreativitet i pedagogikken, og mangfold og valgfrihet i skoletilbudet. For å sikre finansieringen vil Høyre at pengene fra det offentlige skal følge elevene også til en privat skole. Finansieringen må minst ligge på dagens nivå.
Disse medlemmer mener at det er viktig å øke kvaliteten i høyere utdannelse. Utdannelsessystemet må ses i sammenheng, og det er derfor nødvendig at reformer i høyere utdannelse foregår parallelt med et arbeide for å styrke kvaliteten på undervisningen i grunnskolen og den videregående skole.
Høyre vil ha universiteter og høyskoler som uavhengige institusjoner, med stor frihet til å bestemme opptakskrav, velge fagsammensetning og bestemme faglig innhold i undervisningsfagene. Universiteter og høyskoler må sikres uavhengighet av politiske myndigheter ved at de blir selvstendige juridiske enheter, med frihet til å velge styresammensetning og organisasjonsmodell. Høyre mener at også private institusjoner har en viktig plass innenfor høyere utdannelse.
Disse medlemmer mener at det er en offentlig oppgave å sikre at alle har de samme muligheter til å ta en høyere utdannelse uavhengig av privatøkonomiske forhold. Studiefinansieringen må legges opp med dette for øye.
Disse medlemmer henviser for øvrig til Høyres standpunkter i St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - krev din rett. Kvalitetsreform av høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kap. 17.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å peke på at selv om grunnskolen har vært gjennom en rekke reformer de senere år, er det fortsatt forbedringspotensial, både i innhold, form og læringsmiljø.
Dette medlem konstaterer at Regjeringen tar til orde for større lokal frihet i grunnskolen og den videregående skolen. Sosialistisk Venstreparti kan ikke se at denne målsetningen er satt ut i praksis i særlig grad, og etterlyser en mer fleksibel skole og understreker at hensikten med § 1-4 i opplæringsloven nettopp var å åpne for ulike løsninger og lokale tilpasninger. Dette medlem minner om at Sosialistisk Venstreparti har tatt initiativ til at det settes i gang ulike forsøk med alternativ organisering av opplæringen og skoledagen.
Dette medlem mener det skal være et likeverdig tilbud i enhetsskolen, men ikke et likt. Den sterke detaljeringen i nasjonalt lærestoff kan bidra til likedannethet. Sosialistisk Venstreparti er opptatt av at skolen skal være åpen og mangfoldig, og i et mangfoldig læringsmiljø må det være rom. Det innebærer at skolene må oppmuntres til å sette i gang egne prosjekter og forsøk, og i mindre grad enn i dag være bundet opp i nasjonale læreplaner. Dagens læreplaner oppleves av mange som begrensende, og for mange opplever å få avslag på søknader om forsøk i henhold til opplæringslovens § 1-4.
Dette medlem er positiv til at Regjeringen i løpet av 2001 vil sette ned et offentlig utvalg til å vurdere struktur og innhold i det 13-årige skoleløpet. Dette arbeidet bør deretter resultere i en revisjon av læreplanen i skolen og en gjennomgang av organiseringen av skolearbeidet, skolenes lokale autonomi og økonomien i skolesektoren. Dette medlem peker på at dagens vurderingssystemer i skolen i liten grad fremmer aktiv læring. Dette medlem understreker videre at ønsket om lokalt selvstyre i skolen ikke harmonerer med dagens detaljerte læreplaner. Et slikt arbeid bør videre gi en avklaring på hvilke grunnleggende kriterier som skal ligge til grunn for offentlig tilskudd til private skoler.
Dette medlem understreker at er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning om den allmenne skolen, og hindre at den offentlige skolen blir et alternativ for dem som ikke har råd til annet.
Dette medlem understreker at kvalitetsutvikling i grunnskolen er avhengig av bedre tilgang på teknologiske hjelpemidler. Skolenettet må videreutvikles, og gjøres tilgjengelig for elevene gjennom bevilgninger til utstyr i form av datamaskiner og nye læringsformer. Spesielt fra ungdomstrinnet bør IKT være et naturlig redskap i elevenes arbeid. Innst. S. nr.135 (1993-1994) la grunnlaget for utvikling av skolenettet. Dette medlem mener Regjeringen må begynne arbeidet med å utruste skolene i tilstrekkelig grad til at IKT kan brukes aktivt i undervisningen.
