Hovedmålene i petroleumspolitikken

Følgende tre hovedmål danner grunnlaget for Regjeringens petroleumspolitikk:

• – Olje- og gassressursene skal gi høyest mulig verdiskaping og bidra til å sikre velferd og sysselsetting.

• – Petroleumsvirksomheten skal bidra til en internasjonalisering av vår industri knyttet til olje- og gassvirksomheten.

• – Forene rollen som en stor energiprodusent med å være et foregangsland i miljøspørsmål.

Regjeringen har ut fra disse hovedmålene konkretisert følgende prinsipper for olje- og gasspolitikken:

• – Alle olje- og gassforekomstene på norsk sokkel tilhører samfunnet ved den norske staten som grunneier.

• – Utvinningen av olje og gass skal reguleres på en måte som trygger hensynet til bærekraftig utvikling og en ansvarsfull og langsiktig forvaltning. På dette grunnlaget tildeler staten tidsavgrensede lete- og utvinningstillatelser til oljeselskapene.

• – Petroleumsvirksomheten har stor betydning for norsk økonomi og for vår felles velferd. Derfor må den være under klar politisk kontroll og styring, og skje med høye krav til helse, sikkerhet og miljøtrygghet.

• – Forvaltningen av ressursene skal skje til beste for alle innbyggere og fremtidige generasjoner. Det er et overordnet mål for Regjeringens oljepolitikk at en størst mulig andel av verdiskapingen fra olje- og gassvirksomheten skal tilfalle fellesskapet.

• – Statens pengestrøm fra petroleumsvirksomheten hentes ved skatt på oljeselskapene, inntekter fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og utbytte fra Statoil og Hydro. Regjeringen vil fortsatt bruke disse virkemidlene aktivt for å sikre fellesskapets verdier og inntekter i framtida.

• – For Regjeringen er det viktig å sikre at virksomheten på norsk sokkel bidrar til industriell utvikling i Norge, både når det gjelder lete- og produksjonsvirksomhet, utbygginger, drift og vedlikehold, landbasert bearbeiding av olje og gass, teknologiutvikling og forskning.

• – Norsk leverandørindustri er en viktig del av det samlede norske oljemiljøet, og mye av den teknologiske utviklingen skjer nettopp i samspillet mellom leverandørene og oljeselskapene. Norge skal fortsatt ha en konkurransedyktig og lønnsom olje- og gassindustri, som bidrar til sysselsetting og økt verdiskaping, og som kan hevde seg i konkurransen om oppgaver både her hjemme og i utlandet.

• – Regjeringen vil følge opp disse hensynene og prinsippene gjennom lovgivningen, konsesjonspolitikken, nasjonalt eierskap til ressursene, og statlig deltakelse i olje- og gassvirksomheten gjennom Statens direkte økonomiske engasjement og våre to oljeselskaper.

I proposisjonen trekkes det frem en del hovedutfordringer og utviklingstrekk innenfor olje- og gassindu­strien som har betydning i et eier- og ressursforvalterperspektiv. Det vises til at petroleumsvirksomheten er vår viktigste eksportnæring - med betydelige muligheter for industriell videreutvikling, økt konkurransekraft og internasjonal deltakelse. Det er viktig at erfaring, kompetanse og etablerte markedsposisjoner blir videreutviklet slik at Norge beholder sin stilling som en ledende energinasjon, ved at både de norske oljeselskapene og leverandørindustrien får et solid grunnlag for å etablere sterkere posisjoner i de internasjonale energimarkedene.

Norsk kontinentalsokkel byr fortsatt på løfterike muligheter, og det er påvist reserver som kan gi produksjon av olje i 20-25 år og av gass i opp mot 100 år. I tillegg kommer muligheter for nye funn og økt utvinningsgrad i hver brønn som følge av teknologiske fremskritt. Det blir viktig å legge til rette for en effektiv ressursbruk av disse reservene gjennom tidsavgrensede lete- og utvinningstillatelser, slik at virksomheten på norsk sokkel kan opprettholde sin konkurransekraft.

For å sikre at verdiene til de norske gassressursene skal kunne realiseres må det legges til rette for at Norge gjennom Statoil også i fremtiden kan ha et sterkt europeisk olje-, gass- og energiselskap. Det vil si et selskap som kan konkurrere på likeverdige vilkår, både når det gjelder produksjon, distribusjon og markedsføring.

