Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen ny konsesjon på ubegrenset tid for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen og overføring av deler av Økta, Smådøla, Borgåi og Veig. Departementet viser til at konsesjon for regulering fra 1914 er løpt ut og må erstattes av en ny reguleringskonsesjon, og det foreslås at den nye konsesjonen gis til Numedals-Laugens Brugseierforening, hvor Statkraft er medlem.

Departementet viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), avga innstilling i saken 20. januar 1997, og som følger proposisjonen som utrykt vedlegg.

Olje- og energidepartementet mener at fordelene ved å gi ny konsesjon for fortsatt regulering av Halnefjorden, Pålsbufjorden, Tunhovdfjorden og Rødbergdammen i Numedalslågen samt fortsatt overføring av Vierslafeltet i Veig til Numedalslågen og overføring av deler av Smådøla, Økta og Borgåi til Tunhovdfjorden, klart overstiger ulempene. Kravet for å kunne gi konsesjon etter vassdragsreguleringsloven § 8 anses som oppfylt, og departementet foreslår at det samtykkes til at det gis konsesjon til fortsatt regulering og overføring. Det er foreslått konsesjonsvilkår og manøvreringsreglement som skal redusere de vesentligste ulempene ved reguleringen.

Med det foreslåtte manøvreringsreglementet vil kraftproduksjonen bli om lag 2 820 GWh per år, det vil si en reduksjon på om lag 55 GWh i forhold til søknaden.

Når det gjelder medeierskap viser departementet til at Buskerud fylkeskommune, og kommunene Nore og Uvdal, Rollag, Flesberg og Kongsberg har satt fram et felles krav om at fylkeskommunen må gis 25 pst. medeierskap i Norereguleringen. Fylkeskommunen skal deretter overføre inntil 44 pst. av eierandelen til de fire kommunene.

Olje- og energidepartementet viser til at medeierskap ved vannkraftutbygginger utelukkende har vært aktuelt i nye større statlige vannkraftutbygginger. En rehabilitering av et anlegg er ikke sammenlignbart med en nyutbygging når det gjelder investeringer. Statkraft er etter omorganisering til statsforetak heller ikke å regne som statens utbygger, men en konsesjonær på lik linje med andre konsesjonærer. Selv om vassdragsreguleringsloven § 12 nr. 17 gir hjemmel for å pålegge vilkår ut over det som konkret er fastsatt i loven, må vilkårene stå i forhold til tiltaket som gjennomføres. Et vilkår om medeierskap, i en sak om fornyet reguleringstillatelse, må anses for å være så tyngende at det ville være et uforholdsmessig vilkår i denne konsesjonssaken. Olje- og energidepartementet frarår derfor at det pålegges vilkår om at det skal forhandles om medeierskap for Buskerud fylkeskommune.

Når det gjelder spørsmålet om fond til vassdragspleie og et vassdragsråd til å disponere disse midlene, tilrår Olje- og energidepartementet at det ikke fastsettes bestemmelser om dette i konsesjonen. De interesser som skal ivaretas gjennom et slikt fond er allerede i det vesentlige ivaretatt gjennom naturforvaltningsvilkåret. Det vil senere kunne være aktuelt å vurdere opprettelse av et vassdragsråd, for eksempel i forbindelse med eventuell implementering av EUs rammedirektiv for vannforvaltning.

Departementet viser til at flere av vilkårene i NVEs innstilling har en ordlyd som ikke er i samsvar med de vilkår som vanligvis fastsettes i dag. Ved fastsetting av vilkår må det tas hensyn til at dette er en ny konsesjon til fortsatt regulering og at selve reguleringene og overføringene allerede er gjennomført. Ut i fra behovet for et oppdatert vilkårssett, har Olje- og energidepartementet foreslått en del endringer i NVEs forslag til vilkår, og de særskilte endringene er kommentert i proposisjonen.