Samandrag
- Kystverket i dag
- Om NOU 1999:5 Det nye Kystverket
- Nærmere om forslaget til ny organisering av Kystverket
- økonomiske og administrative konsekvenser
Av meldingen går det fram at Regjeringen ønsker å omorganisere Kystverket til en forvaltningsbedrift. Kystverket er i dag et ordinært forvaltningsorgan underlagt Fiskeridepartementet.
De overordnede målene for kystforvaltningen knytter seg til fremkommelighet og sikkerhet i farledene samt videreutvikling av sjøtransporten som en velfungerende og kostnadseffektiv transport for næringslivet.
I en fremtidsrettet kystforvaltning har Fiskeridepartementet, som overordnet ansvarlig myndighet, behov for en etat som bedre ivaretar planlegging, forvaltnings- og myndighetsutøvelse.
Kystverket som forvaltningsorgan, har ansvar for utbygging, drift og vedlikehold av fiskerihavner, farleder, fyr- og merkeinstallasjoner, lostjenesten og trafikksentraltjenester. Virksomheten omfatter også forvaltningsoppgaver i tilknytning til lover og regelverk for havner, farleder og losplikt. Kystverket består av Kystdirektoratet, som ligger i Oslo, og 5 distriktskontorer med underliggende operative enheter lokalisert til Arendal, Haugesund, ålesund, Kabelvåg og Honningsvåg. Det er store forskjeller i oppgavestrukturen mellom distriktskontorene. I de to nordligste distriktene er fiskerihavneutbygging dominerende, mens det i de sørlige distrikter er større tyngdepunkt rettet mot lostjenester og trafikksentraltjenester.
Kystverkets virksomhet er i for liten grad rettet mot forvaltning, myndighetsoppgaver og planarbeid. Dette svekker etaten som fagorgan i forhold til Fiskeridepartementet. Tyngden av virksomheten er imidlertid knyttet opp mot tjenesteytingen og produksjonsvirksomheten, som i 1999 til sammen utgjorde 91 pst. av Kystverkets samlede ressursbruk regnet i kroner. Bare en mindre del, 40-50 årsverk av rundt regnet 1 080 årsverk eller ca. 2 pst. av virksomheten, er rettet mot forvaltning og myndighetsarbeid. I tillegg kommer administrative støttefunksjoner som utgjør resten.
Som bakgrunn for saken kan vises til NOU 1999:5 Det nye Kystverket som ble avgitt 15. februar 1999. Utvalget konstaterer at verken forvaltnings-, tjenesteyting- eller produksjonsoppgavene løses på en kostnadseffektiv måte. Overordnet styring er preget av en til dels detaljert ressurs- og virkemiddelstyring, og Stortinget blir gjennom de årlige budsjettframlegg invitert til å fatte vedtak på detaljert nivå. Utvalget mener derfor at mer fleksible rammevilkår og overordnet styring vil gi Kystverket større ansvar og mulighet til å drive effektivt.
Utvalgets flertall foreslår at Kystverket opprettholdes som en del av staten som forvaltningsbedrift.
Flertallet legger til grunn at forvaltningsbedriftsmodellen gir økt grad av fleksibilitet og ansvar på driftssiden gjennom nettobudsjettering og ofte romsligere fullmakter når det gjelder tilsettingsforhold og eiendomsforvaltning. I dag er 47 pst. av Kystverkets utgiftsside finansiert gjennom avgifter og gebyrer. Ved omgjøring til forvaltningsbedrift mener utvalget at mulighetene for økt grad av ekstern finansiering må vurderes nærmere. Ved at Kystverket på de fleste områder utfører monopolfunksjoner er det avgjørende at overordnet myndighet opprettholder styring av Kystverkets inntektsside ved fastsettelse av gebyrer.
Innstillingen ble sendt på høring med frist for merknader innen 14. juni 1999. De fleste høringsuttalelsene slutter seg til at Kystverket organiseres som en forvaltningsbedrift. Det er bred enighet om at man bør skille mellom forvaltnings- og driftsfunksjoner i etaten.
Ved omorganisering av Kystverket til en forvaltningsbedrift skilles Produksjonsenheten ut som en egen enhet, og organiseres på ett sted. Fiskeridepartementet foreslår at enheten plasseres i Kystverket 4. distrikt, som har hovedkontor i Kabelvåg. Enheten vil sortere direkte under Kystdirektøren. Arbeidsoppdragene vil i hovedsak bli drevet i egenregi. Kystverket vil imidlertid også i framtiden sette ut oppdrag på anbud, slik det gjøres i dag. Det skal føres et eget regnskap for Produksjonsenheten.
