Vedlegg 16
Helsetilsynet vil takke for at vi ble invitert til Næringskomiteens høring om St.prp. nr. 12 (2000-2001). Som avtalt i høringen kommer her et skriftlig innspill.
Det er faglig lite omstridt at både kosthold generelt, fysisk aktivitet og røyking har større betydning som faktorer som påvirker folkehelsen enn det tilsetningsstoffer har. Norsk politikk for å beskytte folkehelsen har imidlertid ikke trukket den konklusjonen at dette skal innebære at vi ikke skal iverksette tiltak overfor "små" faktorer selv om det finnes andre faktorer som er viktigere. En samordnet strategi for å beskytte og fremme befolkningens helse må ha en bred tilnærming.
Det er på det rene at en innføring av de tilsetningsstoffer som er omtalt i St.prp. nr. 12 i norsk mat kan ha negative helsekonsekvenser for befolkningen. En debatt om disse tilsetningsstoffene og deres helseeffekter er derfor relevant. At det allerede er tillatt tilsetningsstoffer i Norge som kan ha liknende helseeffekter må i denne sammenheng tillegges liten vekt, jf. omtalen av disse i fjerde avsnitt i kapittel 4.3.2.4 i proposisjonen.
Helsetilsynet er for øvrig av den oppfatning at en åpen og demokratisk debatt om trygg mat er viktig.
I proposisjonen vises det til at norsk næringsmiddelindustri og norske dagligvarekjeder har inngått et samarbeid for å holde produkter som inneholder mer nitrat, nitritt og azofargestoffer ute, dvs. unngå at norske forbrukere utsettes for økt eksponering for slike produkter.
Helsetilsynet synes det er positivt at næringslivet på denne måten deltar i arbeidet med å beskytte folkehelsen, og vi håper å se flere eksempler på dette, også i forhold til andre faktorer som påvirker folks helse. Vi forutsetter da at slike tiltak er tillatt i henhold til konkurranseregler og lignende innenfor EØS-avtalen. Vi håper at et tilsvarende samarbeid også kan diskuteres for cyklamat dersom regjeringens forslag om et midlertidig unntak ikke skulle få medhold i EU.
Det er likevel slik at ulike utviklingstrekk, som endrede produksjonsforhold, endringer i matimporten eller handelsstrukturen, endringer på eiersiden i næringsmiddelsektoren, konkurranseforhold mv. kan bidra til å endre innholdet i et slikt samarbeid over tid.
På denne bakgrunn mener Helsetilsynet at det bør vurderes om offentlige myndigheter bør følge opp samarbeidet og de nye merkereglene som foreslås innført. Dette kan for eksempel gjøres med å legge til rette for at både næringsmiddelbransjen og forbrukerne får tilrettelagt egen informasjon om tilsetningsstoffer og helsekonsekvensene av bruken av disse. En slik økt informasjonsinnsats kan bidra til å styrke forbrukernes muligheter til å unngå uønsket mat over tid.
Det er etter vår mening to gode grunner til å unngå økt bruk av nitritt og nitrat i mat i Norge. Den første grunnen er den kreftrisikoen som disse stoffene representerer. Stortinget har tidligere vedtatt Nasjonal kreftplan, med en betydelig opptrapping av satsningen på forebygging og behandling av kreft. Når det gjelder kreftrisiko og vektleggingen av denne bør da det også nevnes at Norge i vår implementering av EU-regelverket om kjemikalier har valgt å legge strengere grenser til grunn enn det EU har anbefalt.
Den andre grunnen til å unngå økt bruk av nitritt og nitrat i mat i Norge er at det å tillate økt bruk av disse stoffene kan virke som en sovepute i forhold til den innsatsen som gjøres i Norge for å få best mulig hygiene i forbindelse med matproduksjonen. Utviklingen når det gjelder næringsmiddelbårne infeksjoner i Europa de siste årene har vist svært tydelig hvor viktig det er å fokusere på hygiene i matproduksjonen. Norge har ved denne forebyggende satsningen klart å opprettholde en god smittesituasjon. Helsetilsynet ønsker at denne strategien skal videreføres.
