Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, Anders Hornslien, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, slutter seg til Statkrafts visjon om å være et ledende nordeuropeisk energiselskap med spisskompetanse innen vannkraft. For en energinasjon som Norge er det en naturlig målsetning å utvikle et slikt selskap. Dette innebærer at selskapet må være i stand til å styrke sin posisjon i et marked som er preget av markedsåpning og deregulering. Eierandeler i utenlandske selskaper er en nødvendig del av en slik strategi. En solid basis i Norge er en viktig plattform for å kunne lykkes i det nordiske og nordeuropeiske kraftmarkedet.

Med bakgrunn i de betydelige endringene som kraftnæringen går gjennom ber komiteen departementet i løpet av 2002 om å komme tilbake til Stortinget med gjennomgang av utviklingen for Statkraft som foretak og i kraftnæringen for øvrig.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, ønsker å understreke målsettingen med Statkraft og viser til budsjettet for 2000, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), hvor det heter:

"Norske kraftselskaper er i økende grad utsatt for konkurranse fra store internasjonale selskaper, og kraftprisene på kontinentet vil i betydelig grad påvirke prisene i det norske systemet. Regjeringen legger til grunn at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte denne konkurransen. Norge kan stå overfor en periode med økt omstrukturering i norsk kraftforsyning. Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen."

Flertallet viser til at Statkraft i 1996 gikk inn i en ekspansjonsfase for å styrke posisjonen i det norske og nordiske kraftmarked. Dette innebar kjøp av eiendeler i flere norske selskaper. Totalt er det investert 10,8 mrd. kroner i norske kraftselskap. I det svenske energiselskapet Sydkraft har Statkraft i samme perioden investert 11,3 mrd. kroner og har nå negativ kontroll med en eierandel på 35,1 pst. av kapitalen. Et sterkt Statkraft er ønskelig for å sikre offentlig eierskap i kraftnæringen i Norge.

Departementet opplyser at Statkrafts strategi forventes å gi foretaket en markedsandel i Norden på 17-19 pst. om noen år. Det vil gi Statkraft en produksjon i Norden som er mindre enn den Vattenfall har i dag.

Flertallet viser til St.prp. nr. 1 (1999-2000) for Olje- og energidepartementet der det vises til at det er viktig å ha et sterkt Statkraft for å møte konkurransen fra store internasjonale selskaper. Der heter det også at:

"Statkraft bør kunne bidra sterkt til forvaltningen av offentlig kapital, sikre norsk offentlig eierskap og opprettholde vannkraftkompetansen."

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at i henhold til retningslinjer gitt til selskapet er det styret og foretakets ledelse som på forretningsmessig grunnlag bør foreta investerings-beslutninger. Dette flertallet mener det er nødvendig å gi Statkraft økte ressurser for å kunne oppfylle de målsettinger Stortinget har trukket opp.

Dette flertallet viser til at Statkrafts eierstruktur, og hjemfalls- og konsesjonslovgivningen, ligger fast. Dette flertallet viser videre til at Statkrafts oppkjøpspolitikk skal iverksettes i henhold til vedtatte retningslinjer.

Ved å tilføre Statkraft kapital legges det til rette for fortsatt betydelig offentlig eierskap over norsk vannkraft i en situasjon hvor kommuner og fylkeskommuner selger seg ut.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ønsker å legge vekt på Statkrafts markedsandeler i så vel et nordisk som et europeisk marked. I henhold til brev til komiteen fra Olje- og energidepartementet datert 26. mars 2001, opplyser departementet bl.a.:

"… om en legg Statkraft si strategi til grunn er det venta at føretaket om nokre år vil rå over om lag 55 % av den norske produksjonskapasiteten, sjølv om denne marknadsandelen er vesentlig vil det fortsatt være rom for andre norske aktører."

