Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudihagen og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss og Kjellaug Nakkim, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og representanten Steinar Bastesen, viser til at Dokument nr. 8:68 (2000-2001) er forelagt finansministeren til uttalelse. Svaret fra finansministeren 30. mars 2001 er inntatt som vedlegg til innstillingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, viser til at dette er en sak som er behandlet i Stortinget ved en rekke anledninger, senest i forbindelse med merverdiavgiftsreformen, Ot.prp. nr. 2 (2000-2001). Her uttalte finanskomiteen blant annet:

"Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen, tar til etterretning at Regjeringen ikke foreslår endringer i lov om kompensasjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til budsjettavtalens pkt. 6 hvor Regjeringen bes om å komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2001 med en nærmere vurdering av momsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester."

Flertallet viser til at merverdiavgiften er en stor inntektspost for staten, og er en sentral del av finansieringen av den norske velferdsstaten. Det er derfor viktig at denne avgiften får et bredest mulig grunnlag for å holde den generelle satsen lavest og dermed unngå vridninger i økonomien.

Flertallet påpeker at selv etter utvidelsen av grunnlaget til å gjelde salg av tjenester gjennom merverdiavgiftsreformen er store deler av norsk økonomi unntatt fra avgiften. I tillegg til det aller meste av offentlig sektor, gjelder det blant annet persontrans-port, overnatting og finansnæringen. Aktører som ikke beregner merverdiavgift på sitt salg, får heller ikke trekke fra inngående avgift. Dette kan gi incentiv for avgiftsmotiverte tilpasninger fordi de som er unntatt fra ordningen vil tjene på å bruke egne ansatte framfor å kjøpe en avgiftsbelagt tjeneste utenfra. Flertallet vil imidlertid understreke at så lenge merverdiavgiftsgrunnlaget ikke gjøres helt generelt og uavhengig av omsetningskriteriet, vil avgiftsfordelen ved egenregi bestå for alle som driver virksomhet som er unntatt merverdiavgiftsordningen.

Utvidelsen av grunnlaget for merverdiavgiften har bidratt til å gjøre spørsmålet om en eventuell kompensasjon relevant for flere næringer, dog ikke på en måte som er prinsipielt annerledes enn ikke kompensasjonsberettigede næringer i dag. Men denne reformen har også redusert omfanget av problemet, ved at flere næringsdrivende nå er blitt avgiftspliktige. Etter flertallets oppfatning kan reformen ikke sies å gi grunnlag for en annen vurdering av behovet for å utvide ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til fylker og kommuner.

Flertallet viser også til at Regjeringen vil gi en nærmere vurdering av merverdiavgiftsreformens virkning på forholdet mellom tjenester utført av egne ansatte og kjøp av tjenester i Revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at momsreformen kan være egnet til å forsterke disse konkurransevridningene mellom offentlig og privat sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen, foreslår at forslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Steinar Bastesen viser til at Høyre ved en rekke anledninger har fremmet forslag om å utvide ordningen med merverdiavgiftskompensasjon. Den vedtatte utvidelsen av merverdiavgiftsområdet innebærer at problemstillingen oppstår for flere nye og viktige områder for kommunene, for eksempel for juridiske og økonomiske rådgivningstjenester, samt regnskapsføring. Videre innebærer økningen av den generelle merverdiavgiftssatsen at virkningene av forskjellsbehandlingen forsterkes.

Disse medlemmer vil understreke at en velfungerende ordning for merverdiavgiftskompensasjon er en viktig forutsetning for å lykkes i arbeidet med en mer effektiv offentlig sektor. Med dagens merverdiavgiftskompensasjonsordning kan tjenester på en rekke områder utført i egenregi i statlig eller kommunal virksomhet være inntil 24 pst. mindre effektivt enn tilsvarende tilbud fra private konkurrenter, uten at det er økonomisk lønnsomt å sette tjenestene ut på anbud.

