Vedlegg 18
Spørsmål:
Juridiske betenkninger i forhold til tre direktiver om tilsettingsstoffer som er aktuelle for EØS-avtalen
Det vises til brev av 13. desember 2000 med forespørsel om juridiske betenkninger i forhold til St.prp. nr. 12 (2000-2001) om innlemmelse av diversedirektivet, fargestoffdirektivet og søtstoffdirektivet i EØS-avtalen.
Vedlagt dette notatet foreligger tre juridiske betenkninger. En om dagligvarehandelens uttrykte holdning til direktivene om tilsetningsstoffer og hvordan dette forholder seg til EØS-retten. Denne er utført av Utredningsseksjonen selv, ved jurist Hilde Markhus. Deler av betenkningen er drøftet med Professor Dr Juris Hans Petter Graver ved Arena-programmet (se vedlegg 2).
Forespørselen om en juridisk betenkning knyttet til EØS-avtalens reservasjonsrett ble videreformidlet både til Hans Petter Graver (som har komplettert den juridiske betenkningen med politiske momenter, ved Dr. Polit Ulf Sverdrup ) og likelydende til Professor Dr Juris Finn Arnesen ved Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo. Senterpartiets oppdragsnotat ble benyttet som grunnlag for å stille juristene en del nærmere definerte spørsmål rundt bruk av reservasjonsretten (se vedlegg 1). Resultatet er to uavhengige betenkninger som er lagt ved som henholdsvis vedlegg 3 og 4.
Betenkningen om enigheten mellom næringsmiddelprodusenter og dagligvarebransjen viser at det kan foreligge en ulovlig samordnet opptreden. Hvorvidt en slik samordnet opptreden kan medføre ulovlig påvirkning av konkurransen og samhandelen mellom EØS-stater, er avhengig av en rekke faktorer. Det vises til nærmere drøftelser i betenkningen.
Betenkningene om reservasjonsretten viser etter vårt syn at eventuell norsk bruk av reservasjonsretten rettslig sett kan, og mest sannsynlig vil, utløse suspensjon av en klart begrenset del av EØS-retten (enkelte berørte direktiver i EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XII). I seg selv vil dette medføre begrensedevirkninger for norsk eksport. Under suspensjonen vil det likevel neppe være grunnlag i EØS-retten for å nekte en importør å ta inn produkter med de aktuelle tilsettingsstoffer til Norge (forutsatt at varen er omfattet av EØS-avtalens hoveddel, jf art.8), ettersom det generelle prinsipp om fritt varebytte ventelig fortsatt vil gjelde. Stor usikkerhet melder seg ved det faktum at varig unntak fra EØS-relevant lovgivning er lite aktuelt. Om ikke en minnelig løsning blir funnet under de angitte frister, vil konflikten kunne bli gjenstand for initiativer fra Rådet eller enkeltmedlemsland. Erfaringene viser at en løsning vil kunne finnes i det rom som skapes av at EU eller medlemsland kobler problemområdet til andre prosesser som Norge har interesser i. Prisen som Norge til syvende og sist betaler for å benytte seg av den ellers legale reservasjonsretten kan dermed bare bli gjenstand for kvalifisert synsing. Til dette formål er elementene som er nevnt til slutt i Graver/Sverdrups betenkning til hjelp.
For ikke ytterligere å bidra til besvarelsens omfang, vedlegges betenkningene uten flere kommentarer fra oss. For en kortversjon vises det til sammendragene og konklusjonskapitlene.
Vi vil til sist gjerne understreke at Utredningsseksjonen har gått nokså grundig inn i sakskomplekset, bl.a. fra mer praktiske og handelspolitiske innfallsvinkler. Vi ser derfor frem til eventuelle henvendelser om å drøfte eller klargjøre sider ved disse kompliserte og interessante spørsmålene.
Vedlegg 1: Forespørsel fra Utredningsseksjonen til Prof. Hans Petter Graver og Prof. Finn Arnesen
Vedlegg 2: Betenkning fra Hilde Markhus, Stortingets Utredningsseksjon
Vedlegg 3: Betenkning fra Finn Arnesen
Vedlegg 4: Betenkning fra Hans Petter Graver og Ulf Sverdrup