2.1 Behandling av feilutbetaling og misbruk av attføringsytelser

Riksrevisjonen har for regnskapsåret 1999 gjennomført en revisjon vedrørende behandling av feilutbetalinger og misbruk av attføringsytelser for å følge opp de svakheter, feil og mangler som ble avdekket i en tidligere undersøkelse som Riksrevisjonen har redegjort for i antegnelsene til statsregnskapet for 1997. I 1999 ble kontrollen gjennomført i åtte fylker hvor feilutbetalings- og misbrukssaker var sentralisert ved utvalgte enheter i et arbeidskontor, samt sju arbeidskontorer i de fylkene hvor sakene ikke var sentralisert.

Revisjonen viste fortsatt avvik mellom gjeldende rutiner og retningslinjer og praksis. Videre ble det registrert at i enkelte saker var saksbehandlingstiden mer enn seks måneder. Revisjonen viste for øvrig at antallet feilutbetalings- og misbrukssaker varierer mellom de forskjellige likeartede enheter og arbeidskontorer, samt at det ikke alltid ble skilt mellom feilutbetalings- og misbrukssaker. I noen tilfeller var rutinene ved lønnstrekk eller trekk i andre løpende ytelser, og oversendelse til namsmannen for utlegg ikke fulgt. Det ble videre registrert at utestående restanser på feilutbetalings- og misbrukssaker utgjorde i mai 1998 ca. 12,2 mill. kroner og i november 1999 ca. 23,4 mill. kroner.

Arbeidsdirektoratet opplyser at registrerte avvik vil bli fulgt opp med gjeldende enheter. Videre uttaler direktoratet at det er lagt opp til at fylkesarbeidskontorene kan bestemme hvilke saker som skal behandles ved enheten, og hvilke som fra en hensiktsmessighetsvurdering fortsatt skal behandles ved arbeidskontorene. Selv om antall saker varierer sterkt fra en enhet til en annen, er det ifølge direktoratet ikke nødvendigvis fordi enhetene gjør en dårligere jobb i et fylke hvor enheten har få saker. Det heter videre at den samme forklaringen i utgangspunktet kan legges til grunn også når det gjelder skillet mellom misbrukssaker og andre feilutbetalingssaker. Direktoratet uttaler at antall saker ved ulike enheter i noen grad kan forklares med varie-rende antall stønadsmottakere. For øvrig vil Statens Innkrevingssentral fra 1. januar 2000 overta ansvaret for innkrevingen av feilutbetalte attføringsytelser.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bedt direktoratet om å prioritere arbeidet med å korrigere forhold som har vært påpekt av Riksrevisjonen tidligere når det gjelder saksbehandling knyttet til forvaltningen av attføringsytelsene. Departementet ser alvorlig på at Riksrevisjonen fortsatt har avdekket avvik mellom gjeldende rutiner og retningslinjer og praksis når det gjelder saksbehandling knyttet til feilutbetaling og misbruk av attføringsytelser. Videre uttaler departementet at det vil bli presisert overfor Arbeidsdirektoratet at det skal følge dette opp med fylkene og iverksette tiltak for å sikre at rutinene og retningslinjene blir fulgt. Det heter videre at direktoratet også vil bli bedt om å undersøke årsakene til de store variasjonene i saksmengden og eventuelt foreslå tiltak hvis det skulle være nødvendig. Departementet er imidlertid enig med direktoratet i at dette i seg selv ikke nødvendigvis innebærer at kontorer med få saker ikke gjør en god jobb på dette feltet.

Departementet uttaler videre at det er enig i at det bør skilles mellom feilutbetalinger etter årsak, men at dette gjøres ifølge direktoratet også i dag. Det vil også bli bedt om at dette innskjerpes overfor fylkesarbeidskontorene slik at det er mulig å skille mellom feilutbetalings- og misbrukssaker. Departementet vil be direktoratet om å sørge for at rutinene følges slik at krav ikke foreldes. Videre uttales det at departementet vil be om at etatens bruk av rutiner for utlegg, lønnstrekk eller andre løpende ytelser blir fulgt.

