Distriktssendinger i Østfold og Nordland

Det vises til departementets brev datert 22. desember 1998 med vedlagt kopi av brev fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 17. desember 1998 vedrørende distriktssendinger i Østfold og Nordland.

Styret i Norsk rikskringkasting AS behandlet saken i styremøtet den 15. januar 1999 og vil nedenfor redegjøre for sine vurderinger om videre utbygging av distriktssendinger i de nevnte fylker.

Stortingets vedtak om en økning av farge-TV-lisens på 40 kroner for 1997 var basert på regjeringens forslag i St. prp. nr. 1 (1996-1997) der det het at "auken i kringkastingsavgifta for fargemottakarar er dels ein kompensasjon for pris- og lønsutviklinga og dels skal han finansiere fullføring av utbygging av distriktsfjernsyn". NRK hadde i sitt forslag konkretisert det siste punktet til å utgjøre 10 kroner, spesielt med sikte på å skille ut Østfold fylke fra den regionen som omfatter Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold.

NRK har under oppfølgningen av vedtaket hatt dette som hovedmål. De kvalitetskrav som en allmennkringkaster av NRKs karakter nødvendigvis må stille ved utbygging av fjernsyn, krever et omfattende planleggingsarbeid. I Østfold var det bl.a. behov for utvidelser av eksisterende bygg i Gamlebyen i Fredrikstad. Det ble et komplisert arbeid fordi man støtte på fornminner som gjorde at arkeologer måtte inn. Høsten 1998 kunne man likevel ta i bruk de nye lokaler. Det gjenstår fortsatt en del tekniske installasjoner, men det kan allerede slås fast at det blir en vellykket arbeidsplass som legger et godt grunnlag for NRKs framtidige virksomhet i fylket.

Kostnadene ved de bygningsmessige utvidelser i Fredrikstad beløper seg til ca 13 mill. kroner. I tillegg kommer programtekniske investeringer som foreløpig også har utgjort ca 13 mill. kroner i Østfold. I forhold til lisensvedtaket kan det opplyses at det for NRK Nordlands del, i samme periode er brukt vel 16 mill. kroner til investeringer som ledd i forberedelsene til økt fjernsynsaktivitet.

NRK har hatt ambisiøse planer for utvikling av fjernsynsvirksomhet i distriktene, i samsvar med de klare ønsker et bredt politisk flertall har gitt uttrykk for. Det må likevel gjøres oppmerksom på at trass i en meget positiv politisk vilje til å bygge ut fjernsyn i distriktene, er det ikke tilført så store ressurser som realiseringen av planene har kostet.

Tross harde tiltak for å begrense utgiftene må man nå se i øynene at NRKs økonomiske situasjon kan bli meget vanskelig i fremtiden. Det har riktignok lykkes å sette opp et budsjett i balanse for 1999, men det har bare vært mulig under forutsetninger om en betydelig økning i produktiviteten, og med så sterke begrensninger i bevilgningene til ulike formål at man kan frykte at man med tiden kan få skadevirkninger for programarbeidet, hvis man ikke senere kan komme over til mer romslige budsjetter for programskapingen. De økonomiske perspektiver har blant annet ført til at NRKs styre har bedt om en analyse av selskapets økonomi på lengre sikt, med sikte på å unngå underskudd og låneopptak til tiltak som ikke forrenter kapitalen.

Til grunn for dette ønske ligger også at man må regne med at prisene for viktige komponenter på NRKs utgiftsside vil stige sterkere enn konsumprisindeksen. Det må således regnes som normalt at lønnsnivået stiger raskere enn forbrukerprisene. Dette slår sterkt ut for en virksomhet som NRK, der direkte og indirekte lønnskostnader utgjør en særlig stor del av utgiftene. Man må videre være forberedt på at kostnadsnivået for innkjøp av rettigheter innen sport og kultur også i fremtiden vil stige sterkere enn det generelle lønnsnivå, og dermed vesentlig sterkere enn konsumprisindeksen. På den annen side antar styret at man må være forberedt på at lisensinntektene ikke vil stige nevneverdig sterkere enn konsumprisindeksen. NRK står med andre ord foran en utvikling som etter alt å dømme vil innebære at utgiftene vil stige vesentlig raskere enn lisensinntektene, dersom man ikke lykkes med ganske omfattende begrensninger på enkelte utgiftsområder. I denne situasjon finner NRKs ledelse å måtte erkjenne at endog tiltak som man tidligere har regnet med, i det minste bør vente til den nevnte analyse av økonomien på lengre sikt er gjennomført og vurdert.

