4. Regjeringens arbeid med samepolitiske saker og oppfølgingen av Sametingets merknader
- 4.1 Kommunal- og regionaldepartementet
- 4.2 Kulturdepartementet
- 4.3 Kirke-, utdannings- og forskningsdeparte-mentet
- 4.4 Barne- og familiedepartementet
- 4.5 Sosial- og helsedepartementet
- 4.6 Fiskeridepartementet
- 4.7 Landbruksdepartementet
- 4.8 Justisdepartementet
- 4.9 Forsvarsdepartementet
- 4.10 Miljøverndepartementet
- 4.11 Nærings- og handelsdepartementet
- 4.12 Olje- og energidepartementet
- 4.13 Utenriksdepartementet
Regjeringen prioriterer arbeidet med samisk språk og informasjon. Satsningen tar sikte på informasjon om samiske forhold, oversettelse av generell offentlig informasjon til samisk og informasjon på samisk om forhold som gjelder samer spesielt. Hvert departement og hver etat har et selvstendig ansvar for å utforme informasjon om egne saksområder, også på samisk der informasjonen har en samisk målgruppe. Slik informasjon har også terminologiutvikling som et sentralt språklig aspekt.
Sametinget framholder i sin årsmelding for 1999 at informasjonsarbeidet om Sametinget og samiske forhold er et forsømt område, og at ansvaret for informasjonsvirksomheten tilligger både Sametinget og sentrale myndigheter. Sametinget går videre inn for at sentrale myndigheter og Sametinget i fellesskap utformer en strategi som ivaretar det økte behovet i samfunnet for informasjon om samiske forhold.
For den videre oppfølgingen av Regjeringens satsing innen samisk språk og informasjon vil Kommunal- og regionaldepartementet sammen med Sametinget og andre berørte departementer sette i gang et utredningsprosjekt med sikte på å sikre ny kunnskap og beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlige samiske informasjonstjenester på samisk og om samiske forhold.
Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) i Alta fikk i 1998 i oppdrag fra Kommunal- og regionaldepartementet, i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet, Kulturdepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet å gjøre en undersøkelse av erfaringene med tospråklig forvaltning i kommunene innenfor forvaltningsområdet for samelovens språk-regler. Rapport fra undersøkelsen vil foreligge høsten 2000.
En aktuell sak når det gjelder det samiske språkets status er ansettelsesreglementet for Tana kommune, vedtatt av kommunestyret 17. juni 1997. Saken er vurdert av Justisdepartementets lovavdeling etter at vedtaket ble påklaget til Fylkesmannen. Justisdepartementet fastslår i brev av 27. juli 1999 at bestemmelsene i Tana kommunes ansettelsesreglement er forenlig med arbeidsmiljølovens § 55 A, andre ledd, og at det kan settes krav om kunnskaper i både samisk og norsk språk ved ansettelse i kommunale stillinger.
Sametinget påpeker at det ikke er laget tilfredsstillende kompensasjonsordninger for de kommuner som har en tospråklig skole. I St.prp. nr. 62 (2000-2001) Om kommuneøkonomien 2001 m.v. heter det at departementet i 2001 vil vurdere å øke skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter tilknyttet tospråklighet gjennom øvrige ordninger.
Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å utrede bruk av rikspolitiske retningslinjer for å få formidlet samiske interesser i planarbeidet etter plan- og bygningsloven, jf. § 17, første ledd. Arbeidet vil skje i samarbeid med Miljøverndepartementet, og Sametinget vil bli orientert om arbeidet og ha anledning til å delta. Siktemålet er å klarlegge og konkretisere nasjonale mål i forhold til innhold og saksbehandling i planleggingen. Det vil bli vurdert hvordan og på hvilke områder det kan være hensiktsmessig å bruke rikspolitiske retningslinjer, f.eks. for arealer, landskap og naturgoder i områder for reindrift og for samisk kultur. Andre politikkområder kan også være aktuelle.
Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har gått sammen om et felles rundskriv om arealbruk og byggetiltak i reinbeiteområder.
Kommunal- og regionaldepartementet i samarbeid med Utenriksdepartementet har startet arbeidet med å planlegge organisasjonsform og arbeidsoppgaver for et kompetansesenter for urfolksrettigheter i Nord-Norge.
