Undersøkelsen viser at det forekommer omfattende brudd på utslippstillatelsene innen industri- og avløpssektoren. Riksrevisjonen er enig med Miljøverndepartementet i at virkemidlene bør vurderes i forhold til oppnådde resultater, men undersøkelsen viser at det kan stilles spørsmål ved effektiviteten i virkemiddelbruken.

Miljøverndepartementet påpeker at vedtaket i OSPAR-kommisjonen om å halvere næringssaltutslippene er fattet som en anbefaling og derfor ikke er juridisk bindende. Riksrevisjonen er innforstått med dette, men vil vise til at departementet har lagt målsettingene fram for Stortinget, jf. St. meld. nr. 64 (1991-1992) Om Norges oppfølging av nordsjødeklarasjonene.

For å oppnå størst mulig miljøgevinst er det vesentlig at industribedrifter og kommunale avløpsanlegg følger opp miljøbestemmelser som fastsettes av statlige myndigheter. Når vedtak fattet med hjemmel i lov ikke følges opp, vil Riksrevisjonen understreke betydningen av at statlige myndigheter følger opp med nødvendige tiltak. Det kan også reises spørsmål om staten bør la det være opp til kommunenes egen prioritering om de skal følge opp de forvaltningsoppgaver som de er pålagt i forskrift om separate avløpsanlegg.

Riksrevisjonen ser det som positivt at SFT benytter informasjon som virkemiddel. SFT er imidlertid noe tilbakeholden med å gi konkrete anbefalinger om renseteknologi overfor enkeltbedrifter. Selv om det ikke er myndighetenes ansvar å velge teknologiske løsninger for enkeltbedrifter, kan mer direkte informasjon om ulike teknologiske løsninger og hva som vurderes som beste miljøvernpraksis, hjelpe enkeltbedrifter med mindre egenkompetanse til å følge opp miljøbestemmelser.

Miljøverndepartementet har opplyst at statlige forurensningsmyndigheter forholder seg mindre kontant til kommunene enn til næringslivet og annen privat virksomhet, fordi staten skal være varsom med å detaljstyre kommunene. Konkret har dette gitt seg utslag i at kravene i utslippstillatelsene til kommunale avløpsanlegg er gjort til gjenstand for forhandlinger. Riksrevisjonen kan vanskelig se at det er detaljstyring av kommuner når statlige myndigheter gir utslippstillatelser til kommunale avløpsanlegg. Det er videre grunn til å stille spørsmål ved praksisen til statlige forurensningsmyndigheter når det legges opp til en særbehandling av kommunene.

Riksrevisjonen har merket seg at det innen avløps- og industrisektorene hovedsakelig benyttes normative virkemidler, mens det innen landbrukssektoren brukes økonomiske virkemidler. Ifølge undersøkelsen er det noen svakheter ved myndighetenes styring med virkemiddelbruken og oversikt over miljøresultater som oppnås i landbrukssektoren. Riksrevisjonen stiller seg spørrende til Landbruksdepartementets påstand om at resultattall for næringssaltutslippene fra 1996, sammen med informasjon om tiltaksgjennomføringen i landbruket, fullt ut er tilstrekkelig til å tilpasse virkemidlene til miljøutfordringene.

Landbruksdepartementet har konkludert med at tiltakene knyttet til endret jordarbeiding ikke har hatt ønsket geografisk treffsikkerhet, men departementet mener dette ble forbedret etter at forskriften fikk utvidet formål i 1996. Riksrevisjonen stiller spørsmål ved om tildelingskriteriene i forskriften i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til å redusere nitrogenutslippene.

Riksrevisjonen er enig med Landbruksdepartementet i at mesteparten av de utbetalte tilskuddene til "endret jordarbeiding" har gått til de områdene av landet som har avrenning til sårbart område i Nordsjøen. Riksrevisjonen vil imidlertid peke på at ordningen så langt ikke har vært tilstrekkelig for å oppnå ønsket grad av tiltaksgjennomføring innenfor sårbart område. Det kan derfor stilles spørsmål om departementet bør vurdere andre virkemidler for å øke tiltaksgjennomføringen der behovene er størst.

Et sentralt prinsipp i OSPAR-konvensjonen er at forurenser skal bære kostnader forbundet med forurensning, samt kostnader forbundet med kontroll og begrensningstiltak. Riksrevisjonen er enig med Landbruksdepartementet i at statlige tilskudd kan være et positivt bidrag til å få iverksatt miljøtiltak, og ifølge undersøkelsen er tiltakene som skal redusere avrenning av nitrogen og fosfor, i hovedsak finansiert av slike tilskudd. Hensikten med "forurenser-betaler-prinsippet" er imidlertid at handlinger som fører til forurensning ikke skal lønne seg. Det kan derfor stilles spørsmål om det i større grad er mulig å innarbeide dette prinsippet som en del av virkemiddelapparatet også i landbrukssektoren.