Flertallet peker på at vi har et felles nordisk kraftmarked og som forventes å bli sterkere tilknyttet det europeiske kraftmarked etter hvert. Flertallet mener derfor at fokusering på Statkrafts andel av den norske produksjonskapasitet er mindre relevant. Statkrafts oppkjøp i Norge vil bli vurdert av konkurransemyndighetene i hvert enkelt tilfelle.

Flertallet vil understreke at Statkraft i årene framover i økende grad må forholde seg til et nordisk og nordeuropeisk marked, og at selskapet må posisjonere seg i forhold til det. Sett i en slik sammenheng er Statkraft et forholdsvis lite selskap, og vil ikke kunne oppnå markedsdominans.

Flertallet mener det er viktig at regionale energiselskaper også kan vokse og bidra til mangfold i energimarkedet. Flertallet mener en styrkelse av Statkraft ikke står i motstrid til en slik målsetting. Statkraft har først og fremst kompetanse på vannkraftproduksjon og engroshandel. Andre selskaper har et annet utgangspunkt, og satser bl.a. på å utvikle kraftnettet, bygge ut annen infrastruktur (gass og tele) og å tilby ulike produkter og tjenester til sluttbrukerne.

Flertallet slutter seg for øvrig til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 51 (2000-2001).

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin særmerknad og forslag.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre mener at det i forbindelse med den omfattende restruktureringen som foregår av kraftnæringen i Norge, må avklares nærmere hvilken rolle Statkraft skal spille. Med økende internasjonal konkurranse er det naturlig å ha et handlekraftig kraftselskap av en viss størrelse. På den andre siden er selskapet i ferd med å få en dominerende posisjon i det norske markedet gjennom direkte og indirekte eierskap. Gjennomføres de ytterligere oppkjøp det er planer om, kan selskapet få en så sterk posisjon at dette kan undergrave fri konkurranse på det norske markedet. På denne bakgrunn forutsetter disse medlemmer at konkurransemyndigheten følger denne situasjonen nøye.

Det er naturlig å avklare om Statkrafts rolle i restruktureringen av kraftmarkedet kan undergrave viktige prinsipper ved den dereguleringen av markedet, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av energiloven i 1990.

Disse medlemmer viser videre til at Statkraft gjennom oppkjøp har skaffet seg posisjoner som gir en vesentlig innflytelse direkte og indirekte. Dersom Statkraft gjennomfører alle planlagte oppkjøp, slik selskapet har signalisert man har ambisjoner om, kan denne dominansen i løpet av kort tid være betydelig forsterket. I løpet av 2001 kan Statkraft gjennom direkte og indirekte eierskap komme til å sitte med innflytelse i anslagsvis over 60 pst. av norsk kraftproduksjon.

Disse medlemmer viser til at vi står ved et veiskille hvor politiske myndigheter må avklare hvor dominerende rolle man mener Statkraft skal ha i det norske kraftmarkedet.

Disse medlemmer mener det er viktig at det norske energimarkedet stimuleres til oppbygging av ulik kompetanse, som åpner for mangfold og konkurranse. Dersom Statkraft tilføres den foreslåtte kapital for å gjennomføre alle sine oppkjøpsplaner i Norge, kan denne muligheten for å vedlikeholde og styrke alternative miljøer svekkes betydelig.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre viser til at fortsetter utviklingen vi nå ser kan resultatet bli et reelt Statkraftmonopol. En slik situasjon kan Statkraft skaffe seg ved tilførsel av statlig innskuddskapital og økt låne- og garantiramme. I tillegg til den kapitalførsel det nå er søkt om et det klart at Statkraft vil trenge ytterligere kapitaltilskudd rundt 2004 på om lag 8 mrd. kroner og økt låne- og garantiramme.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til proposisjonens påpeking av Statkrafts behov for økt finansiell handlefrihet. Disse medlemmer vil understreke at Statkraft trenger økt kommersiell handlefrihet for å kunne befeste og styrke sin posisjon i et liberalisert marked med økende konkurranse. Disse medlemmer vil derfor foreslå at Regjeringen forbereder en delprivatisering og børsnotering av Statkraft. På den måten kan Statkraft hente kapital i markedet fremfor å få bevilget penger over statsbudsjettet.