Fordi ressurstilgangen har ligget under de faktiske kostnader, har NRK måttet forskyve flere TV-planer i distriktene, også de som har foreligget for Østfold og Nordland. Likevel er det funnet plass til nye driftsmidler både til Østfold og Nordland i 1999, samtidig som de regionale fjernsynssendingene over hele landet skal gå uten åtte ukers pause om sommeren. NRK ser det som avgjørende viktig at samtidig som distriktskontorene blir styrket, må det være en balansert utvikling i forhold til de nasjonale sendinger. I 1999 vil dette gi seg utslag i morgen-fjernsyn fra august måned og økte ressurser bl.a. til dokumentarprogram, faktaprogram og drama. Dette gjøres ut fra en vurdering av hva som er nødvendig for at NRK skal kunne framstå som et slagkraftig instrument i arbeidet for å opprettholde en sterk norsk allmennkringkaster. I forbindelse med morgen-fjernsynet forutsettes det en betydelig medvirkning fra NRKs distriktskontorer.

Forberedelsene til eget fylkesprogram for Østfold har gått som planlagt når det gjelder nye lokaler og utstyr. Det er imidlertid oppstått en ny situasjon når det gjelder distribusjon av sendingene som i tillegg har ført til en forskyvning av fremdriften. Den frekvens NRK hadde forutsatt å bruke for å løse distribusjonen ved utskilling av Østfold, er pr. i dag ikke tilgjengelig. Det skyldes at Post- og teletilsynet ikke kan ta stilling til disponeringen av frekvensen før det er avklart hva den varslede stortingsmelding om utbygging av digitalt fjernsyn i Norge vil gå inn for.

Hvis den tidligere planlagte frekvens ikke kan brukes, ser det ut til at 77 pst. av Østfold vil få inn et fremtidig fylkesprogram, mens resten må skaffe seg ny antenne og innstille TV-apparatet på nytt. I Vestfold vil 70 pst. av seerne få sin regionsending, mens resten må anskaffe ny antenne. Det vil etter NRKs mening være en helt uholdbar situasjon for publikum at det som skulle gi et bedre regionalt program, i virkeligheten ville medføre et dårligere tilbud ved at et stort antall seere ikke ville få inn programmet.

NRK har ansett det som viktig å få Østfold mer synlig på det norske fjernsynskartet, både ved innslag i rikskanalene og medvirkning i regionsendingene. Vi er kommet et stykke på vei, men fortsatt kan mye gjøres. Alternativer vil være å utvide de daglige regionale sendinger, eller f.eks. ved å gjøre Fredrikstad til sendested for den regionale sending.

Når det gjelder Nordland, er det gjort kostnadskrevende forberedelser i samsvar med tidligere planer. Samtidig er det i en dynamisk medieutvikling nødvendig med en kontinuerlig vurdering av hva som gir det beste programmessige resultat i forhold til ressursbruken. Dette betyr bl.a. at det også er naturlig med en gjennomgang av hvorvidt dagens totale regioninndeling er den mest hensiktsmessige på lengre sikt. En viktig erfaring når det spesielt gjelder regionalsendingen for de tre nordnorske fylker har vært at den har befestet en meget klar landsdelsidentitet. Fra mange hold er det et ønske at dagens modell blir videreført. Dette er en problemstilling som NRK ikke uten videre kan avvise. De investeringer som er nedlagt vil i alle tilfelle være et utmerket grunnlag for en økt satsing i landsdelen. Denne vil bli meget synlig alt i inneværende år bl.a. ved at de nordnorske distriktskontorene er tiltenkt en fremtredende rolle i NRKs morgenfjernsyn.

På bakgrunn av de varslede økonomiske analyser og frekvensmessige forhold finner en således ikke å kunne gi noe bestemt tilsagn om tidspunkt for iverksettelse av de tiltak som hittil har vart planlagt fra NRKs side i Østfold og Nordland.