I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre byggesaksbehandlingen i samsvar med premissene i dette forslaget."

Stortinget vedtok i 1995 endringer i plan- og bygningsloven som beredte grunnen for en omlegging av byggesaksbehandlingen. Intensjonene ved omleggingen var å forbedre kvaliteten på norske bygg og å fjerne useriøse aktører fra bransjen. Implementeringen av omleggingen startet 1. juli 1997.

Forslagsstillerne viser til at det tidlig ble klart at omleggingen medførte store problemer for utbyggere, byggebransjen og for den kommunale byggesaksbehandlingen.

I dokumentet vises det til to forslag fremmet i Stortinget av Høyre, hhv. våren og høsten 1998. Oppfølgingen av disse forslagene, som innebærer omlegging og forenkling av ulike elementer i byggesaksbehandlingen, har ført til at situasjonen har bedret seg, men byggesaksbehandlingen oppleves fortsatt som problematisk for mange aktører.

Nedenfor er det oppstilling av en del problemer knyttet til byggesaksbehandlingen, samt forslag til forbedringer og forenklinger. Listen er ikke uttømmende og problemer som ikke er omtalt her bør selvfølgelig også løses.

A. Kravene til dokumentasjon

Kravene til dokumentasjon er omfattende. Her bør det finne sted en generell forenkling av dokumentasjonskravene ved søknad, melding og godkjenning av foretak. Departementet må gi signaler til kommunen slik at de praktiserer regelverket med romslighet og sunn fornuft.

Utformingen og begrunnelsen for de nyinnførte sy­stemkravene vedrørende kvalitetssikring bør gjennomgås på nytt med hensyn til omfang ut fra bedriftenes størrelse og de tiltak bedriften gjennomfører.

B. Utvidet bruk av melding

Det bør være større differensiering mellom store og små tiltak i byggesaksbehandlingen. For mindre og enklere tiltak bør bruken av melding utvides.

C. Saksbehandlingstid

Det bør settes tidsfrister for kommunenes saksbehandling i byggesaker. Kommunene bør ha en maksimal behandlingstid for byggesøknader på 12 uker.

Forslaget innebærer ikke at enkle byggesaker som i dag har 4 ukers behandlingsfrist skal utvides til 12 uker.

D. Elektronisk saksbehandling

Innen 1. januar 2003 bør alle kommuner gi tilbud om full elektronisk saksbehandling. Det vil kunne medføre en enklere og raskere saksbehandling. Det forutsetter også at relevante skjemaer foreligger på internett i tråd med Stortingets tidligere vedtak.

E. Forenklinger i Godkjenningskatalogen

Godkjenningskatalogen består av om lag 600 forskjellige koder/fagområder. Det bør vurderes om det bør foretas ytterligere forenklinger og sanering av antallet koder i denne katalogen.

F. Reglene om produksjonsavfall

Reglene om produksjonsavfall er regulert både i forurensingsloven og i plan- og bygningsloven. Det bør vurderes å samle dette i et regelverk.

G. Mer forpliktende forhåndskonferanser

Tiltakshaver er ofte prisgitt skiftende saksbehandlere og politisk ledelse i kommunene. Det er derfor behov for mer forpliktende garantier for at en tillatelse står seg i en viss periode. Forhåndskonferansene kan være et egnet forum for en slik forpliktelse.

H. Samordning av kommunenes praksis

Det er til dels store lokale forskjeller når det gjelder praktiseringen av saksbehandlingsreglene rundt om i kommunene. En harmonisering av praksis når det gjelder forståelsen av reglene bør derfor finne sted. Det kan skje ved at Kommunal- og regionaldepartementet presiserer i form av rundskriv, eller ved å ta ytterligere presiseringer inn i veiledningen til forskriftene til byggesaksreglene.