Et av skatte- og avgiftsadministrasjonens hovedmål er å sikre riktig innbetaling av skatter og avgifter, jf. blant annet St.prp. nr. 1 (1997-1998). En viktig oppgave er å sørge for kvalitet i innkrevingsarbeidet slik at fastsatte, ikke-innbetalte beløp (restanser) blir så lave som mulig.

Innkreving av skatter til stat, kommune og fylkeskommune samt avgiftene til folketrygden, utføres av de kommunale skatteoppkreverne. Skatteoppkreverne er faglig underlagt Skattedirektoratet og skattefogdkontorene, mens den enkelte kommune har det administrative ansvaret. Skatteoppkrevernes plikter følger av skattebetalingsloven og Instruks for skatteoppkrevere. Innkrevingen kan deles inn i frivillig innbetaling og innfordring. Skatteoppkreveren skal iverksette innfordringstiltak dersom krav står uoppgjort etter forfall.

I de senere årene er det blitt rapportert om synkende restanseprosenter for skatt og folketrygdavgift, men restansene utgjør fortsatt betydelige beløp for skattekreditorene. For inntektsåret 1996 utgjorde restansene på skatt pr. 30. juni 1998 i underkant av 1,8 mrd. kroner på landsbasis. Av dette utgjorde krav vedrørende forskuddsordningen (personlige skattytere og næringsdrivende) ca. 1,6 mrd. kroner og akkumulerte restanser for skatter utgjorde 8,8 mrd. kroner. Om lag to tredjedeler av den totale restansemassen i skatte- og avgiftsforvaltningen var knyttet til de kommunale skatteoppkrevernes innfordringsansvar.

Formålet med undersøkelsen har vært å analysere om skatteoppkrevernes innfordringsarbeid er effektivt. Effektiv innfordring forutsetter bl.a. rask iverksettelse av hensiktsmessige innfordringstiltak og løpende oppfølging av restanser. Det er undersøkt i hvilken grad det blir iverksatt innfordringstiltak tilstrekkelig raskt etter forfall, og i hvilken grad det blir iverksatt hensiktsmessige innfordringstiltak. Undersøkelsen belyser også hvordan den faglige styringen og oppfølgingen av skatteoppkrevernes innfordringsarbeid er ivaretatt av Skattedirektoratet gjennom mål- og resultatstyring.