Vedlegg 8
Det vises til brev fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe datert 13. desember 2000 vedrørende St.prp. nr. 12 (2000-2001). Vedlagt følger svar på spørsmålene.
Dersom delvis midlertidig opphør av EØS-avtalen skulle inntreffe, gir avtalen ikke noen klar anvisning på hvilket regelverk som skal omfattes. Selv om art. 102 angir at den del av et vedlegg som direkte berøres av det nye regelverk regulært skal gjøres til gjenstand for vurdering av EØS-komitéen, gjøres ikke dette i praksis. Dette skyldes at man i den regulære beslutningsprosessen ikke påregner bruk av det eksepsjonelle tiltak som reservasjonsretten anses å være. Det er således ikke klart hva som er "den berørte del av et vedlegg" som dermed skal settes midlertidig ut av kraft, og en må forvente at EU-siden, utfra tanken om at dette skal være et pressmiddel for å få EFTA/EØS-siden til å akseptere innlemmelse, vil kunne se seg tjent med å anvende en vid fortolkning.
EU-sidens vurderinger i denne sammenheng vil antagelig basere seg på en rekke forhold. Regjeringen ønsker ikke å gå inn på spekulasjoner knyttet til hva omfanget av et midlertidig opphør vil kunne bli dersom en slik situasjon skulle oppstå.
Når det gjelder de tre tilsetningsstoffdirektivene må det imidlertid antas som gitt at EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XII om næringsmidler åpenbart blir direkte berørt dersom disse ikke innlemmes i EØS-avtalen som følge av reservasjon fra norsk side. Midlertidig opphør av EØS-avtalens vedlegg II, kapittel XII, innebærer at EFTA/EØS-landene og EU ikke lenger er forpliktet til å stille de samme kravene til produksjon og omsetning av næringsmidler. Dette vil kunne skape handelshindre for en rekke norske produkter. Norge har i dag en betydelig eksport av produkter som pizza, ost, sjokolade, sukkervarer (drops o.l.) og iskrem. Vår eksport av næringsmidler til EU utgjør for tiden ca. 800 mill. NOK pr. år. Osteeksporten under tilleggsavtalen om ostekvoter utgjør ca. 70 mill. NOK pr. år.