Det innenlandske markedet for direkte bruk av naturgass til industri, samferdselsformål, fjernvarme og annen anvendelse skal utvikles videre, og Regjeringen legger opp til en egen handlingsplan for innenlandsk bruk av naturgass.

De siste årene har vi sett en rekke fusjoner og oppkjøp i olje- og gassindustrien på tvers av landegrensene. For å videreutvikle kompetansen og verdiene i de norske oljeselskapene og i leverandørindustrien, mener Regjeringen det må legges til rette for at de skal fortsette å søke oppgaver i andre land.

Det er vesentlig å styrke virksomheten på norsk kontinentalsokkel, organiseringen og sammensettingen av det statlige engasjementet i petroleumsvirksomheten skal vurderes nøye, og Regjeringen vil fokusere på en langsiktig forvaltning av olje- og gassressursene.

De viktigste hensynene som ligger til grunn for den videreutviklingen av statens engasjement Regjeringen tar sikte på å gjennomføre, er å:

• – sikre statens inntekter,

• – videreutvikle norsk oljeindustri både nasjonalt og internasjonalt,

• – videreutvikle norsk kontinentalsokkels konkurransekraft,

• – sikre langsiktig gassforvaltning som en integrert del av disse tre elementene.

Regjeringen legger i proposisjonen fram vurderinger og forslag til hvordan statens eierskap bør innrettes for å realisere de overordnede petroleumspolitiske mål, og det fremmes forslag om en bedre organisering av det statlige eierskapet til olje- og gassforekomstene.

Statlig eierskap, nye eiere i Statoil

Det vises i proposisjonen til at Statoils rolle i norsk olje- og gasspolitikk har endret betydelig karakter de siste 10-15 årene. Selskapet opererer på forretningsmessige betingelser på lik linje med de øvrige deltakerne på norsk kontinentalsokkel, og er ikke lenger et instrument i petroleumspolitikken. Gjennom ivaretakeransvaret for SDØE, er imidlertid selskapet pålagt å legge verdiskapingen av det samlede statlige engasjement til grunn ved rangeringen av ulike beslutningsalternativ. Dette kan medføre at de beslutningene selskapets ledelse må treffe, kan være influert av andre hensyn enn bedriftens egne forretningsmessige interesser.

Fullt statlig eierskap er derfor ikke lenger et nødvendig eller hensiktsmessig virkemiddel for å realisere petroleumspolitiske hovedmål. Disse oppnås gjennom skatte- og avgiftspolitikken, konsesjonspolitikken, ved lover, forskrifter og enkeltvedtak, og ved at forholdene for øvrig legges til rette for en best mulig utnyttelse av våre olje- og gassressurser. EØS-avtalen har dessuten hatt innvirkning på sektoren direkte og gjennom sekundærlovgivning, som innebærer at Statoil ikke kan gis særfordeler og skal konkurrere på like vilkår med andre selskaper. Norges forpliktelser etter EØS-avtalen betyr at eierskapet i Statoil ikke kan brukes som politisk virkemiddel.

Regjeringen foreslår i proposisjonen å åpne opp for flere eiere i Statoil ved å børsnotere selskapet. Det vises til at utvidet eierskap vil tilføre ny kompetanse, nye partnere og ny kapital. Statoil skal fortsatt være et norskbasert selskap, og hovedkontor med tilhørende hovedledelse, beslutningsmyndighet og strategifunksjoner skal være lokalisert i Norge.

Regjeringen viser til:

• – Det er ikke lenger hensiktsmessig eller nødvendig for staten å eie Statoil 100 prosent for å oppnå viktige samfunnsmessige mål.

• – Internasjonale avtaler (spesielt EØS) innebærer at eierskapet i Statoil ikke kan brukes som et politisk virkemiddel.

• – Statoil er et internasjonalt selskap som i fremtiden må styrke sine posisjoner i utlandet. Dette innebærer ulik risiko og gjør selskapet mer krevende å eie.

• – Selskapet vil ved en introduksjon av flere eiere få tilsvarende forretningsmessige betingelser som konkurrentene, herunder Norsk Hydro.

• – Introduksjon av flere eiere vil innebære en opprydding og klargjøring av statens ulike roller i petroleumsvirksomheten. Dessuten vil Statoils rolle som forretningsmessig aktør bli klarere, noe som vil kunne virke positivt inn på interne beslutningsprosesser og bidra til å gjøre selskapet mer effektivt.

