I Dokument nr. 8:4 (2000-2001) fremmes følgende forslag:

"I

Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler som snur prinsippet om at utlendinger i utgangspunktet ikke har adgang til å flytte til Norge og ta arbeid her, slik at enhver som er sikret fast arbeid, underhold og bolig får arbeidstillatelse etter dagens regler.

II

Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler som åpner for at utlending kan søke om arbeidstillatelse fra Norge, dersom vedkommende ikke mottar annen offentlig støtte.

III

Stortinget ber Regjeringen utarbeide regler som gir utlendinger som har studert i Norge adgang til å søke arbeidstillatelse i Norge etter de samme regler som andre utlendinger.

IV

Stortinget ber Regjeringen utarbeide en forenklet søknadsprosedyre for arbeidsinnvandring som gir arbeidsgivere mulighet til å utstede arbeidstillatelser dersom vilkårene i loven er oppfylt."

Som bakgrunn for forslagene som fremmes i dokumentet, viser forslagsstillerne til at økt arbeidsinnvandring er viktig for å utnytte potensialet som ligger i globaliseringen, samtidig som det er nødvendig å øke tilgangen på arbeidskraft.

Til tross for at det i 1999 var 1 940 000 arbeidstakere i Norge, så viser undersøkelser fra Aetat at norske bedrifter i 2000 mangler 35 000 arbeidstakere. Det er behov for alt fra ufaglært til høyt utdannet arbeidskraft.

Det er flere faktorer som vil påvirke behovet for arbeidskraft; den faktiske pensjonsalderen, omfanget av personer på syketrygd og uføretrygd, gjennomstrømning i utdanningsvesenet og fødselstallene i årene fremover. I tillegg til å sette inn tiltak på disse områdene har blant annet Statistisk sentralbyrå og Arbeidsmarkedsetaten pekt på behovet for å øke arbeidsinnvandringen for å dekke Norges behov for arbeidskraft. Norske kommuner har rapportert om behov for 10 000 nye helsearbeidere innen 2002. Deretter vil behovet bare øke ytterligere som en konsekvens av store helsereformer, bedre behandlingstilbud og en økende eldrebølge. Når Norge har tatt ut det meste av arbeidsreservene, må arbeidsinnvandring økes for å løse kommunenes behov for arbeidskraft innen omsorgssektoren.

I dag er det strenge krav som må være oppfylt for at utenlandske statsborgere som ikke kommer fra EØS-området skal få arbeidstillatelse. Siden 1975 har Norge hatt en begrenset og regulert innvandring til Norge. Dette innebærer at utlendinger ikke kan flytte til Norge og ta arbeid her, med mindre utlendingen oppfyller vilkårene i en av unntaksbestemmelsene. Alle utlendinger som har til hensikt å ta arbeid eller drive egen virksomhet må ha arbeidstillatelse.

Høyre mener at det er behov for en omlegging av arbeidsinnvandringen med en generell liberalisering og forenkling. Høyre mener at i utgangspunktet bør alle som er sikret fast arbeid og bolig i Norge få arbeidstillatelse, dersom det ikke foreligger andre omstendigheter etter utlendingsloven som vil gi grunn til å nekte utlending adgang til riket, som for eksempel dom for alvorlig kriminalitet, at de utgjør en sikkerhetsrisiko eller mangler gyldig pass eller andre reisedokumenter.

Etter Høyres mening bør det være opp til den enkelte arbeidsgiver å vurdere om den kompetanse som en utenlandsk statsborger besitter er tilstrekkelig. Høyre vil derfor foreslå å fjerne hele kravet om at vedkommende skal ha fagutdanning eller spesielle kvalifikasjoner for å få arbeidstillatelse. Dette er den enkelte arbeidsgiver bedre egnet til å vurdere enn offentlige myndigheter.

Høyre mener videre at det bør være opp til den enkelte bedrift selv, ikke offentlige myndigheter, å vurdere om en ansettelse er nødvendig. Høyre vil derfor foreslå å fjerne kravet om at kompetansen skal være nødvendig.

I dokumentet vises det til at slike endringer vil gjøre saksbehandlingen i UDI langt enklere og mindre tidkrevende. Dette betyr at det frigjøres kapasitet til andre viktige oppgaver, slike som raskere behandling av asylsaker.

Høyre mener det er riktig å gi de utlendinger som kommer til Norge og tar arbeid rett til permanent opphold på sikt. Etter dagens regler kreves det normalt tre års sammenhengende opphold i Norge på grunnlag av arbeidstillatelse for å få bosettingstillatelse. Høyre mener at denne regelen bør opprettholdes. Kravet om 3 år er et viktig hinder for at ordningene med arbeidsinnvandring kan misbrukes. Samtidig som det gir innvandrere som tar sikte på å bosette seg i Norge på permanent basis en rettighet etter en viss tid.