Dette medlem viser til at Sosialistisk Venstreparti har foreslått, og fått Stortingets tilslutning til å be Regjeringen utrede en egen arbeidsmiljølov for elever og studenter. Dette medlem etterlyser oppfølgingen fra Regjeringen i denne saken. Dette medlem mener at elevenes medbestemmelse og det psykososiale arbeidsmiljø bør inkluderes i et slikt fremlegg i tillegg til vilkår for det fysiske arbeidsmiljø.
Loven må spesielt sikre at funksjonshemmede elever sikres tilgang til utdanning og et godt arbeidsmiljø. Områder som må sikres er tilrettelegging av fysisk miljø og undervisning, tilgang til hjelpemidler og egnede evalueringsmetoder.
Dette medlem konstaterer at det siden innføringen av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering i skolen har manglet en prinsipiell avklaring på spenningsforholdet mellom ønsket om et felles religionsfag og mangfoldet av livssyn i samfunnet. Dette medlem mener at det i skolen bør være et felles fag i tro og livssyn, og at dette ikke bør være konfesjonsorientert som i dag, men i større grad ta høyde for det mangfoldet norske skolebarn i dag representerer. Dette medlem minner om at Sosialistisk Venstreparti ønsker den kristne formålsparagrafen ut av læreplanen.
Dette medlem konstaterer at det er et stort gap mellom oppgaver og bevilgninger i skolen, og understreker at investering i utdanning, forskning og utvikling er med på å stimulere til utvikling og nyskaping. Det er viktig å ha en høy standard på den offentlige skolen først og fremst av hensyn til elevene og samfunnets behov for høy kompetanse, men også for å opprettholde full oppslutning om den allmenne skolen, og hindre at den offentlige skolen blir et alternativ for dem som ikke har råd til annet.
Dette medlem konstaterer at høyere utdanning har kommet stadig flere til gode. Det har vært et viktig politisk mål å øke deltakelsen i universitets- og høyskoleutdanningen. Den store veksten har naturligvis også skapt større bredde. Dette er ubetinget positivt, og fordrer en revurdering av hvordan utdanning og undervisning foregår og hvordan studentene møtes av utdanningsinstitusjonen. Spesielt ved universitetene uttrykkes det fra studentene en mangel på gode læringsprosesser og oppfølging fra institusjonene. Sosialistisk Venstreparti peker på at en mer målrettet finansieringen og en økt satsing på sektoren må reflektere dette. Dette medlem ønsker å presisere at Kompetansereformen vil skape et økende mangfold i studentmassen, og etterlyser fleksible ordninger for deltids- og heltidsstuderende. Dette medlem støtter Regjeringen i at læringsprosessen i høyere utdanning må endres, og at evaluering og oppfølging av studenter må foregå mer kontinuerlig gjennom semesteret, men understreker at dette krever alternative løsninger for deltidsstudenter.
Dette medlem støtter Regjeringen i at internasjonalt samarbeid må være en viktig del av utdanningssystemet. Dette medlem peker på at en stor del av studentutvekslingen i dag foregår uavhengig av norske utdanningsinstitusjoner, og etterlyser en strategi for oppbygging av flere sterke internasjonale nettverk og utvekslingsavtaler mellom norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner.
Dette medlem peker på at Etter- og videre utdanningsreformen skaper nye utfordringer både i organisering og finansiering av studieopplegg. Dette medlem minner om at (komiteen) i behandlingen av Innst. S. nr. 78 (1998-1999) la til grunn at utdanning ved offentlige utdanningsinstitusjoner fortsatt skal være gratis.
Dette medlem understreker at rekrutteringen til høyere utdanning fortsatt er skjev, og ønsker å bedre studiefinansieringen, både under og etter studiene. Dette medlem merker seg at Regjeringen legger stor vekt på at kortere studieløp vil innebære en økonomisk gevinst for den enkelte. Dette medlem understreker imidlertid at studiefinansieringsordningene ikke må virke avskrekkende på unge mennesker, slik en vekttallsbetinget stipendmodell vil kunne gjøre.
Sosialistisk Venstreparti ønsker en stipendandel i studiefinansieringen som er uavhengig av avlagte vekttall og bedre tilbakebetalingsordninger. Sosialistisk Venstreparti viser til at Statens Lånekasse for Utdanning i 2000 hadde 45 100 inkassosaker. Rapporter fra Lånekassen viser også at det fortsatt er barn fra ressurssterke hjem som tar opp mest lån. Sosialistisk Venstreparti er av den oppfatning at det allerede med dagens studiefinansiering ligger stort press på studentene for å gjennomføre studiene.
Komiteens medlem representanten Steinar Bastesen viser til kap. 17.6.