4.1 Sammendrag

I Innst. O. nr. 59 (1999-2000) til Dokument nr. 8:28 (1999-2000) ba justiskomiteen Regjeringen orientere Stortinget om hvordan brudd på utlendingsloven håndteres, herunder hvor ofte det tas ut påtale.

4.1.1 Innledning

Brudd på utlendingsloven kan medføre både strafferettslige forføyninger og/eller forvaltningsmessige reaksjoner. Det vil blant annet avhenge av handlingens grovhet og om det foreligger gjentatte forhold om overtredelsen skal påtales, jf. utlendingsloven § 47 sjette ledd om at overtredelse bare påtales når allmenne hensyn krever det.

Riksadvokatens standpunkt er at en straffesak ikke skal bli gjenstand for særskilt prioritering alene av den grunn at handlingen er eller antas å være forøvet av utlendinger. Avgjørende for prioriteringen er hvilket samfunnsmessig problem kriminaliteten representerer, og i denne sammenheng vil det ofte være uten betydning om handlingen er forøvet av nordmenn eller utlendinger. Som hovedregel bør straffbare forhold som avdekkes i tilknytning til den forvaltningsmessige behandlingen av utlendingssaker, få en forvaltningsmessig løsning. I saker der personen uansett må forlate landet, vil det normalt ikke være påkrevet å iverksette etterforskning ved mindre alvorlige forhold. Anmeldelse vil primært være aktuelt der saken ikke får en forvaltningsmessig løsning, eller saken gjelder alvorlige forhold.

4.1.2 Strafferettslige forføyninger

Utlendingsloven har bestemmelser om straff i § 47. Paragrafen regulerer hvilke straffereaksjoner brudd på utlendingsloven kan medføre, samt strafferammen og skyldkravet.

I mange saker er forvaltningsmessige reaksjoner som bortvisning, utvisning eller tilbakekall av tillatelse, mer egnete og enklere virkemiddel enn straffeforfølging. For utlendinger med tilknytning til Norge vil en slik reaksjon gjerne oppleves som en mer alvorlig sanksjon enn straff.

Statistikkmaterialet vedrørende straffbare forhold i utlendingssaker er begrenset. Informasjonen er basert på statistikk fra Kripos over menneskesmugling, jf. utlendingsloven § 47 tredje ledd og andre brudd på utlendingsloven for perioden 1. februar 2000 til 31. juli 2000, jf. utlendingsloven § 47 første og annet ledd.

4.1.3 Menneskesmugling

Tabell 4.1

Antall anmeldte menneskesmuglingssaker registrert i Straffesaksregisteret (STRASAK) økte fra 1995 til år 2000.

Tabellen over viser anmeldelser for overtredelse av utlendingsloven § 47 tredje ledd (menneskesmugling), domfelte personer er antall personer domfelt for overtredelse av denne bestemmelsen.

På bakgrunn av utviklingen ellers i Europa, er det ingen signaler som tilsier at den ulovlige innvandringen og menneskesmuglingen til Norge vil avta. Norges yttergrense vil også i fremtiden kunne bli utsatt for ulovlig innvandring, menneskesmugling og grense-overskridende kriminalitet.

4.1.4 Andre brudd på utlendingsloven

Antall anmeldte saker er registrert i STRASAK. Anmeldte saker er anmeldelser for overtredelse av utlendingsloven § 47 første og annet ledd i perioden 1. januar 2000 til 31. juli 2000. Det foreligger ikke statistikk for tidligere år eller over hvor mange personer som er domfelt for andre brudd på utlendingsloven. Det er derfor vanskelig å si om antall anmeldte saker synker eller øker fra foregående år.