De tre ministrene som i Sverige, Finland og Norge er ansvarlig for samiske spørsmål, besluttet å møtes regelmessig for å orientere, drøfte og behandle samiske spørsmål som har felles nordisk interesse. Det er en hovedmålsetting at det nye samarbeidet skal bidra til å styrke arbeidet for å sikre samisk kultur og språk og gjøre det lettere å komme fram til samordning av nasjonale tiltak og fellesprosjekter. Dette samarbeidet samordnes med Nordisk Ministerråd. Det vil bli avholdt regelmessige møter med presidentene i sametingene i Finland, Sverige og Norge for å orientere om og drøfte spørsmål av felles interesse.
En arbeidsgruppe la i 1998 fram en rapport om behov og grunnlag for en nordisk samekonvensjon. Rapporten vil nå bli sendt på høring til departementer og berørte offentlige myndigheter, samt sametingene i Finland, Norge og Sverige.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen prioriterer arbeidet med samisk språk og informasjon, og at Kommunal- og regionaldepartementet sammen med Sametinget og andre berørte departementer vil sette i gang et utredningsprosjekt med sikte på å sikre ny kunnskap og beslutningsgrunnlag for utvikling av offentlig samisk informasjonstjeneste på samisk og om samiske forhold. Flertallet har merket seg at Norsk institutt for by- og regionforskning vil legge fram en rapport om undersøkelse av tospråklig forvaltning høsten 2000.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har tidligere tatt disse spørsmål til etterretning og har fremmet forslag om økt bevilgning til tospråklighetsforvaltning i kommunene, og viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001).
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet tar sikte på å utrede bruk av rikspolitiske retningslinjer for å formidle samiske interesser i planarbeid etter plan og bygningsloven. Flertallet har videre merket seg at Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet har gått sammen om et felles rundskriv om arealbruk og byggetiltak i reinbeiteområder. Flertallet ser det også som positivt at de tre sameministerne i Sverige, Finland og Norge har besluttet å møtes regelmessig for å drøfte og behandle samiske spørsmål som har felles nordisk interesse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Stortinget gav i sin behandling av St.meld. nr. 41 (1996-1997) sin tilslutning til prinsippet om at eksisterende institusjoner først skal sikres en tilfredsstillende driftsfinansiering.
Over Kulturdepartementets budsjett gis det årlig driftstilskudd til Beaivvãs Sãmi Teãhter, Samisk spesialbibliotek, Sãmiid Vuorkã Dãvvirat og Samisk arkiv. Via fylkeskommunene gis det statlige driftstilskudd til samiske museer og museumsvirksomhet. Kulturdepartementet har imidlertid ikke tilskuddsordninger for drift av samiske kultursenter og kulturhus. Dette må derfor sikres med egeninntekter og tilskudd fra private, lokale og regionale myndigheter og Sametinget.
Når det gjelder nye investeringsprosjekter har Kulturdepartementet merket seg at Sametinget søker å realisere Østsamisk museumsanlegg i Neiden og ny kunstavdeling ved Sãmiid Vuorkã Dãvvirat så fort som mulig. Disse prosjektene vil sammen med den planlagte utvidelsen av Àja samisk senter bli vurdert i forhold til Kulturdepartementets ordning for investeringstilskudd til nasjonale kulturbygg (jf. kap. 320 post 73).
Departementet vil derfor legge opp til at statlig investeringstilskudd til lokale og regionale samiske kulturhus blir vurdert innen rammen av Stortingets bevilgninger til lokale og regionale kulturhus generelt (jf. kap. 320 post 60), særlig med tanke på en samlet utnyttelse av lokalene. Samtidig vil det bli lagt vekt på den samiske befolkningens spesielle behov.
Komiteen tar til orientering at Kulturdepartementets budsjett gir et årlig driftstilskudd til flere samiske kulturinstitusjoner. Komiteen har også merket seg at Kulturdepartementet ikke har tilskuddsordning for drift av samiske kultursentra og kulturhus, og at disse må sikres med egeninntekter og tilskudd fra private lokale og regionale myndigheter samt Sametinget. Komiteen tar videre Sametingets ønske om realisering av østsamisk museumsanlegg til orientering.
Alle samer i grunnskolealder har rett til opplæring i samisk. Dette blir slått fast i den nye opplæringslovens § 6-2. Etter den samme paragrafen har alle elever i grunnskolen i samisk distrikt rett til å få opplæring både i og på samisk. Utenfor samisk distrikt forutsettes det at minst 10 elever i kommunen fremmer krav for at de skal få rett til opplæring i og på samisk.