Etter dagens regelverk er det et krav at arbeidsgiver ikke kan finne innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området til å besette stillingen. Høyre ønsker ikke å fjerne dette kravet, men det må presiseres at kravet ikke kan praktiseres strengt. Det bør for eksempel være tilstrekkelig at arbeidsgiver har utlyst stillingen og kontaktet arbeidsformidling, uten å ha lykkes med å skaffe arbeidskraft innen rimelig tid.

Det er i utgangspunktet en forutsetning at personer som har fått oppholdstillatelse for å studere i Norge skal vende tilbake til sitt hjemland etter endt utdannelse. Deretter må han/hun ha oppholdt seg i utlandet i minst fem år før vedkommende kan søke om arbeidstillatelse i Norge. Det er kun få unntak fra denne hovedregelen. Hensikten med denne regelen er at godt utdannede personer for eksempel fra u-land skal vende hjem og bidra i fellesskapet i hjemlandet. Dessverre er dette sjelden tilfelle. I stedet for å reise hjem, reiser mange til andre land i den vestlige verden for å ta seg arbeid der. Dette er i mange tilfeller personer med høy utdanning, gode norskkunnskaper og kjennskap til norsk kultur og samfunnsliv. De vil være ressurspersoner og attraktive for norsk næringsliv. Høyre ønsker derfor å oppheve det strenge forbudet på dette området. Studenter bør behandles som alle andre utlendinger utenfor EØS-området som søker jobb fra Norge eller hjemlandet.

Etter dagens regelverk er det et krav om at arbeidstillatelse skal søkes fra utlandet. Høyre ønsker ikke å oppheve denne regelen, da dette ville åpne for et mulig misbruk som vil undergrave asylinstituttet. Høyre mener likevel at reglene bør liberaliseres. Dersom en utlending reiser til Norge på egen regning på for eksempel turistvisum bør ikke vedkommende være hindret fra å søke arbeidstillatelse mens han/hun oppholder seg i riket. Høyre vil derfor foreslå at det åpnes for at utlending kan søke arbeidstillatelse også når han/hun oppholder seg i Norge, så lenge vedkommende ikke mottar annen offentlig støtte.

Høyre har tidligere fremmet forslag om økte budsjettmidler til UDI for å behandle søknadene raskere, men i tillegg til dette er det nødvendig med forenklinger i søknadsprosessen. Høyre vil derfor foreslå følgende forenkling:

Det innføres en ordning hvor arbeidsgivere får anledning til å utstede arbeidstillatelser. Den enkelte arbeidsgiver søker da UDI om et antall arbeidstillatelser, som arbeidsgiver så disponerer. UDI vurderer da om den enkelte arbeidsgiver oppfyller kravene etter utlendingsloven med forskrifter. Arbeidsgiver må da dokumentere at kravene til underhold og bolig kan oppfylles. Dersom vilkårene er oppfylt får arbeidsgiver utstedt et antall arbeidstillatelser som han/hun disponerer. Når utlendinger blir ansatt, plikter arbeidsgiver å underrette utlendingsmyndigheten om hvem som får tillatelsen. Utlendingsmyndigheten har da en gitt frist til å komme med innsigelser, for eksempel en måned. Dersom det ikke reises innsigelser er arbeidstillatelse gitt. Innsigelser som Utlendingsmyndigheten kan reise er for eksempel at vedkommende ikke oppfyller vilkårene i utlendingsloven §§ 27-29, som stiller krav om at utlending ikke må ha blitt dømt for alvorlig kriminalitet, mangle pass eller andre gyldige reisedokumenter.

Etter § 5 i utlendingsloven skal Stortinget godkjenne hovedprinsippene for regulering av innvandring, mens det er Kongen som gir forskrift om reguleringen. Høyre ønsker derfor å gi klart uttrykk for at det bør ligge andre hovedprinsipper til grunn for dagens arbeidsinnvandring.

Denne innstillingen behandler også følgende forslag som komiteen har fått oversendt fra Stortinget 11. oktober 2000, fremsatt av representanten Lars Sponheim på vegne av Venstre:

"Stortinget ber Regjeringen om å legge frem praktiske forslag for arbeidsinnvandring til Norge fra land utenfor EØS-området innen 1. januar 2001. Forslagene skal sikre både faglært og ufaglært arbeidskraft, der dette er nødvendig i ulike bransjer og virksomheter og i ulike deler av landet. Tiltakene skal bygge på at de som kommer hit har sosiale rettigheter og plikter, som tilsvarer det andre i Norge har. Ordningene skal være konjunkturuavhengige og også kunne gi grunnlag for fast bosetting. Ordningene skal være oversiktlige både for dem det gjelder og berørte virksomheter. Hensikten er å få raske resultater for å dekke opp viktige velferds- og verdiskapningsoppgaver i Norge."