• – Selskapets verdiutvikling vil bli et viktig signal og legge større press på selskapet til å fatte beslutninger som tjener verdiskapingen.

• – Statoil vil få økt fleksibilitet til å ekspandere sin virksomhet ved bruk av aksjer som betalingsmiddel. Statoil vil på en bedre måte kunne delta i konsolideringen som pågår i petroleumssektoren hvis dette vurderes som ønskelig.

• – Konkurransekraften og verdiskapingen både til Statoil som selskap og norsk kontinentalsokkel som sådan, vil bli styrket dersom det inviteres inn flere eiere i selskapet.

• – Statoil opererer i et kommersielt miljø der aktørene - kunder, partnere og leverandører - i all hovedsak er private.

Det vises videre til at introduksjon av flere eiere vil føre til at statens innflytelse over Statoil reduseres. Graden av dette vil avhenge av hvor stor del av selskapet som selges til andre. Etter introduksjon av andre eiere vil ikke lenger aksjelovens særregler for statsaksjeselskap gjelde for Statoil. Staten vil ikke lenger velge medlemmer til selskapets styre direkte, men velge medlemmer til selskapets bedriftsforsamling som så velger medlemmer til selskapets styre. Selskapets generalforsamling vil ikke kunne fastsette et høyere utbytte fra selskapet enn det styret foreslår eller godtar. Staten vil ikke kunne overprøve bedriftsforsamlingens beslutninger i saker som gjelder:

• – Investeringer av betydelig omfang i forhold til selskapets ressurser.

• – Rasjonalisering eller omlegging av driften som vil medføre større endring eller omdisponering av arbeidsstyrken.

Det vises til at en konsekvens av endringen av eierskapet i Statoil er at dagens forvalterordning for SDØE må endres.

Regjeringen legger til grunn at staten skal beholde minst O av aksjene i selskapet.

Regjeringen foreslår at det ved børsnotering i første omgang tas inn nye eiere tilsvarende 10-25 pst. av selskapets verdi. Dette vil primært skje ved utstedelse av nye aksjer i morselskapet Den norske stats oljeselskap a.s i kombinasjon med salg av deler av statens aksjer, og da rettet mot norske og internasjonale kapitalmarkeder.

Regjeringen foreslår videre at Statoil skal gis anledning til å inngå eiermessige strategiske allianser med andre selskaper. Regjeringen legger til grunn at eventuelle strategiske eiere ikke introduseres i Statoil forut for en børsnotering. Gjennom en børsnotering vil det bli etablert en markedsverdi på Statoil, noe Regjeringen vurderer som nødvendig før det eventuelt blir inngått eiermessige allianser med andre selskaper.

Statens direkte økonomiske engasjement, SDØE

SDØE representerer betydelige verdier og inntekter for staten. Staten er direkte deltaker gjennom SDØE i over 150 utvinningstillatelser samt i rørledninger og landanlegg. Statoil ivaretar de operative og forretningsmessige funksjonene for SDØE på vegne av staten. Selskapet kommer med flere innvendinger til dagens ivaretakerordning, og peker på at den ikke er incentivriktig utformet. Introduksjon av flere eiere i Statoil vil kreve at dagens forvalterordning endres.

Regjeringen foreslår i proposisjonen at SDØE-andeler tilsvarende 20 pst. av verdiene i SDØE inngår i en restrukturering av det statlige engasjementet, forutsatt at staten oppnår tilfredsstillende vilkår. Det foreslås at Staten beholder SDØE-andeler tilsvarende 80 pst. av verdiene i SDØE. Andelene Regjeringen legger opp til å selge til Statoil vil utgjøre om lag 15 pst., mens andelene en legger opp til å selge til Norsk Hydro og andre selskaper skal utgjøre om lag 5 pst.

Som en del av restruktureringen foreslår Regjeringen dessuten at det foretas et bytte mellom staten og Den norske stats oljeselskap a.s, slik at staten reduserer sine eierandeler i Europipe II og utvalgte felt og øker sine eierandeler i Norpipe og Statpipe.

Videre foreslår Regjeringen at det som en del av restruktureringen foretas en endring i eierstrukturen i råoljeterminalen på Mongstad, slik at staten får en eierandel.

Regjeringen foreslår at Statoil dels skal betale for SDØE-andeler i kontanter, dels vil SDØE-andeler kunne inngå i selskapet som tingsinnskudd. Det vil bli tatt endelig stilling til den mest hensiktsmessige betalingsform i lys av den best egnede kapitalstruktur for oljeselskapet.