Disse medlemmer mener det er åpenbart at konkurranse om å tilby tjenestene fra det offentlige er et av de aller viktigste tiltakene for å øke produktiviteten i offentlig sektor, og å bedre tilbudet til innbyggerne. Som et viktig bidrag for å sikre slik konkurranse er det derfor viktig at merverdiavgiftskompensasjonsordningen gjøres generell.

Disse medlemmer mener også det er et problem med dagens ordning at kompensasjonen ikke gis direkte til de enkelte offentlige virksomhetene, men i stedet gis til kommuner og fylkeskommuner. Dette innebærer en komplisert ordning, der de faktiske beslutningstagere ikke kan være sikre på at kompensasjonen for merverdiavgift ved å velge private tilbydere faktisk vil komme til dem. Dette bidrar til å gjøre det mindre attraktivt å sette ut tjenester på anbud.

Disse medlemmer vil be Regjeringen endre praktiseringen av ordningen, slik at det går kortere tid mellom kjøp og refusjon.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å utvide ordningen med kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester til å gjelde kjøp av alle tjenester. Stortinget ber videre Regjeringen foreta de nødvendige tiltak for å sørge for at kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende skjer direkte til den institusjon/budsjettenhet som har anskaffet tjenesten."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en rekke nye tjenester omfattes av moms fra 1. juli 2001. Dette vil gi betydelig konkurransevridning på en rekke nye områder og vil være et sterkt incentiv for kommuner og fylkeskommuner til å utføre flere oppgaver med egne ansatte, fremfor å kjøpe tjenestene av private. Ved behandling av Innst. O. nr. 25 (1994-1995) om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse varer og tjenester fra registrerte næringsdrivende, ble regjeringens forslag av flertallet redusert fra 3 til 2 områder ved å utelate renhold, åpenbart i den hensikt å forhindre konkurranseutsetting av kommunale og fylkeskommunale tjenester. Fra 1. juli 2001 vil en rekke nye bransjer bli rammet, og disse medlemmer mener at denne konkurransevridningen gir betydelige samfunnsøkonomiske tap.

Det finnes en rekke eksempler på at offentlig virksomhet har oppnådd kostnadsbesparelser ved bruk av anbudskonkurranse eller trusselen om det. Stockholm konkurranseutsatte i perioden 1993-1994 eldreomsorgstjenester til en verdi av 400 mill. kroner ved å lyse disse tjenestene ut på anbud. Høgberg (1996) undersøkte effekten av denne konkurranseutsettingen. Han fant ved å sammenlikne hva tjenestene ville kostet uten konkurranseutsetting, en samlet reduksjon på 48 mill. kroner pr. år. Dette tilsvarer en brutto kostnadsreduksjon på 11,8 pst. i snitt. Almquist (1996) studerte virkning av konkurranseutsettingen i Stockholm fra en annen synsvinkel. Han så hvordan "trusselen" om konkurranseutsetting påvirket de enhetene innen eldreomsorgen som ikke ble konkurranseutsatt i første omgang, og fant at denne "trusselen" førte til at driftskostnadene ble redusert med mellom 9 og 10 pst. på helårsstillinger hos de administrasjonssjefene som rapporterte at de følte konkurransepress. Dette viser at konkurransen i seg selv utløser fantasi og kreativitet hos medarbeidere og skaper bedre og mer effektive løsninger. Studier i andre land som Danmark, Australia og Storbritannia viser omtrent de samme resultatene. I en norsk undersøkelse av Kjerstad og Kristiansen (1996) oppga kommunene besparelser på 20 pst. på for-­sikringstjenester, 33 pst. på drift av idrettsanlegg og 30 pst. på visse IT-tjenester. Disse medlemmer mener at med dagens stramme kommuneøkonomi er det av avgjørende betydning å gi lokalpolitikere valgmuligheter som gjør det mulig å få flere og bedre tjenester for de samme pengene, og å fjerne urettferdigheten overfor private bedrifter bl.a. i distrikts-Norge. På denne bakgrunn vil disse medlemmer støtte forslaget som lyder slik:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester, utvides til å gjelde alle kjøp av tjenester."