Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Gard Folkvord, Marthe Scharning Lund, Sverre Myrli og Ola Røtvei, frå Kristeleg Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, frå Høgre, Ole Johs. Brunæs og leiaren Oddvard Nilsen, frå Senterpartiet, Jorunn Ringstad, frå Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og frå Venstre, May Britt Vihovde, syner til vedlagte fråsegn dagsett 13. mars 2001 frå Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka.

Fleirtalet merkar seg av fråsegna at Vegdirektoratet no gjennomfører ei høyring med forslag til endringar i rammevilkåra og regelverket vedrørande glattkøyringsopplæringa og med følgjande føresetnader:

• "– ordningen skal gjøres landsdekkende

• – kandidater kan avlegge kurs på bane etter eget valg

• – kurs gjennomføres før avleggelse av førerprøve eller senest innen ett år etter utstedelse av førerkort

• – banene skal ha lik pris som fastsettes av Vegdirektoratet

• – baneeier/kursarrangør avgjør selv i hvilke perioder de vil tilby kurs

• – godkjenning av kursarrangør og bane, fastsetting av normalplan for opplæring mv., videreføres som i dag."

Ut frå ovannemnde foreslår fleirtalet at Dokument nr. 8:51 (2000-2001) vert å leggje ved protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Thor Aksel Nistad og Christo­pher Stensaker, viser til at hovedformålet for opplæringen ved tungbilbanene er uttrykt i St.prp. nr. 82 (1991-1992), og gjelder i dag for førerprøvekandidater som er bosatt i Sør- og Øst-Norge.

Disse medlemmerviser også til at som følge av at banen i Nord-Norge for tiden ikke er i drift, har personer fra deler av Nordland, samt Troms og Finnmark midlertidig fritak fra opplæringen.

Disse medlemmer mener at TØI-rapport 334/1996 viser at tendensen i resultatene var at glattkjøringskurset ga en ugunstig effekt med hensyn til ulykkesrisikoen, og rapporten konkluderte med at kurset på det tidspunkt ikke reduserte risikoen på glatt føre.

Disse medlemmer er enig i at glattkjøringskurs kan gjennomføres inntil ett år etter at førerprøven er avlagt, og slik har et visst kjøreteknisk nivå når de møter til kurset. Det vil bety at kandidater som ikke består førerprøven, slipper å betale for et relativt dyrt kurs.

Disse medlemmer ser problemene for tungbilbanene som ved utsettelse av kurset inntil ett år, vil kunne oppleve en klar reduksjon i elevtilgangen, og derved ha betydning for banenes økonomiske situasjon.

Disse medlemmer mener imidlertid at for å øke trafikksikkerheten i Norge, må denne bygge på realistisk opplæring, som gir grunnleggende defensiv forståelse og forebyggende kompetanse hos sjåførene.

Disse medlemmer mener dette best kan oppnås ved opplæring på vei, der hvor alle andre elementer befinner seg, og hvor man hele tiden må forvente og forutsi medtrafikantenes handlemønster.

Disse medlemmer mener derfor at obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre kjøretøy på bane erstattes med risikoforebyggende og rettferdig opplæring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag i veitrafikkloven hvor obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre kjøretøy på bane erstattes med risikoforebyggende og rettferdig opplæring."