Departementet synes Riksrevisjonens rapport gir et godt og nyttig innspill til arbeidet med å utvikle sikrere og mer ensartet skjønnsutøvelse i trygdeetaten.

Generelle merknader

Lovbestemmelsen er utformet slik at det må foretas en rekke skjønnsmessige avveininger når retten til ytelsen blir vurdert. Samme diagnose kan gi seg utslag i svært ulike pleie- og tilsynsbehov, også avhengig av hjelpetjenestetilbudet lokalt. Utøvelse av skjønn tilsier konkret og individuell behandling av hvert tilfelle, og muligheten for ulik behandling av tilnærmet like tilfeller er da til stede. Mer "firkantete" regler vil kunne føre til enda større ulikheter i forhold til formålet med ytelsen.

Det er viktig å utvikle gode tiltak, rutiner og hjelpemidler for å sikre mest mulig lik og betryggende behandling av sakene.

Supplerende undersøkelse og handlingsplan

Departementet opplyser at Rikstrygdeverket nå skal følge opp problemstillinger som Riksrevisjonens rapport reiser gjennom en supplerende undersøkelse.

Undersøkelsen skal munne ut i en handlingsplan for hvordan trygdeetaten skal følge opp etatens behandling av hjelpestønadssaker, med fokus på følgende områder:

• – Korrekt saksbehandling og likebehandling

• – Definere kvalitetskrav

• – Skissere oppfølgings- og kvalitetssikringssystem på ulike nivå i etaten

• – Etablere hensiktsmessig organisering av saksbehandlingen

• – Vurdere bruken av rådgivende lege i forbindelse med hjelpestønadssaker

• – Vurdere om det skal innføres en sjekkliste på trygdekontornivå som sikrer at alle relevante opplysninger er sjekket ut

Departementet vil i samråd med Rikstrygdeverket ta stilling til handlingsplanen, slik at den nedfelles i etatens virksomhetsplaner for 2001. Gjennomføringen vil bli fulgt opp i den løpende etatsstyringen.

Bruk av regionale og andre organisatoriske løsninger for behandling av hjelpestønadssaker

Det er pekt på at Rikstrygdeverket bør vurdere om vesentlig færre kontorer bør behandle denne typen saker, da relativt mange trygdekontorer behandler få saker på hjelpestønadsområdet i løpet av ett år.

Regionalisering vil kunne gi større fagkompetanse og fagmiljø der hvor sakene behandles, og kvalitetssikring av saksbehandlingen. Økt regionalisering vil imidlertid kunne føre til at kunnskap om søkerens lokale forhold ikke blir tatt med i vurderingene i tilstrekkelig grad.

Rikstrygdeverket vil vurdere regionalisering av saksbehandlingen på dette området. Bl.a. vil en rapport om regionalt samarbeid avgis til trygdedirektøren i september i år. Viktige kriterier vil være brukerorientering og behovet for nærhet til og kvalitet i møte med brukeren, effektiv oppgaveløsning og oprettholdelse av trygdefaglig kvalitet over tid.

Departementet vil be Rikstrygdeverket om å prioritere dette tiltaket med sikte på at eventuelle endringer i saksbehandlingsrutinene kan iverksettes i løpet av første halvår 2001.

Andre tiltak for å sikre god kvalitet i behandlingen av hjelpestønadssaker

Følgende tiltak skal prioriteres i løpet av høsten 2000 og i 2001:

• – Bruk av statistikk og analyser

• – Standardvedtak

• – Opprettelse av referansegruppe

• – Gjennomgang av rundskriv og opplæringsmateriell

• – Aktiv bruk av trygderettskjennelser

• – Bedre kunnskap hos saksbehandler

• – Bedre rettighetsinformasjon

Videre oppfølging

Rikstrygdeverket vil utforme, og Sosial- og helse­departementet ta stilling til, en handlingsplan for sikrere og mer ensartet skjønnsutøvelse ved årsskiftet 2000/2001. Sosial- og helsedepartementet vil følge opp Rikstrygdeverkets gjennomføring av de øvrige administrative tiltakene og virkningen av tiltakene, ved rapportering og statusvurderinger gjennom den løpende etatsstyringen, i første omgang høsten 2000 og våren 2001.