Oppgjør for SDØE-andeler fra andre selskaper vil skje i kontanter.

Regjeringen legger opp til at staten fortsatt skal kunne ta SDØE-andeler i fremtidige konsesjonstildelinger.

Nytt selskap til å forvalte SDØE

Regjeringen foreslår at det skal opprettes et nytt statsaksjeselskap som skal forvalte SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg som staten beholder andeler i.

Det nye selskapet skal realisere formålet uten å inneha tilsvarende kompetanse som tradisjonelle oljeselskaper. Nye statlige deltakerandeler vil bli forvaltet av selskapet. Selskapet skal ikke selv søke om nye tillatelser, og det skal ikke gis operatørskap. Virksomheten selskapet er involvert i, vil være funksjonelt knyttet til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel. Regjeringen foreslår at SDØE-andelene skal forvaltes av selskapet for statens regning og risiko. Utgifter og inntekter knyttet til SDØE-andelene vil fortsatt kanaliseres over statsbudsjettet.

Regjeringen foreslår at selskapet lokaliseres til Stav­anger.

Regjeringen vil fremme en egen odelstingsproposisjon med forslag til lovgivning som regulerer selskapet.

Nytt transportselskap for naturgass

Regjeringen foreslår i proposisjonen at det skal opprettes et uavhengig selskap for transport av naturgass på norsk kontinentalsokkel. Dette bygger på følgende forhold:

• – Transport- og behandlingsanleggene skal tjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen.

• – Den ansvarlige for driften av transportsystemene for gass skal opptre nøytralt i forhold til alle brukerne av transportsystemet.

• – Den ansvarlige for driften har en sentral rolle når det gjelder videreutvikling av transportsystemet.

Regjeringen foreslår at transportselskapet organiseres som et aksjeselskap. Det legges opp til at alle tekniske driftsoppgaver fortsatt utføres av de organisasjonene som gjør dette i dag etter avtale med det nyopprettede transportselskapet. Dette innebærer at det nye selskapet skal konsentrere sine oppgaver om systemdrift, lisensadministrasjon og overordnet tilsyn med den samlede transportinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel.

Videre foreslås det at transportselskapet skal overta ansvaret for rørledninger og transportrelaterte behandlingsanlegg for gass. Dette er anlegg som ut fra ressursforvaltningsmessige og sikkerhetsmessige hensyn er integrert i driften av transportsystemet for gass. Selskapet skal inntil videre eies av staten, inntil man har funnet en varig form på eierskapet i rørsystemene på kontinentalsokkelen.

Departementet legger opp til at alle selskaper som har ansvar for gassrørledninger og transportrelaterte anlegg skal behandles på samme måte.

Departementet legger videre til grunn at det nye transportselskapet ikke skal engasjere seg i videreforedling av naturgass eller annen industriell virksomhet som går ut over de behovene som knytter seg til selve transportfunksjonen. Ansvaret for slik virksomhet må fortsatt ligge hos oljeselskapene og andre kommersielle aktører.

Opprettelsen av transportselskapet vil ifølge departementet ikke innebære endringer i eierskapet til rørledninger eller behandlingsanlegg. Tariffer for bruk av infrastrukturen påvirkes heller ikke.

Videre prosess

Regjeringen vil i løpet av våren 2001 ta nærmere stilling til tidspunktet for børsnoteringen, og det arbeides med å legge til rette for at børsnotering av Statoil kan finne sted i løpet av 2001. Salg av SDØE-andeler til Statoil vil bli gjennomført før børsnoteringen. Etablering av forvalterselskapet for SDØE og transportselskapet for naturgass vil også skje før børsnoteringen. Departementet viser til at salg av SDØE-andeler til andre selskaper enn Statoil kan skje parallelt - eller noe tidsforskjøvet - i forhold til salgsprosessen overfor Statoil.

Regjeringen legger ikke opp til noen vesentlige endringer i organiseringen av avsetningen av statens olje og gass. Statoil vil således fortsatt ivareta avsetningen av statens olje og gass.

Regjeringen har foretatt omfattende juridiske vurderinger av de ulike forslagene, herunder en vurdering av EU-/EØS-rettslige spørsmål. Regjeringen mener at forslagene kan gjennomføres innenfor gjeldende rettslige rammer.