Etter opplæringsloven § 6-1 kan Kongen i Statsråd gjennom forskrifter utvide området for samisk distrikt til andre kommuner eller deler av kommuner enn det som følger av det samiske forvaltningsområdet etter sameloven. Før slike forskrifter gis skal Sametinget, kommunen og fylkeskommunen høres.
Etter opplæringslovens § 6-3, har alle samer i videregående opplæring nå rett til opplæring i samisk uavhengig av om de har hatt samisk i grunnskolen.
Departementet har hjemmel til å fastsette forskrifter om alternative opplæringsformer, for eksempel fjern-undervisning. Departementet har også hjemmel til å gi forskrifter om at visse skoler, kurs eller klasser skal tilby opplæring i eller på samisk eller i spesielle samiske fag i den videregående opplæringen.
Opplæringslovens § 6-4 gir Sametinget oppgaver og myndighet i forhold til innholdet i opplæring både i grunnskolen og videregående opplæring.
Formålet med tillskuddsordningen til ekstra opplæring for språklige minoriteter i videregående opplæring er å stimulere skoleeierne til å gi ekstra språkopplæring for språklige minoriteter, samt samer og kvener i videregående opplæring. Minoritetsspråklige, samiske og kvenske elever-lærlinger som mottar ekstra språkopplæring ved fastsatt telledato 1. april og 1. oktober, utløser tilskudd fra ordningen.
For å organisere fjernundervisning i lulesamisk område, bevilget Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i 1998-1999 620 000 kroner i samarbeid med Samisk utdanningskontor i Nordland, Nordland fylkeskommune og daværende Samisk utdanningsråd. Målet er å styrke lulesamisk språk og kultur.
Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 285 (1996-1997) til framlegg i St.meld. nr. 48 (1996-1997) Om lærarutdanning om å ta initiativ til en egen utredning om samisk lærerutdanning som inkluderer alle de tre samiske språkgruppene. Etter framlegg fra relevante instanser, bl.a. sametingene i Norge, Sverige og Finland, oppnevnte departementet en utredningsgruppe.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har sendt utredningen - utgitt som NOU 2000:3 - på høring, og vil på dette grunnlag følge opp arbeidet.
I meldingen redegjøres det også for ulike tiltak innen spesialpedagogikken, herunder etablering av faglig spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere som skal etableres med ett årsverk fra 1. august 2000, og bygges gradvis opp med til sammen tre årsverk.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er av den oppfatning at alle samers rett i grunnskolealder til opplæring i samisk er en grunnleggende rett. Denne retten blir slått fast i den nye opplæringslovens § 6-2. Retten gjelder alle elever i grunnskolen i samisk distrikt. Retten omfatter opplæring både i og på samisk. Opplæringslovens § 6-3 gir alle samer i videregående opplæring rett til opplæring i samisk uavhengig av om de har hatt samisk i grunnskolen. Flertallet mener det er viktig at skoleeierne stimuleres til å gi ekstra språkopplæring for språklige minoriteter samt samer og kvener i videregående opplæring gjennom den etablerte tilskuddsordning.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med departementets bevilgning for å organisere fjernundervisning i lulesamisk område for å nå målet om å styrke lulesamisk språk og kultur.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets utgreiing om samisk lærerutdanning er sendt på høring og at dette arbeidet vil bli fulgt opp. Flertallet har videre merket seg at det fra 1. august 2000 vil bli etablert ett årsverk i forbindelse med etableringen av et faglig spesialpedagogisk tyngdepunkt for samiske brukere i forbindelse med nedleggelse og avvikling av det spesialpedagogiske programmet for Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Regjeringen har merket seg at Sametinget ser det som viktig å styrke Sametingets satsing på barn og unge, og at egen oppgave framover blir å legge til rette for tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur. Barne- og familiedepartementet vil prioritere tiltak og samarbeide med Sametinget om innsatsområder som støtter opp om målsettingene i Sametingets barne- og ungdomsplan/barne- og ungdoms-prosjekt.
Det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur. Tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære statstilskuddet. Intensjonen med det særskilte samiske tilskuddet er å dekke de ekstrautgifter som et samisk barnehagetilbud medfører, og derigjennom sikre at samiske barn i barnehagene får utviklet og styrket sitt samiske språk og sin kulturbakgrunn. 56 samiske barnehager med om lag 950 barn fikk tilskudd i 1999.
