Landbruksdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om endringer under enkelte kapitler og poster i statsbudsjettet for 2001. I tillegg fremmes det forslag om endrede målpriser.

1.1 Tiltak mot kugalskap

Det foreslås ekstra bevilgning i statsbudsjettet 2001 for å dekke kostnader forbundet med det utvidete overvåkings- og kontrollprogrammet for kugalskap (BSE), samt forslag om endringer i inneværende jordbruksavtale som kompensasjon for kostnadsøkninger i jordbruket som følge av tiltakene mot kugalskap.

Utviklingen av kugalskap i Europa har utløst behov for å treffe mange og raske beslutninger både i EU og i Norge. I juli i fjor la EUs vitenskapelige styringsgruppe fram en rapport som plasserte Norge i den beste klassen av de 25 land som ble vurdert når det gjelder sannsynligheten for å finne BSE-smitte i dyrepopulasjonen. Etter dette tidspunktet er sikkerhetsnivået øket ytterligere. Overvåkings- og kontrollprogrammet for BSE er utvidet fra januar 2001. Regjeringen har vedtatt å følge EUs beslutning når det gjelder utvidelse av overvåkningsprogrammet for BSE, der programmet utvides fra planlagte 2 100 storfe i 2001, til om lag 9 400 storfe med virkning fra 1. januar 2001. Sammen med gjennomføring av øvrige kontroll- og infrastrukturtiltak gir dette et økt bevilgningsbehov på 33,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2001.

I EUs vedtak om å utvide testingen, legges det også opp til å teste alle storfe eldre enn 30 måneder etter 1. juli 2001. For Norge vil evt. gjennomføring av fullt testprogram fra 2. halvår 2001 innebære testing av ca. 110 000 dyr pr. år, en økning på 100 000 dyr i forhold til første halvår 2001. Økningen er kostnadsberegnet til om lag 35 mill. kroner for andre halvår 2001, i tillegg til den foreslåtte bevilgningsøkningen på 33,4 mill. kroner for 2001. Kostnadsøkningen på 35 mill. kroner berører ikke jordbruksavtalen direkte, og vil bli foreslått dekket over statsbudsjettet utenom avtalen. Det vurderes hvorvidt disse kostnadene skal dekkes inn gjennom innkreving av gebyr, og Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget når det gjelder finansiering av denne delen av testprogrammet. Endelig vedtak om full testing vil bli tatt senere når en vet mer om hvilke tiltak som settes i verk i våre naboland.

Det ble gjennomført ekstraordinære jordbruksforhandlinger på bakgrunn av den situasjonen som har oppstått med hensyn til faren for kugalskap og behov for tiltak for å sikre forbrukertryggheten. Forhandlingene berører bare inneværende avtaleperiode, som utløper 30. juni 2001, og omhandler kompensasjon for virkninger av forskriften "Midlertidig forbud mot animalske proteiner i fôr til produksjonsdyr", fastsatt 22. desember 2000, og evt. kostnader for jordbruket som følger av det testprogram for storfe som settes i verk. Virkninger for kommende avtaleperiode (1. juli 2001-30. juni 2002) vil en komme tilbake til i de ordinære jordbruksforhandlingene til våren 2001.

Jordbrukets krav og statens tilbud ble lagt fram i møte 30. januar 2001, og partene kom fram til en forhandlingsløsning i møte fredag 2. februar. Ut fra en helhetsvurdering er det lagt til grunn en kostnadsøkning på 100 mill. kroner for inneværende avtaleperiode, inkludert overgangskostnader. Dette innebærer at kjøttbeinmjøl løpende destrueres/brennes. Partene er enige om at kompensasjon gis primærprodusentene gjennom endringer i virkemidler på jordbruksavtalen.

Avtalen innebærer at kostnadsøkningen dekkes ved at 42 mill. kroner hentes ut i markedet gjennom økte målpriser på svinekjøtt, egg og fjørfekjøtt for avtaleåret 2000/2001. I disse produksjonene øker prisen på kraftfôr mest pga. at kjøttbeinmjøl forbys og erstattes med dyrere fôrslag. Videre foreslås storfe-, svin- og sauekjøttprodusenter kompensert gjennom økte satser for tilskudd pr. dyr innenfor en ramme på 43 mill. kroner, ved omdisponering av bevilgningen på inneværende jordbruksavtale. Næringen dekker selv 15 mill. kroner.

Jordbrukets organisasjoner har i en ensidig protokoll av 2. februar 2001 framholdt at de mener det umiddelbart bør innføres et forbud mot import av levende storfe fra land der det er påvist kugalskap.