Anslag på forekomsten av matvareallergier finnes foreløpig ikke i Norge, verken for barn eller for voksne. Resultatene fra en dansk undersøkelse blant skolebarn som ble gjengitt i den norske faktarapporten om forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer fra 1998 tyder imidlertid på at 1-2 % reagerte uvanlig på tilsetningsstoffer, og at de fleste av disse reaksjonene kom som en følge av azofargestoffer. Det var barn som allerede var kjente allergikere som reagerte på tilsetningsstoffer, en gruppe som allerede er utsatt for risiko.
19. mai 1994 behandlet Stortinget St. meld. nr. 37 (1992-93) Utfordringer i helsefremmende og forebyggende arbeid. Stortinget ba da Regjeringen om å inkludere forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer blant hovedsatsningsområdene i det forebyggende og helsefremmende arbeidet i Norge. Stortinget vedtok også et mål om stopp i økningen av forekomst av astma og allergi hos barn under 7 år og mindre sykelighet og bedre funksjon i alle aldersgrupper innen 2002.
Stortingets vedtak om å gjøre forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer har ført til økt innsats på allergiområdet i Norge etter 1994. Dessverre er den internasjonale innsatsen på området mindre og mer fragmentert. Dette er også omtalt i St.prp. nr. 12, i kapittel 3.2.1. Her heter det bl.a.: "Allergi- og overfølsomhetsreaksjoner har i liten grad blitt tatt hensyn til ved helserisikovurderingene av tilsetningsstoffer."
Etter Helsetilsynets mening bør Norge vurdere å øke den internasjonale innsatsen for å få hensynet til allergi- og overfølsomhetsreaksjoner inn i slike og andre helserisikovurderinger. Det bør blant annet være aktuelt å ta opp dette i den europeiske miljø- og helsekommisjonen (ECEH) og i Codex alimentarius.
Diabetikere er en risikogruppe i forhold til inntak av kunstige søtningsstoffer. 120 000 nordmenn lider av diabetes, og dette er en sykdom som øker i omfang, også blant barn og unge. Helserisikovurderinger for søtningsstoffet cyklamat har som det framgår av proposisjonen blitt gjort på nytt, og en ny grense for akseptabelt daglig inntak (ADI) er foreslått, noe som forhåpentligvis også vil få konsekvenser for de grenseverdier EU har i dag. Helsetilsynet vil for øvrig vise til de svenske tiltakene som er iverksatt etter at Kommisjonen ikke ga Sverige medhold i at de kunne beholde sine opprinnelige grenseverdier.
Helsetilsynets konklusjon blir på denne bakgrunn at det å akseptere økt bruk av de tilsetningsstoffer som er omtalt i St.prp. nr. 12 (2000-2001) er et uheldig signal i forhold til den satsningen som finnes i Norge på kreftforebygging, allergi og trygg mat. Prinsipielt mener altså Helsetilsynet at de norske grenseverdiene bør opprettholdes.
Det er også uheldig å akseptere EU-kommisjonens utsagn om at allerede utsatte grupper som allergikere og diabetikere selv, og da særlig barn med disse lidelsene, i enda større grad skal måtte være på vakt overfor den maten de spiser, jf. omtalen av dette i proposisjonens kapittel 4.3.2.4, femte avsnitt. I dette utsagnet ligger et annet syn på forholdet mellom markedet og folks helse og et annet syn på forholdet mellom myndighetenes og folks eget ansvar for å trygge folkehelsa enn det som vanligvis ligger til grunn for utformingen av norsk politikk.
Helsetilsynet synes det er positivt at næringsmiddelbransjen selv tar ansvar for å hindre at befolkningen utsettes for økt eksponering for disse stoffene, og vi går ut fra at dette er mulig innenfor EØS-lovgivningen. Forhåpentligvis vil det være mulig å få til et tilsvarende samarbeid om å beskytte befolkningens helse på andre områder.
Helsetilsynet vil også overfor komiteen lufte mulighetene for en økt informasjonsinnsats om tilsetningsstoffer overfor forbrukere og næringsmiddelbransjen. En slik økt informasjonsinnsats kan bidra til å opprettholde og styrke motivasjonen for bransje og forbrukere i det arbeidet vi alle må stå sammen om for tryggere mat.
Kommunikasjonen med EU-kommisjonen og internasjonale fagorganer i denne saken har også vist behovet for at Norge vurderer å øke innsatsen for å få inn allergi som et viktig beslutningsgrunnlag også utenfor landets grenser.