Det er vedtatt å overføre det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget fra 1. januar 2001.
Barne- og familiedepartementet ga i 1998 NIBR Avd. Nord-Norge i oppdrag å evaluere det særskilte tilskuddet til samiske barnehager for å se nærmere på hvordan tilskuddet brukes. Rapport forelå i 1999. Resultater fra undersøkelsen viser bl.a. at det er betydelige forskjeller mellom kommuner og barnehager når det gjelder bruken av tilskuddet. Barne- og familiedepartementet vil følge opp resultatene fra undersøkelsen i sitt videre arbeid.
Samisk utdanningsråd er i 1999 styrket med midler til utvikling av pedagogisk materiell til bruk i samiske barnehager og til forsøks- og utviklingsarbeid.
Barentsrådet vedtok på sitt møte i mars 1999 å inkludere ungdomspolitikk som et av sine utviklingsområder. I juni 1999 ble det etablert en arbeidsgruppe med representanter fra de departementer i Finland, Russland, Sverige, Danmark, Island og Norge som har ansvaret for ungdomspolitiske spørsmål. Det er også etablert samarbeid mellom representanter for ungdomsorganisasjoner i regionen.
Barne- og familiedepartementet ga i 1999 midler til høgskolen i Sør-Trøndelag til utvikling og utprøving av metoden Familierådslag i barnevernet. Metoden tar utgangspunkt i et utvidet familiebegrep og i familiens egne løsningsstrategier på et problem. Metoden prøves ut i samarbeid med noen samiske familier. Prosjektet videreføres i 2000 med støtte fra Barne- og familiedepartementet.
Barne- og familiedepartementet ga i 1999 midler til et prosjekt i Kautokeino kommune. Målet med prosjektet er bl.a. å etablere en barneverntjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet og språk. Prosjektet videreføres med støtte fra Barne- og familiedepartementet.
Når det gjelder forsøks- og utviklingsarbeid i barnevernet for øvrig, kanaliserer Barne- og familiedepartementet i hovedsak sine tilskudd til Barnevernets utvik-lingssenter i Nord-Norge i form av driftstilskudd.
Som ledd i arbeidet med å styrke kommunenes kompetanse om samiske barn og ungdoms oppvekstforhold har Barne- og familiedepartementet i samarbeid med Sametinget startet arbeidet med å utforme en artikkelsamling som bl.a. sammenfatter erfaringer fra kommuner, organisasjoner og institusjoner. Heftet skal også inneholde en liste over aktuell litteratur og forskning.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Regjeringen vil følge opp Sametingets satsning på barn og unge. Flertallet er enig i at det er viktig å legge til rette for tiltak som skaper språklig og kulturell tilhørighet til egen kultur. Flertallet vil vise til at det gis et eget tilskudd til barnehager som har vedtektsfestet at de bygger på samisk språk og kultur og at dette tilskuddet kommer i tillegg til det ordinære statstilskuddet. Overføring av det særskilte tilskuddet til samiske barnehager til Sametinget fra 1. januar 2001 understreker Sametingets forvaltningsmessige betydning og Sametingets mulighet til å nå sine mål i det prioriterte barne- og ungdomsarbeid. Flertallet har merket seg at Barne- og familiedepartementet i 1999 gav midler til et prosjekt i Kautokeino kommune med den hensikt å etablere en barneverntjeneste som ivaretar det enkelte barns samiske kulturelle identitet og språk. Flertallet sier seg tilfreds med at dette prosjektet videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Sosial- og helsedepartementet overførte i 1999 4,4 mill. kroner til Sametinget til oppfølging av NOU 1995:6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge. Tidligere har en stor del av disse midlene gått til opplæringstiltak for helse- og sosialpersonell i samisk språk og kulturforståelse. Departementet tar til etterretning at Sametinget i sin tilskuddsforvaltning ønsker å vektlegge bl.a. metodeutvikling i helse- og sosialtjenestene sterkere enn slike opplæringstiltak. Departementet har forståelse for at språk kan oppfattes som en ordinær del av kommunal opplæringsvirksomhet.
Departementet sendte i mars 2000 ut rundskriv I-15/2000 (oversatt til samisk som I-23/2000), der kommunene oppfordres til å gjøre en innsats for samisk språk og kulturforståelse i tjenestene, særlig knyttet til opptrappingen innen eldreomsorg og psykisk helse.
