1.1 Samandrag

Utviklinga i bustadinvesteringar og bustadbygging følgjer i hovudtrekk den generelle økonomiske utviklinga i landet, og særleg renteutviklinga, byggjekostnadene, forholdet mellom prisane på nye og brukte bustader og andre forhold som for eksempel lønsemda i bygg- og anleggssektoren og kapasiteten bygg- og anleggssektoren.

Dei samla bustadinvesteringane har dei to siste åra vist ei utvikling som har vore nokolunde parallell med den utviklinga vi har sett i bruttoinvesteringane i resten av fastlands-Noreg. Nominelt sett heldt bustadinvesteringane seg på same nivået som i 1997, men rekna i volum vart det ein mindre nedgang, jf. tabell 2.1. Det vart i 1998 sett i gang 19 600 nye bustader, eller 8 pst. færre enn året før. I 1999 vart det sett i gang 20 400 bustader. Talet auka altså, trass i nedgangen i bustadinvesteringane. Ein trur forklaringa dels ligg i at nye bustader har lågare bustadareal, og dels i at det er ein forbigåande investeringspause for rehabilitering av større blokkprosjekt som er oppførte i den første etterkrigstida.

Marknadsrentene på bustadlån fekk i 1998 eit markert oppsving i takt med daglånsrenta til Noregs Bank, men fall noko att utover i 1999, jf. tabell 2.1.

Tabell 2.1. Nokre hovudtal for utviklinga i bustadsektoren dei siste åra

1 Det vil seie at endringar måles i faste prisar, i dette tilfellet 1997-prisar.

2 Renteindikator for bustadlån basert på eit utval på 9 forretningsbankar og 41 sparebankar.

Kjelde: SSB og Cicero Informasjon AS.

Som det går fram av tabell 2.1, fall gjennomsnittleg buareal både i 1998 og 1999, etter at arealet auka dei to åra før. Den store satsinga på omsorgsbustader i desse åra er ein vesentleg årsak til at gjennomsnittsarealet har gått ned. Eldresatsinga førte til at 3 400 omsorgsbustader vart påbegynte i 1998, og 4 200 i 1999. Det utgjorde snautt 20 pst. av det totale talet på nye bustader som vart igangsett i desse åra. Det inneber at ein mindre del av dei igangsette bustadene var einebustader, og indikerer ikkje nokon generell nedgang i arealstandarden på dei nye bustadene.

Prisstiginga på bruktbustader auka jamnt utover på slutten av 1990-talet. Særleg har prisveksten vore sterk for blokkhusvære. Det har samanheng med at prisane på brukte bustader har stige mest i byar og sentrale strøk. Etterspørselen etter bustader har vore aukande i dei største byane, og det har ført til regional ubalanse i bustadmarknaden. Frå utgangen av 1997 til utgangen av 1999 gjekk det samla utlånet frå finansinstitusjonane til bustadformål opp med om lag 92 mrd. kroner eller over 20 pst. Spesielt stor var utlånsauken i forretnings- og sparebankane.

Ved slutten av nittitalet har det vorte vanskelegare for unge og vanskelegstilte å etablere seg i eigar- eller utleigebustad. Det er store skilnader mellom det store fleirtalet som alt bur godt, og eit mindretal som er bustadsøkjande eller som bur utilfredsstillande og dyrt.

Eit anna hovudtrekk på bustadsektoren på slutten av 1990-åra var at det skjedde fleire viktige endringar i bustad- og byggjelovgivinga.

1.2 Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Aud Gaundal, Einar Johansen, Leif Lund og Bjørnar Olsen, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, viser til at det i 1998 ble satt i gang bygging av færre boliger enn i 1997 og at plan- og bygningslovens ikrafttredelse fra 1. juli 1997 og høg aktivitet innenfor sektoren for yrkes- og forretningsbygg kan være noe av årsaken til dette. Renteoppgangen var også med på å forsterke den negative trenden utover andre halvår av 1998. Komiteen er fornøyd med at det ble en kraftig oppgang i andre halvår av 1999 og at resultatet ble 850 flere boliger enn i 1998.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er bekymret for utviklingen når det gjelder tilgang til boliger for unge og vanskeligstilte, og at det er en uholdbar situasjon når det er så store forskjeller mellom det store flertallet som bor godt og et mindretall som ikke kommer inn på boligmarkedet eller som bor utilfredsstillende og dyrt.

Komiteen viser til at Stortinget etter ulike regjeringer og partiers initiativ har behandlet spørsmålet om virkemidler og prioriteringer i boligpolitikken de senere årene. Det har vært en enighet om å prioritere bostedsløse, unge og andre vanskeligstilte grupper i boligmarkedet.

Komiteen viser til de ulike fraksjoners merknader om Husbanken i budsjettinnstillingene fra de foregående år og i Innst. S. nr. 100 (1998-1999) Om bolig for unge og vanskeligstilte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at de boligpolitiske virkemidlene ble omlagt midt på 90-tallet, slik at de generelle rentesubsidiene på lån ble endret til målrettede tilskuddsordninger til grupper med varige problemer i boligmarkedet. Flertallet mener denne omleggingen har viset seg riktig, og at den har lagt grunnlaget for en klarere prioritering av unge i etableringsfasen, og andre vanskeligstilte grupper.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at Husbanken skal brukes aktivt i den sosiale boligpolitikken. Husbankens rolle i boligpolitikken ble gjennom 1990-tallet svekket.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at myndighetene minsket sitt ansvar for den sosiale boligpolitikken gjennom innføringen av markedsstyrt rente og reduksjon i beløpene til tilskudd og lån. Resultatet ble voldsomme utgiftsøkninger spesielt for folk i etableringsfasen. Stabilitet i store og viktige utgiftsposter knyttet til bolig og utdanning er helt avgjørende for den enkeltes trygghet og for å sikre samfunnsinteresser. De to siste års budsjetter har snudd denne tendensen, men fremdeles er virkemidlene alt for små. Dette er alvorlig fordi Norge i utgangspunktet har alt for få billige utleie-boliger og mangelen er større enn i land vi kan sammenligne oss med. Meldingen viser at det trengs raskere utbyggingstakt og klarere måltall for bygging eller etablering av billige utleieboliger. De investeringer staten gjør i sosiale utleieboliger må varig sikres mot kommersiell og markedsmessig virksomhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at meldingen viser at bevilgninger til rehabilitering har gått ned. Regjeringen opplyste i brev til kommunalkomiteen av 24. november 2000 i forbindelse med budsjett for 2001, at det er over 4 000 boliger med vesentlig understandard i Oslo og ca. 1 000 boliger med vesentlig understandard i Bergen og Trondheim. Nivået på bevilgningene de siste åra må økes dersom alle skal ha mulighet til en akseptabel bostandard.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de er uenig i den fortsatte bruk av Husbanken som en generell lånebank for husbygging, og viser til at de har foreslått omlegginger av Husbankens virksomhet i Dokument nr. 8:22 (2000-2001).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til egne forslag om å redusere rentemarginen for kunder i Husbanken som er sikret gjennom Fondet mot husleietap. Husbankens eventuelle inntekter utover dette bør tilbakeføres til tilskuddspostene under kap. 581.