Lostjenesten som er brukerfinansiert, beholdes som en del av forvaltningsbedriften. Det vises i denne forbindelse til St.meld. nr. 47 (1998-1999) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemet, der det varsles en rekke utredninger knyttet til virksomheten. Regjeringen ønsker at disse utredningene skal være fullført før en tar stilling til en eventuell ytterligere utskillelse av lostjenesten som egen enhet eller som eget selskap. Det vil imidlertid bli foreslått i statsbudsjettet at det blir innført et eget reguleringsfond for lostjenesten, slik at inntekter og utgifter kan balanseres ut over det enkelte budsjettår, jf. Budsjett-innst. S. nr. 13 (1999-2000).
Fyr- og merketjenesten beholdes som en del av forvaltningsbedriften. Som en oppfølging av omleggingen må gebyrstrukturen vurderes. I dag betaler skip i utenriks fart som anløper norsk havn et kystgebyr. Dette finansierer ca. 30 pst. av utgiftene til fyr- og merketjenesten. Fortsatt vil det offentlige dekke ca. 70 pst. av utgiftene til denne tjenesten. En sentralisering av rederifunksjonen for fartøyene under fyr- og merketjenesten vil bli vurdert etter at Produksjonsenheten har funnet sin form. Bygging og tyngre vedlikehold av fyr og merker vil bli del av produksjonsenheten.
Det legges vekt på at omorganiseringen av etaten skal sikre at plan- og forvaltningsoppgavene styrkes i forvaltningsbedriften. Kystverket må utvikles som en kystforvaltningsetat som kan ivareta den daglige administrasjon av infrastrukturtilbudene innen sjøtransport og kystforvaltning, samtidig som budsjettstyring og økonomiske spørsmål håndteres på en slik måte at ressursene brukes i samsvar med rammebetingelsene for statens finansielle virksomhet.
Kystdirektoratet forutsettes å ivareta:
- nasjonal planlegging av infrastruktur, som f.eks. oppfølging/videreføring av Nasjonal transportplan
- vurdering og koordinering av lokale og fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.
Regjeringen vil som en oppfølging av stortingsmeldingen utrede nærmere om det skal foretas endringer i distriktsstrukturen, herunder utflytting av Kystdirektoratet fra Oslo til ålesund. De ansattes organisasjoner vil bli tatt med i utredningsarbeidet.
Også økonomifunksjonen må styrkes og effektiviseres ved at funksjonene sentraliseres. Effektive og velfungerende budsjett- og økonomistyringssystemer er avgjørende for utøvelsen av virksomheten i Kystverket. I det framtidige Kystverket vil det være viktig å legge stor vekt på økonomiforvaltningen.
Trafikksentraltjenestene vil likeledes beholdes og videreføres som i dag i forvaltningsbedriftsmodellen. Trafikksentralenes funksjon i forhold til lostjenesten vil bli vurdert som en oppfølgning av St.meld. nr. 47 (1998-1999).
En omlegging til forvaltningsbedrift bør kunne gjennomføres innenfor rammen av de netto bevilgningsrammer som Kystverket disponerer i dag. I en overgangsperiode vil det imidlertid oppstå merkostnader knyttet til en slik omorganisering både i Fiskeridepartementet og Kystverket gjennom behov for utvikling av nye styrings- og økonomisystemer samt behov for en mer konkret organisasjonsgjennomgang av Kystverket.
En opprettelse av en egen produksjonsenhet vil få visse personellmessige konsekvenser. Personell som arbeider med planlegging, styring og ledelse av området vil bli overført produksjonsenheten. Samlet kan enheten omfatte ca. 240-280 årsverk. Dette må imidlertid vurderes nærmere.
Fiskeridepartementet legger til grunn at anslagene over effektivitetsgevinster er usikre, men at det ligger til rette for mer effektiv ressursbruk både på kort og lang sikt ved omdanning av Kystverket fra forvaltningsorgan til forvaltningsbedrift med utskillelse av produksjonsenheten. En slik omorganisering legger også til rette for å gå igjennom de administrative systemer som eksisterer mellom direktoratet og distriktskontorene. Departementet vil legge til rette for en mer rasjonell bruk av administrative ressurser ved en sentralisering av funksjoner, slik at midler kan frigjøres til operativ virksomhet.
Departementet vil komme tilbake til utgiftene med omorganisering i framtidige budsjettdokumenter. Regjeringen vil vurdere mulighetene for økt ekstern finansiering av Kystverket, og vil orientere Stortinget om dette i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Eventuelle merkostnader i gjennomføringsfasen ved omorganisering prioriteres innenfor Fiskeridepartementets ramme for 2001, og eventuelt påfølgende budsjettår.