Disse medlemmer vil påpeke at det er mange paralleller mellom Statoil og Statkraft. Begge selskaper var i en tidlig fase politiske redskaper som skulle sikre kontroll og styring med verdiskaping knyttet til naturressursene. Senere har disse selskapene fått økt kommersiell frihet og opererer i dag på forretningsmessige vilkår i liberaliserte markeder. Nå forberedes delprivatisering av Statoil.

Disse medlemmer vil understreke de negative konsekvensene av at Statkraft får en alt for dominerende stilling på det norske markedet som undergraver konkurransen. I tillegg vil kraftverk som legges ut for salg vanskelig kunne oppnå en riktig pris når det i realiteten bare er én aktuell kjøper. Disse medlemmer mener at dette hensynet også tilsier en bred gjennomgang av konsesjonslovgivningen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen om å forberede en delprivatisering og børsnotering av Statkraft."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er behov for å tilføre Statkraft SF ny innskuddskapital og utvide foretakets låne- og garantiramme, bl.a. for å sikre foretaket større konkurransekraft i det internasjonale energimarkedet og ivareta målsetningen om å gjøre foretaket til et ledende nordeuropeisk energiselskap. Disse medlemmer viser samtidig til at nasjonalt og offentlig eierskap også bør ivaretas ved at det gis rom for vekst i andre sterke og uavhengige selskaper på det norske markedet. I realiteten er det nå bare noen få alternativer som kan bygges opp som større uavhengige selskaper med offentlig eierskap, som ivaretas av fylkeskommuner og kommuner. Disse medlemmer viser til de oppkjøpsstrategier i det norske markedet som fremgår bl.a. av St.prp. nr. 51 (2000-2001) og mener derfor at det er grunnlag for en mindre kapitaltilførsel til Statkraft SF enn det Regjeringen legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til de prinsipper Stortinget har lagt for Statkraft SFs virksomhet, der denne skal drives på forretningsmessige vilkår og der foretakets styre har ansvaret for investeringsbeslutningene. Dette tilsier at det er omfanget av kapitaltilførsel som bør være det mest aktuelle styringsvirkemiddel. Statkraft SF hadde også selv et annet opprinnelig forslag for omfanget av kapitaltilførsel enn det Regjeringen har foreslått. På dette grunnlag mener disse medlemmer at Statkraft SF bør tilføres ny innskuddskapital i størrelsesorden 4 mrd. kroner og at låne- og garantirammen utvides med 8 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2001 gjøres følgende endring:

Kap. 1860 (Nytt) Statsforetak under Olje- og energi­departementet, post 90 Innskuddskapital, bevilges med ... kr 4 000 000 000"

"Stortinget samtykker i at Olje- og energidepartementet kan utvide Statkrafts låne- og garantiramme med inntil 8 mrd. kroner, fra 42,5 mrd. kroner til 50,5 mrd. kroner."

Disse medlemmer vil samtidig understreke norske myndigheters ansvar for å sikre mangfold og konkurranse på det norske energimarkedet, og vil be Regjeringen ivareta dette hensyn i håndteringen av denne saken.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke Regjeringens forslag om å tilføre Statkraft 6 mrd. kroner i ny innskuddskapital, og mener det er bedre at selskapet kommer på børs og innhenter kapital i markedet. Disse medlemmerstøtter heller ikke fullmakten om å øke låne- og garantirammen med inntil 10 mrd. kroner.