1.2 Tiltak overfor Q-meieriene

Stortinget har lagt vekt på at det må sikres en reell konkurranse innen melkesektoren, både i forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon og ved behandlingen av jordbruksoppgjørene de siste årene. Det er ut fra dette et ansvar for staten å legge rammebetingelser som gir et reelt grunnlag for konkurranse i denne sektoren. Det er tidligere foretatt endringer i markedsordningen for melk for å bidra til en slik konkurranse. Senest ved jordbruksoppgjøret 2000 ble det foretatt endringer i prisutjevningsordningen for melk, jf. St.prp. nr. 82 (1999-2000).

Til tross for de endringer og tiltak som er satt i verk for å sikre en reell konkurranse, viser det seg at Q-meieriene har store problemer med å oppnå lønnsom drift. Dette har nå medført et behov for øyeblikkelig oppfølging dersom den konkurransen som i dag er etablert i markedet, ikke skal forsvinne. Etter drøftinger med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Q-meieriene 13. februar 2001 vil Landbruksdepartementet foreslå at følgende midlertidige ordning etableres:

• – Det særlige tilskuddet for små konsummelkmeierier økes som en midlertidig ordning fram til 1. januar 2003 for eksisterende meierier. Det gis 75 øre pr. liter for mengde behandlet melk inntil 5 mill. liter og 80 øre pr. liter for mengde behandlet melk mellom 5 og 10 mill. liter.

• – (NILF) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning sammen med aktuelle samarbeidspartnere gis i oppdrag å foreta en utredning om forutsetningene for å etablere konkurranse i melkemarkedet generelt og i konsummelkmarkedet spesielt. Det etableres en referansegruppe for utredningen, som avgis innen 1. juli 2002.

• – Rammevilkårene for konsummelk i markedsordningen for melk vurderes på nytt i god tid før den midlertidige ordningen opphører 1. januar 2003.

• – Den midlertidige ordningen gis tilbakevirkende kraft til 1. juni 1999.

• – Q-meieriene rapporterer løpende til Statens Landbruksforvaltning sin utbetalingspris til produsent.

Den midlertidige ordningen innføres under forutsetning av at:

• – Gardsmeieriene/Jæren Gardsmeieri trekker rettssaken selskapet anla mot staten ved Landbruksdepartementet i januar 1999.

• – Gardsmeieriene/Jæren Gardsmeieri trekker klagesakene av 18. desember 2000 vedr. krav om innbetaling av utjevningsavgifter for perioden 1. juni 1999-30. juni 2000.

Landbruksdepartementet foreslår på denne bakgrunn og etter drøftinger med Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag at bevilgningen på kap. 1150 post 73, Pristilskudd, økes med 20 000 000 kroner for 2001, for å dekke den midlertidige tilleggsordningen for Q-meieriene for 2001.

1.3 Ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften i deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder

Landbruksdepartementet legger i proposisjonen fram forslag om bevilgning på 20 mill. kroner til ekstraordinær støtte etter store tap og produksjonssvikt i reindriften innen deler av Øst-Finnmark, Vest-Finnmark og Troms reinbeiteområder, med forslag om økning av bevilgningen på statsbudsjettet for 2001 under kap. 1151.

Gjennom en rekke skriftlige henvendelser fra siidagrupper og reinbeitedistrikt i Finnmark, fra Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), Sametinget, Fylkesmannen i Finnmark samt ordførerne i Karasjok og Kautokeino til flere departement, er det meldt om krise for store deler av reindriften i Finnmark. NRL og Sametinget har også meldt at reindriften i deler av Troms er i en tilsvarende situasjon.

Både i Finnmark og Troms har store mengder snø, ising og sein vår skapt ekstremt vanskelige beiteforhold med store tap gjennom vintrene 1997/1998 og 1999/2000. I deler av Finnmark må disse reintapene også settes i sammenheng med overbeitingen innen lavbeiteområdene som har pågått over mange år. Ved siden av det akutte ved beitekrisen står man derfor også overfor en generell underernæring som kronisk tapsårsak. Dette forsterker virkningen av akutte beitekriser og øker samtidig risikoen for rovdyrtap og sykdom med dødelig utgang.

Den akutte tapssituasjonen har medført produksjonstap med påfølgende store økonomiske problemer for reindriftsfamilier i deler av Finnmark og Troms. Regjeringen er bekymret for de ringvirkninger dette kan få for livssituasjonen og de kulturelle forholdene innen reindriftsmiljøene, og mener at situasjonen krever strakstiltak med ekstraordinær støtte. Støtten skal settes inn overfor driftsenhetene i de distriktene som er sterkest rammet, og da koblet opp mot de siste årenes produksjonssvikt i næringen - uavhengig av årsaksforhold. Nærmere retningslinjer for støtteordningen skal utarbeides av Landbruksdepartementet i samråd med Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Miljøverndepartementet, samt NRL og Sametinget.