En viktig strategi for å bedre tjenestetilbudet til den samiske befolkning vil være å integrere et samisk perspektiv i planprosesser knyttet til tjenesten. Regionale helseplaner for Nord-Norge og Midt-Norge vil være sentrale dokumenter i denne sammenheng.
Sosial- og helsedepartementet vil ta initiativ overfor Miljøverndepartementet med hensyn til koordinering og oppfølging av virksomheten til Verdens helseorganisasjon (WHO) og Verdens miljøprogram (UNEP) i arktiske og subarktiske områder.
Universitetet i Tromsø har påbegynt arbeidet med å planlegge et senter for samisk helseforskning i Karasjok, underlagt Institutt for samfunnsmedisin.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil vise til at departementet tar til etterretning at Sametinget i sin tilskuddsforvaltning ønsker å vektlegge blant annet metodeutvikling i helse og sosialtjenesten sterkere enn opplæringstiltak av helse- og sosialpersonell. Flertallet er enig i en slik prioritering. Flertallet er videre enig med departementet i at de regionale helseplaner for Nord-Norge og Midt-Norge vil være sentrale dokumenter i strategien for å bedre helsetilbudet til den samiske befolkningen. Flertallet er også tilfreds med at Universitetet i Tromsø har påbegynt arbeidet med å planlegge et senter for samisk helseforskning i Karasjok underlagt Institutt for Samfunnsmedisin.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Sametinget ønsker å gjenetablere systemet med en egen budsjettpost for Sametinget på Fiskeridepartementets budsjett med tanke på bevilgninger til næringskombinasjoner i samiske kyst- og fjordområder. Fiskeridepartementet vil komme tilbake til dette, og har bedt om ytterligere innspill fra Sametinget. Fiskeriavtalen er imidlertid redusert til nærmest bare å inneholde sosiale ordninger, og kan ikke sammenlignes med jordbruksavtalen og reindriftsavtalen hva gjelder formål, omfang og forhandlingsansvar.
I områder omfattet av Samisk utviklingsfond er det for å fremme næringskombinasjoner, satt en høyere inntektsgrense (5G) enn i øvrige områder (4G), i forbindelse med vilkår for opptak i fiskermanntallet, blad A. Dette betyr at fiskere i disse områder kan ha høyere inntekter utenom fisket enn ellers langs kysten og fortsatt kunne stå i fiskermanntallet, blad A.
Sametinget mener at dagens reguleringsmodell må endres for i større grad å tilpasses kyst- og fjordområdene. Fiskeridepartementet vil peke på at et pilotprosjekt er under utredning, der Fiskeridirektoratet sammen med næringen ser på muligheten for å kunne etablere et system med såkalte "samlekvoter". Det betyr at dersom et fartøy fisker mye av en art, så må fartøyet redusere fangsten av andre arter.
På bakgrunn av handlingsplanen for samiske kyst- og fjordområder har Sametinget satt i gang et prosjekt der målet er å medvirke til en bærekraftig utvikling av ressursene ved å utprøve lokaltilpassete forvaltningsordninger i tre forsøksområder; Tysfjord i Nordland, Lyngen i Troms og Tanafjorden i Finnmark. Arbeidet må også ses i sammenheng med arbeidet med lokal Agenda 21.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at Sametinget mener at dagens reguleringsmodell må endres for i større grad å tilpasses kyst- og fjordområdene. Flertallet ser det som viktig at Sametinget har satt i gang et prosjekt der målet er å medvirke til bærekraftig utvikling av ressursene ved utprøving av lokaltilpassede forvaltningsordninger i de tre forsøksområdene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under 1.2 foran.
Landbruksdepartementet nedsatte høsten 1998 et utvalg med mandat å gjennomgå reindriftsloven med sikte på å revidere de bestemmelsene som gjelder styringen og forvaltningen av reindriften og regulering av de interne forhold i næringen. Det forventes at utvalget legger fram sin innstilling ved årsskiftet 2000-2001.
Reindriftsavtalen er ved siden av reindriftsloven det viktigste operative redskap for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.
Spesielt reintallstilpasningen i Finnmark, men også reintalls- og inntektsfordeling, har stått sentralt i reindriftsavtalen de senere år. På samme måte har produksjonsoptimalisering vært et fokusert delmål.