• 1. Brudd på utlendingslov, forskrifter, forbud eller påbud eller vilkår gitt i medhold av loven (§ 47 første ledd bokstav a) - 164 anmeldte saker

• 2. Uriktige eller åpenbart villedende opplysninger i sak etter loven (§ 47 første ledd bokstav b) - 37 anmeldte saker

• 3. Bruk av utlendings arbeidskraft når utlendingen ikke har nødvendig tillatelse etter loven (§ 47 annet ledd bokstav b) - 43 anmeldte saker

• 4. Formidle arbeid eller bolig for utlending, utferdige eller formidle erklæringer, tilsagn eller dokumenter for sak etter loven når forholdet innebærer en utilbørlig utnyttelse av utlendingens situasjon (§ 47 annet ledd bokstav b) - 1 anmeldt sak

• 5. Ved falske forespeilinger eller lignende utilbørlig atferd forlede utlending til å reise inn i riket med sikte på å bosette seg her (§ 47 annet ledd bokstav c) - ingen anmeldte saker

• 6. Overlate til en annen pass, reisebevis for flyktninger, annet reisedokument e.l. for innreise (§ 47 annet ledd bokstav d) - 10 anmeldte saker

• 7. Utlendingsloven diverse (ikke menneskesmugling) - 191 anmeldte saker

4.1.5 Forvaltningsrettslige reaksjoner

I motsetning til strafferettslige reaksjoner etter utlendingsloven § 47, som kan pålegges både norske og utenlandske borgere, kan forvaltningsmessige reaksjoner utelukkende anvendes overfor utenlandske borgere som enten har arbeids-, oppholds- eller bosettingstillatelse i riket, har fremmet søknad om arbeids- eller oppholdstillatelse her, er her uten nødvendig tillatelse eller har forsøkt å reise inn i riket uten gyldig tillatelse. Forvaltningsmessige reaksjoner kan kombineres med strafferettslige reaksjoner i forbindelse med brudd på utlendingslovgivningen. For utlendinger med tilknytning til riket vil forvaltningsmessige reaksjoner kunne fremstå som en strengere reaksjon enn bot eller fengsel.

Forvaltningsmessige reaksjoner kan være av ulik karakter, som utvisning, bortvisning, tilbakekall av tillatelse, avslag på søknad om oppholds-, arbeids- eller bosettingstillatelse, inndragning av reisedokument/utlendingspass eller begrensinger i tillatelse.

Utlendingsloven § 15 første ledd om vern mot forfølgelse kan imidlertid være til hinder for utvisning eller bortvisning. Bestemmelsen innebærer at ingen skal sendes tilbake til områder der vedkommende kan frykte forfølgelse eller bli utsatt for umenneskelig behandling eller fare for å miste livet.

I meldingen er det gjort nærmere rede for de ulike forvaltningsmessige reaksjonene og hvilke handlinger de rammer.

4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at brudd på utlendingsloven kan føre til både strafferettslige forføyninger og/eller forvaltningsmessige reaksjoner. Flertallet slutter seg til at en straffesak ikke skal bli særskilt prioritert fordi handlingen er forøvet av en utlending, men at sakene skal prioriteres ut fra grovheten i den enkelte sak. Flertallet slutter seg videre til at straffbare forhold som avdekkes i tilknytning til den forvaltningsmessige behandlingen av utlendingssaker bør få en forvaltningsmessig løsning. Flertallet vil peke på at for utlendinger med tilknytning til riket vil forvaltningsmessige reaksjoner kunne oppleves som strengere reaksjon enn bot og fengsel. Flertallet vil imidlertid understreke viktigheten av at ingen skal sendes tilbake til områder der vedkommende kan frykte forfølgelse eller bli utsatt for umenneskelig behandling eller fare for å miste livet.

Flertallet har merket seg at det har vært en betydelig økning av antall straffbare forhold og vil peke på at en mulig årsak til økningen er at ulovlig innvandring har fått større oppmerksomhet fra politiet. Flertallet har grunn til å tro på bakgrunn av utviklingen ellers i Europa at ulovlig innvandring, menneskesmugling og grenseoverskridende kriminalitet ikke vil avta.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil komme tilbake til disse spørsmål i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at økende kriminalitet knyttet til asylinnvandring også kan ha en sammenheng med at det nesten ikke finnes lovlige måter å komme til Norge for å søke asyl. Andre land i Europa har også så strenge bestemmelser at flyktninger har få andre muligheter enn å komme ulovlig. Disse medlemmer mener derfor det i tillegg til å bekjempe kriminalitet og utnytting knyttet til menneskesmugling også må etableres alternative lovlige måter å kunne søke asyl på, slik at mennesker på flukt ikke tvinges inn i klørne på kriminelle. Disse medlemmer vil komme tilbake til dette under behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001).