Avslutningsvis opplyser departementet at fra 1. januar 2001 vil nye regler for attføringsytelser bli innført, og at det også vil bli innført nye IT-systemer knyttet til forvaltningen og utbetalingen av attføringsytelsene. Ifølge departementet vil dette være med på å redusere antall feilutbetalingssaker og legge til rette for at avstemmingen vil kunne skje løpende gjennom året. Det heter videre at nytt saksbehandlingssystem skal være implementert fullt ut innen 1. januar 2003, og dette vil på en bedre måte enn dagens system bidra til at retningslinjer og rutiner følges.

Riksrevisjonen uttaler at den ser det som uheldig at det fortsatt avdekkes avvik mellom rutiner, retningslinjer og praksis i saksbehandlingen knyttet til feilutbetalinger og misbruk av attføringsytelser.

Riksrevisjonen har merket seg at det er opprettet egne enheter som utelukkende skal arbeide med feilutbetalingssaker, og at det vil bli sett på mulighetene for å styrke den forebyggende innsatsen. Riksrevisjonen forutsetter at departementet følger opp at Aetat Arbeidsdirektoratet iverksetter tilstrekkelige tiltak for å bedre saksbehandlingen på området.

Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at undersøkelsen er gjennomført for å følge opp de svakheter som ble avdekket i undersøkelsen vedrørende "ytelser til yrkesrettet att­føring", jf. Dokument nr. 1 (1998-1999) og Dokument nr. 3:1 (1999-2000).

Komiteen har merket seg at revisjonen fortsatt viser avvik mellom gjeldende rutiner og retningslinjer og praksis vedr. behandling av feilutbetalinger og misbruk av attføringsytelser og at utestående restanser på slike saker har økt fra 12,2 mill. kroner i mai 1998 til 23,4 mill. kroner i november 1999.

Komiteenhar registrert at departementet ser alvorlig på situasjonen og at det er opprettet egne enheter som kun skal arbeide med feilutbetalingssaker og at det vil bli sett på mulighetene for å styrke den forebyggende innsatsen. Komiteen forutsetter at departementet følger opp at Aetat Arbeidsdirektoratet iverksetter tilstrekkelige tiltak for å bedre saksbehandlingen på området – herunder at rutiner følges slik at krav ikke foreldes.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Til observasjon".

2.3 Statens Pensjonskasse - revisjon av pensjoner

Riksrevisjonen har foretatt kontroller av beregning og utbetaling av pensjoner fra Statens Pensjonskasse (SPK). Målsettingen for kontrollen har vært å vurdere om SPK utbetalte korrekte pensjoner i henhold til gjeldende regelverk.

Ved utgangen av 1999 var det i underkant av 180 000 personer som mottok alderspensjon, uførepensjon, pensjon til etterlatte, barnepensjon eller avtalefestet pensjon fra SPK. Disse fikk i 1999 utbetalt ca. 8,6 mrd. kroner i pensjon etter samordning.

Riksrevisjonen har bl.a. avdekket feil og mangler på følgende områder knyttet til behandlingen av pensjoner i SPK:

• – Dataintegritet ved konvertering til nytt system

• – Mangelfull integritet mellom godkjente og anvendte data ved beregning av ytelse

• – Ikke iverksatte pensjonsvedtak

• – Barnetillegg

• – Innhentelse av samordningsdata om folketrygd

• – Registrering av stopp av attførings-/rehabiliteringspenger

• – Mangelfulle logiske kontroller

• – Feil fastsettelse av pensjon i henhold til samordningsloven §23.2

• – Avstemming av utbetalinger

• – Manglende omregning pr. 1. mai 1999

• – Systemdokumentasjon

• – Stikkprøvekontroll foretatt av internrevisjonen

Riksrevisjonen har avdekket at det er utbetalt både for mye og for lite i pensjoner med til dels betydelige beløp. Siden det er vanskelig for den enkelte å kontrollere om pensjonsutbetalingen er riktig, ser Riksrevisjonen svært alvorlig på dette.