Staten ved Landbruksdepartementet og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) ble 7. april 2000 enige om en ny reindriftsavtale for driftsåret 2000-2001. Avtalen har en økonomisk ramme på 88 mill. kroner, en økning på 8 mill. kroner i forhold til inneværende avtale.
I løpet av avtaleåret 1999-2000 er det utarbeidet en beredskapsplan som omhandler tiltak som forebygger og reduserer radioaktiviteten i rein.
Under årets forhandlinger ble partene enige om å trekke ut de forhold som gjelder reintallsreguleringer med hjemmel i reindriftsloven. Disse reguleringene i form av øvre reintall per distrikt og per driftsenhet vil bli fulgt opp etter de prosedyrer som loven foreskriver. Dette for å forplikte alle til å ta sin del av en nødvendig reduksjon av reinbestanden. En reduksjon av reintallet vil ha konsekvenser. Reindriftsavtalen vil være hovedvirkemiddelet for å lette de omstillingsprosessene som en økologisk basert regulering av reinbestanden skaper. Dette medfører at årets reindriftsavtale i større grad enn tidligere har vektlagt inntektsfordeling og produksjonsoptimalisering, og i mindre grad tiltak for å tilpasse reintallet.
Partene er enige om å videreføre tidligpensjonsordning for reindriften. Ordningen bidrar til å gjøre det mulig for reindriftsutøvere å gå ut av næringen før de har rett til alderspensjon etter Folketrygden.
Departementet redegjør i proposisjonen nærmere for bevilgningene til Reindriftens utviklingsfond (RUF).
Den kritiske tapsutviklingen innen reindriften i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark følges opp gjennom en tiltaksplan hvor fase en er gjennomført og innebar kr 700 000 til driftsenheter i Nordland som var i akutt krise. Fase to innebar gjennomgang og beregning av støttetiltak for driftsenheter som er rammet i alle fire fylker.
Fase tre i tiltaksplanen er en gjennomgang av mer langsiktige tiltak og samarbeid for å motvirke framtidig tapsutvikling og dempe konfliktforholdet rein-rovvilt innenfor de rammer som Stortinget har gitt. Dette arbeidet er igangsatt.
En mer konkret kvinne- og familiepolitikk er en nødvendig del av den generelle reindriftspolitikken. Det er derfor opprettet en egen stilling for en kvinne- og familiekonsulent ved Reindriftsforvaltningen. For ytterligere å stimulere denne satsingen økes ektefelletillegget over reindriftsavtalen, der begge ektefeller utøver aktiv reindrift, fra kr 25 000 til kr 50 000.
I 1993 ble det satt i gang et femårig omstillingsprogram for reindriftsutøvere i Indre Finnmark. Ved inntaksstans 31. desember 1995 var omtrent 100 driftsenheter gått inn på omstillingsordningen. De siste omstillerne vil gå ut av ordningen i løpet av vinteren 2000-2001.
Det har vist seg svært vanskelig å få omstillere over 55 år i annet arbeid. For denne gruppen var det ikke satt krav om aktiv omstilling. For å medvirke til å gi denne gruppen en verdig avslutning på arbeidslivet og for å hindre at disse tar opp igjen reindriften, vil de kunne søke om forlenget omstillingslønn fram til pensjonsalder. Forutsetningen for å komme inn under ordningen er at vedkommendes driftsenhet blir avviklet. Ordningen vil bli finansiert innenfor bevilgningen til omstillingstiltak.
Samisk næringstilpasning har tradisjonelt vært preget av kombinasjonsnæringer. Det er derfor viktig at grunnlaget for slike tilpasninger opprettholdes i de samiske bosettingsområdene.
Komiteen viser til at Landbruksdepartementet forventer at utvalget som skulle gjennomgå reindriftsloven, forventes å legge fram sin innstilling ved årsskiftet 2000/2001. Komiteen vil understreke nødvendigheten av reintallstilpasning i Finnmark. Dette har vært et sentralt tema i forbindelse med reindriftsavtalen de senere år.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, forventer at Sametinget tar et stort ansvar i forhold til disse problemstillingene.