Disse medlemmerhar merket seg Statkrafts ambisjoner om å være et ledende nordeuropeisk energiselskap med spisskompetanse innen vannkraft, i tillegg til den dominerende rollen selskapet har i Norge. Disse medlemmer har videre merket seg at Statkraft i dag er den nest største eieren av sentralnettet i Norge, og vil påpeke at et eventuelt salg av dette også kan bringe kapital til selskapet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er opptatt av å styrke det offentlige eierskapet, samtidig som vi må være tydelige på hva vi ønsker med eierskapet. For Sosialistisk Venstreparti er det å drive butikk mer enn å tjene penger, vi vil gjerne tjene penger på noe som bringer samfunnsutviklingen i riktig retning. Slik sett tjener investeringene med oljefondet som et eksempel på hvor galt det kan gå om en ikke legger føringer for investeringene, jf. investeringer i produksjon av landminer.

Om vi samtidig er medeier i selskap som produserer proteser til ofrene for landminene, burde det ikke være vanskelig å forstå at det må være kjøreregler for våre investeringer. I det minste for partier som mener det er viktig å ha verdier og etiske kjøreregler.

I Norge har atomkraft ikke vært ønsket før og det er bred enighet om at Kyoto-avtalen skal følges opp. Dette medlem mener derfor at om det skal være et fnugg av troverdighet i disse to spørsmål må Statkraft få kjøreregler som ivaretar norsk offisiell politikk på området. I spørsmålet om energimarkedet er det dessuten et faktum at oppkjøp av kull- og atomkraft i et marked preget av meget stort kraftoverskudd antakelig er meget dårlig butikk, og vi må benytte store deler av oljefondet om Statkraft skal oppnå størrelse på nivå med de store selskapene i Europa. Dette medlem er derfor opptatt av å presisere at det er innen vannkraft Stortinget har sagt at Statkraft skal bli en ledende aktør. Eierskap i atomkraft, kullkraft og gasskraft går ikke inn i målsettingen. Eierskapet i Sydkraft forutsetter derfor at Statkraft aktivt bidrar til at dette selskapet kvitter seg med atomkraftproduksjonen.

Dette medlem ønsker også å peke på at kommuner som selger til Statkraft bør få en minstepris. Denne kan regnes utfra kostnader med å bygge ut ny kraft. På denne måten oppnår vi at offentlige eiere får en riktigere pris, samtidig som vi begrenser presset på konsesjonslovverket. Det er også et beklagelig faktum at kommunale eiere ikke lenger kan delta på linje med f.eks. Statkraft i spørsmålet om kjøp av andre energi­selskaper. For å gjøre noe med dette tilbys kommuner, som ønsker å delta i oppkjøp, gunstige betingelser for lån fra myndighetene. Dette medlem vil likevel presisere at forutsetningen for dette er at de offentlige eiere ikke arbeider ut fra en målsetting om å bli privatisert gjennom å ta inn en utenlandsk aktør, slik vi bl.a. kjenner til fra Lyse.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at:

• – Statkraft skal ikke investere i selskaper som opptrer i strid med Kyoto-avtalen eller som ikke vil fase ut atomkraft.

• – Dersom Statkraft kjøper opp kraftproduksjon fra kommuner, skal det betales en minstepris, tilsvarende kostnader med å bygge ut ny kraft.

• – Kommuner som ønsker å styrke sine egne energi­selskaper gjennom oppkjøp, tilbys gunstige lånebetingelser av myndighetene, dog ikke om de har delprivatisering som mål."

Komiteens medlem fra Venstre mener at det skal være en forutsetning for kapitalutvidelsen at Statkrafts videre ekspansjon ikke skjer på en måte som blokkerer for at det kan utvikle seg sterke selskaper bl.a. basert på fylkeskommunalt og kommunalt eierskap i Norge. Dette medlem mener denne forutsetningen kan ivaretas ved at Statkraft gjennom direkte og indirekte eierskap ikke har innflytelse over mer enn 50 pst. av norsk vannkraftproduksjon.

Uten at et flertall i Stortinget vil sette en slik begrensning for nytt kapitaltilskudd og utvidelse av låne- og garantiramme til Statkraft SF, vil dette medlem varsle at Venstre vil stemme imot den foreslåtte kapitalutvidelsen.