7. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigurd Grytten, Inger Lise Husøy, Laila Kaland og lederen Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til Dokument nr. 3:12 (1999-2000) om Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende innfordring av skatter. Formålet med undersøkelsen har vært å analysere om skatteoppkrevernes innfordringsarbeid er effektivt. Det er undersøkt i hvilken grad det blir iverksatt innfordringstiltak tilstrekkelig raskt etter forfall, og i hvilken grad det blir iverksatt hensiktsmessige innfordringstiltak. Undersøkelsen belyser også hvordan den faglige styringen og oppfølgingen av skatteoppkrevernes innfordringsarbeid er ivaretatt av Skattedirektoratet gjennom mål- og resultatstyring.
Komiteen viser til at den som ledd i sin behandling av Riksrevisjonens dokument har hatt Kommunenes Sentralforbund, NKK og Riksrevisjonen på møte i komiteen. Komiteen viser videre til den korrespondanse komiteen har hatt med Kommunenes Sentralforbund og Riksrevisjonen. Disse følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at skatterestansene fortsatt utgjør betydelige beløp, og at det er et forbedringspotensial for skatteinnkrevingen til tross for at restanseprosentene i de senere årene har vært synkende.
Komiteen har merket seg at undersøkelsen gir indikasjoner på at bestemmelsene i skatteoppkreverinstruksen når det gjelder innfordringsarbeidet, ikke praktiseres som forutsatt. Det er avdekket variasjoner mellom kommunene med hensyn til gjennomføringen og prioriteringen av skatteinnfordringen. Det er i tillegg reist flere spørsmål rundt organiseringen av den kommunale skatteoppkreverfunksjonen med delt faglig og administrativ styring.
Komiteen deler Riksrevisjonens oppfatning av at forskjellsbehandling av skatteytere er uheldig. Ulike innfordringsstrategier bør være relatert til den enkelte sak og ikke til den enkelte kommune.
Komiteen vil imidlertid understreke at skatteoppkreverinstruksen gir rom for bruk av skjønn, og at det med en desentralisert organisasjonsmodell vil være nødvendig og hensiktsmessig med ulike lokale innfordringsstrategier.
Komiteen har ellers merket seg at ifølge Finansdepartementet tar Skattedirektoratet sikte på å følge opp flere av forholdene som undersøkelsen påpeker gjennom sin faglige instruksjonsmyndighet.
Komiteen konstaterer for øvrig at Finansdepartementet i all hovedsak slutter seg til Riksrevisjonens funn og konklusjoner.
Komiteen viser til at Oppgavefordelingsutvalget har vurdert organiseringen av skatteoppkreverfunksjonen. Det legges til grunn at denne saken vil komme til Stortinget på egnet måte.