Feilene kan generelt knyttes til svakheter i system og rutiner. Det er bl.a. påvist en rekke svakheter i programmerte maskinelle kontroller og mangelfull funksjonsdeling. Riksrevisjonen anser det for eksempel som uheldig at samme saksbehandler har ansvar for fastsetting og utbetaling av pensjonen når det samtidig er påvist at eventuelle feil ikke fanges opp av de ma­skinelle kontrollene i systemet.

Arbeids- og administrasjonsdepartementet har bl.a. svart at med de store utfordringer SPK i dag står overfor, og i en tid med økende arbeidsbelastning, har det vært nødvendig med klare prioriteringer og langsiktighet i SPKs oppgaveløsning. Prioriteringer har vært gjort slik at den enkelte pensjonist ikke skal bli skadelidende ved ikke å få pensjon utbetalt til rett tid. SPK innførte fra og med mai 1999 en utbetalingsgaranti, og status i dag er at tilnærmet alle pensjoner utbetales til rett tid. Garantien er nå utvidet til å gjelde også endringer av igangsatte pensjoner. Videre er SPKs tilgjengelighet på telefon og evne til å besvare brev innen fristen betydelig forbedret og er i dag tilfredsstillende.

Departementet ser alvorlig på de kritikkverdige forhold som er avdekket av Riksrevisjonen. Departementet vil i styringsdialogen med SPK ta opp Riksrevisjonens merknader i sin fulle bredde for å få igangsatt nødvendige kvalitetssikringstiltak.

Departementet er lite tilfreds med at feilprosenten i pensjonsutbetalingene ikke har blitt redusert i løpet av de siste årene, og har i den løpende etatsstyringsdialogen med SPK påpekt dette forholdet flere ganger. Saken vil bli tatt opp på nytt med SPK så lenge andelen feilutbetalte pensjoner ikke er tilfredsstillende. Imidlertid er de feilutbetalte pensjonsbeløp mindre enn før og det er dermed grunnlag for å si at SPK den senere tid har forbedret sin oppgaveløsning på dette området. Departementet er fornøyd med SPKs måloppnåelse knyttet til utbetalingsgarantien, og status i dag er at tilnærmet alle pensjoner utbetales til rett tid. Garantien er også utvidet til å gjelde endringer av igangsatte pensjoner.

Departementet understreker at kravene til rask og effektiv oppgaveløsning ikke skal gå på bekostning av kravene til kontroll og rettssikkerhet for SPKs medlemmer. Departementet og SPK vil opprettholde målsettingen om at minimum 95 pst. av nye pensjonsutbetalinger skal utbetales riktig ved første gangs utbetaling. SPKs arbeid med å redusere antall feil i pensjonsutbetalingene skal være et prioritert område inntil situasjonen har blitt tilfredsstillende.

Riksrevisjonen ser svært alvorlig på omfanget av feil i utbetalte pensjoner. Riksrevisjonen har merket seg at departementet i styringsdialogen med SPK vil ta opp Riksrevisjonens merknader og iverksette nødvendige tiltak.

Riksrevisjonen foreslår: "Til observasjon".

2.4 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det i 1995 ble iverksatt et femårig teknologisk omstillingsprosjekt for Statens Pensjonskasse og at SPK som en del av dette prosjektet, tok i bruk et nytt system for beregning og utbetaling av pensjoner (Kasper MP4) i begynnelsen av 1999.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har avdekket flere feil og mangler i den interne kontrollen knyttet til behandlingen av pensjoner i SPK og at feilene generelt kan knyttes til svakheter i system og rutiner.

Komiteen finner det ikke tilfredsstillende at feilprosenten i pensjonsutbetalingene ikke har blitt redusert i løpet av de siste årene og vil påpeke at det er svært vanskelig for den enkelte å kontrollere om pensjonsutbetalingene er riktige.

Komiteen er tilfreds med at tilnærmet alle pensjoner utbetales til rett tid, men vil understreke at kravene til rask og effektiv saksbehandling ikke skal gå på bekostning av kravene til kontroll og rettssikkerhet for SPKs medlemmer.

Komiteen forutsetter at departementet holder en løpende dialog med SPK om forholdene og iverksetter nødvendige tiltak.

Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon "Til observasjon".