Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

"Stortinget vedtar at kap. 2790 post 72 Sykebehandling i utlandet for budsjettåret 2000 også kan disponeres til sykebehandling i Norge for pasienter som det vil være rimeligere å behandle i Norge enn i utlandet."

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at Stortinget i november 2000 vedtok at kap. 2790 post 72 Sykebehandling i utlandet ble forhøyet med 975 000 000 kroner.

Det vises til at komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, i Innst. S. nr. 24 (2000-2001) uttrykte at "det er nødvendig med en økning i omfanget av kjøp av pasientbehandling i utlandet. For mange som venter på operasjon i Norge er ventetiden uakseptabelt lang."

Forslagsstilleren uttaler at det etter Stortingets vedtak er kommet innspill fra norske fagmiljøer om eksisterende restkapasitet til å foreta inngrep som i utgangspunktet er planlagt utført i utlandet. Forslagsstilleren viser i denne forbindelse bl.a. til brev fra Norsk ortopedisk forening. Brevet er vedlagt dokumentet.

Forslagsstilleren mener at den eventuelle restkapasiteten bør kartlegges nærmere, og at det må anses som klart fordelaktig at helsekøene primært avvikles ved norske sykehus, og ikke ved at norske pasienter må dra til utlandet for å få medisinsk behandling. Det pekes i denne forbindelse på problemene med sykehusinfeksjoner og antibiotikaresistente bakteriestammer ved sykehus i Sentral-Europa.

Forslagsstilleren finner at det er grunn til å anta at mange pasienter både av språkgrunner og større nærhet til familien vil oppfatte det som fordelaktig at behandlingen skjer i hjemlandet, og framholder at oppfølgingen etter primærbehandlingen uansett vil måtte skje i norske helseinstitusjoner.

Forslagsstilleren påpeker også at det vil være av verdi å kartlegge hvilke kostnader norske sykehus beregner seg for behandlinger sammenlignet med utenlandske institusjoner. Etter forslagsstillerens mening er det grunn til å anta at reisekostnadene vil ligge vesentlig høyere ved behandling i utlandet enn ved behandling i Norge, mens det vil være større usikkerhet knyttet til differansen i kostnader knyttet til opphold og behandling.

Forslagsstilleren foreslår at norske behandlingsinstitusjoner skal få levere inn anbud for behandling i Norge for de tilstander som det nå kartlegges mulig behandling for i utlandet. Dersom norske behandlingsinstitusjoner kan foreta behandlingen (inklusive reise-, ledsager- og oppholdskostnader) til en lavere pris enn utenlandske behandlingsinstitusjoner, og uten at dette påvirker avviklingen av helseinstitusjonenes øvrige aktiviteter, mener forslagsstilleren at behandlingen bør foretas ved de norske helseinstitusjonene. Anbudsprinsippet anbefales lagt til grunn for at behandlingsavtale inngås med aktuelle behandlingsinstitusjoner, og det forutsettes at behandlingen ikke skyves ut i tid ved at behandlingen legges til Norge i stedet for utlandet.