2. Underholdsplikt ved familiegjenforening som kriterium for å motvirke tvangsekteskap og bigami
I Innst. O. nr. 59 (1999-2000) til Dokument nr. 8:28 (1999-2000), ber justiskomiteen Regjeringen vurdere underholdskravet som sentralt kriterium for å motvirke tvangsgifte og bigami. Komiteen viser i innstillingen til Dokument nr. 8:12 (1999-2000) som på det tidspunktet var til behandling i familie-, kultur og administrasjonskomiteen. Innstillingen i den saken ble behandlet av Stortinget 30. mai 2000 og Regjeringen vil på bakgrunn av debatten der gjennomgå mulige tiltak mot tvangsekteskap i en bredere sammenheng. Departementet finner det naturlig at spørsmålet om underholdskrav som virkemiddel i forhold til tvangsekteskap, bør inngå i de vurderingene som her må foretas. Regjeringen vil derfor på et senere tidspunkt komme tilbake til dette overfor Stortinget i egnet form. Som en følge av dette, behandles bare spørsmålet om underholdskrav i forhold til bigami i meldingen.
Justisdepartementet antar at komiteen med henvisningen til at underholdsplikt ved familiegjenforening er et sentralt kriterium for å motvirke bigami, mener at krav til underhold kan motvirke at det innvilges arbeids- eller oppholdstillatelse i tilfeller hvor det foreligger bigami.
Som hovedregel må underhold være sikret ved oppholdstillatelse for familiegjenforening, jf. utlendingsloven § 9 første ledd. I utlendingsforskriften § 25 er det gjort flere unntak fra underholdskravet ved familiegjenforening. En utlending som omfattes av unntaket, gis familiegjenforening dersom de øvrige vilkårene for tillatelse er oppfylt.
Justisdepartementet vil understreke at bigami ikke kan danne grunnlag for familiegjenforening i Norge. Dersom bigami blir avdekket, vil søknaden bli avslått. For de som er bosatt i Norge gjelder de norske ekteskapsreglene. Bigami strider mot norsk rettsorden. I Ot.prp. nr. 46 (1986-1987) side 60-61 fremgår det at dersom en utlending allerede var gift med flere før innvilget oppholdstillatelse i Norge, vil i praksis den første ektefellen som søker oppholdstillatelse bli regnet som ektefelle.
Bestemmelsen i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav a skiller mellom bigami før og etter at en utlending får opphold i Norge. Den som får opphold i Norge etter å ha inngått lovlig ekteskap med flere, kan bare regne en som ektefelle. Den som har lovlig opphold i Norge og inngår lovlig ekteskap i utlandet med mer enn en, kan bare regne den først ektede som ektefelle. Den som har opphold i Norge og inngår lovlig ekteskap i utlandet med en som er gift, kan ikke regne vedkommende som ektefelle.
I de færreste søknader om første gangs tillatelse til familiegjenforening med ektefelle, kommer det fram opplysninger om at det foreligger bigami. Dersom det foreligger mistanke om dette vil utlendingsmyndighetene normalt foreta nærmere undersøkelser for å få bekreftet eller avkreftet om det foreligger bigami. Dette kan føre til at søknaden blir avslått i henhold til at vilkårene i utlendingsforskriften § 23 første ledd bokstav a, ikke er oppfylt.
Ved å stille krav til underhold vil noen flere søknader bli avslått fordi kravet ikke er oppfylt. I noen av disse sakene kan det foreligge bigami. Et slikt virkemiddel ville imidlertid ramme mange utenfor målgruppen.
Et annet mulig virkemiddel er å stille underholdskrav for utvalgte søkergrupper, eksempelvis for personer fra land hvor det erfaringsmessig kan forekomme bigami og ved konkret mistanke om slike forhold.
I noen land/områder er bigami eller polygami tillatt eller akseptert. Bigami kan imidlertid være et problem også blant norske statsborgere, da som oftest blant norske borgere som kommer fra slike land. For å unngå forskjellsbehandling av norske statsborgere, kunne en for eksempel la søkerens hjemland være avgjørende, og ikke herboendes nasjonalitet eller opprinnelse. Et generelt krav til underhold for søkere fra bestemte land ville imidlertid være en form for forskjellsbehandling, som kunne oppleves som diskriminerende, og søkere fra de aktuelle landene ville kunne føle seg mistenkeliggjort og stigmatisert.
Departementet anser ikke at krav til underhold er et egnet virkemiddel for å motvirke at bigami danner grunnlag for opphold i Norge. Danmark og Sverige har ikke vurdert å benytte kravet til underhold med sikte på å forhindre at bigami skal kunne danne grunnlag for opphold.
Departementet anbefaler at gjeldende regelverk og praksis videreføres, idet en ikke ser endringer i kravet om underhold som et adekvat virkemiddel for å motvirke bigami.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen i en egnet form vil komme tilbake til Stortinget med en sak hvor en i et bredere perspektiv behandler mulige tiltak mot tvangsekteskap. Flertallet vil for øvrig vise til at regjeringen i samarbeid med minoritetsgrupper, frivillige organisasjoner og offentlige instanser i 1998 utarbeidet en handlingsplan mot tvangsekteskap.
Flertallet vil vise til at det som hovedregel kreves at underhold skal være sikret for å få innvilget oppholdstillatelse for familiegjenforening. Flertallet mener samtidig at det er viktig at det finnes unntak for underholdskravet i visse tilfeller.
Flertallet slutter seg til at bigami ikke kan danne grunnlag for familiegjenforening i Norge og finner det derfor riktig å avslå enhver søknad dersom en avdekker bigami. Flertallet vil understreke at for de som er bosatt i Norge gjelder de norske ekteskapsreglene.
Flertallet vil peke på at ved å stille krav til underhold vil de som ikke har mulighet til dette få avslag på sine søknader. I noen av disse sakene vil det foreligge bigami, men dette vil imidlertid ramme også de andre søkerne som ikke har mulighet til å oppfylle underholdskravet. Samtidig vil det ikke ramme de tilfellene der formålet er bigami, men man kan oppfyller underholdskravet. Flertallet finner derfor at kravet om underhold ikke er et godt virkemiddel mot bigami da det vil ramme mange som er utenfor målgruppen.
Flertallet har merket seg at et annet virkemiddel er å stille underholdskrav for utvalgte søkergrupper. Dette vil imidlertid kunne oppleves som forskjellsbehandling som oppleves diskriminerende. Flertallet er ut fra dette enig med Regjeringen i at krav til underhold ikke er et egnet virkemiddel for å motvirke bigami. Likevel er flertallet urolig for at bigami er et økende problem og ber derfor regjeringen om å komme tilbake med effektive tiltak for å begrense bigami. Eksempelvis kan avdekking av slike forhold føre til utvisning av mann med første kone.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til tidligere forslag om at familiegjenforening alltid skal baseres på underholdsevne, disponering av rimelig bolig, samt at familiegjenforening ikke skal innvilges ved tvangsekteskap eller arrangerte ekteskap. Disse medlemmer viser til disse standpunkter og finner derfor ikke grunn til å vurdere de subsidiære problemområder.
Disse medlemmer tar denne meldingen til orientering og vil komme tilbake til flere av de spørsmål som blir tatt opp i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 (2000-2001).