Komiteen er fornøyd med at det er utarbeidet en beredskapsplan som omhandler tiltak som forebygger og reduserer radioaktiviteten i rein. Komiteen er enig i at den kritiske tapsutviklingen innen reindriften i Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Hedmark må følges opp. Komiteen vil understreke at meldingene om tapstall fra Finnmark gir grunn til stor uro. Komiteen er enig med departementet i at det er nødvendig å utvikle en mer konkret kvinne- og familiepolitikk som en nødvendig del av den generelle reindriftspolitikken.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er fornøyd med at det er opprettet en egen stilling for en kvinne- og familiekonsulent ved reindriftsforvaltningen. Flertallet finner det imidlertid nødvendig å understreke at de såkalte kvinnenettverkene som tidligere fikk direkte støtte, må opprettholdes og er en viktig del av dette arbeidet. Flertallet vil vise til det 5-årige omstillingsprogrammet for reindriftsutøvere i Indre Finnmark som ble igangsatt i 1993. De siste omstillerne vil gå ut av ordningen i løpet av vinteren 2000-2001.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2000-2001).
Det er i norsk sammenheng lagt til grunn at FN-konvensjonen om politiske og sivile rettigheter art. 27 etablerer vern om samisk ideell som materiell kultur. Statens forpliktelser under art. 27 er til en viss grad konkretisert gjennom uttalelser fra Menneskerettskomiteen, som er FNs overvåkningsorgan for denne konvensjonen. Menneskerettsloven, lov 21. mai 1999, antas således å være et ytterligere bidrag til styrking av samiske rettigheter i norsk rett.
Sametinget fremhever behovet for utredning av samiske sedvaner. Regjeringen vil her vise til det pågående forskningsprosjekt om samiske sedvaner. Første del av prosjektet, sedvanene i Finnmark, er på det nærmeste ferdig og vil bli trykt i en egen NOU. Prosjektet vil fortsette med områdene sør for Finnmark.
Sametinget ønsker at statlige myndigheter avklarer innholdet av ILO-konvensjon nr. 169 sine bestemmelser om landrettigheter, konsultasjonsplikt og rådføringsplikt. Regjeringen vil i arbeidet med Samerettsutvalgets andre delutredning, NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, søke å avklare en rekke folkerettslige forpliktelser som staten har overfor samene. Det bør likevel påpekes at det ikke vil være mulig å løse alle uklarheter og grensedragninger. En vil derfor måtte konsentrere seg om hovedspørsmålene og dessuten de forhold hvor det er hevdet å være uklart om norsk rett er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene.
I og med at Samerettsutvalget nå skal ta fatt på et nytt geografisk område (sør for Finnmark fylke), er det naturlig at det oppnevnes på nytt. Det vil bli foretatt mindre endringer i mandatet, både for å reflektere den endringen i rettstilstanden som har skjedd både nasjonalt og internasjonalt siden Samerettsutvalget ble nedsatt i 1980, og for å ta hensyn til at deler av mandatet er fullført eller overført til andre organer. Justisdepartementet rådfører seg med Sametinget både når det gjelder sammensetningen av utvalget og justeringa av mandatet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,vil peke på menneskerettighetsloven, Lov av 21. mai 1999, som antas å være et ytterligere bidrag til styrking av samiske rettigheter i norsk rett. Flertallet vil også vise til det pågående forskningsprosjekt om samiske sedvaner. Første del av prosjektet, sedvanene i Finnmark, vil bli trykket som en NOU i nærmeste framtid. Prosjektet til fortsette med områdene sør for Finnmark. Flertallet vil vise til at Regjeringen vil i arbeidet med Samerettsutvalgets andre delutredning, NOU 1997/4 Naturgrunnlaget for samisk kultur, søke å avklare en rekke folkerettslige forpliktelser som staten har overfor samene. Flertallet er tilfreds med at Samerettsutvalget oppnevnes på nytt når det nå skal ta fatt på et nytt geografisk område, nemlig sør for Finnmark fylke. Flertallet er tilfreds med at Justisdepartementet rådfører seg med Sametinget både når det gjelder sammensetning av utvalget og justering av mandat.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.
Stortingets vedtak av 8. april 1997 om sammenslåing og utbygging av Mauken og Blåtind skytefelt ble gjort på grunnlag av forsvarskomiteens innstilling Innst. S. nr. 145 (1996-1997). Stortingets fullmakt til utbygging ble gjort under forutsetning av at grunnlaget for reindriftens fortsatte eksistens i området sikres.
Det har kommet sterke innsigelser mot de reindriftsfaglige konsekvensutredninger som er blitt foretatt i saken. Hovedkritikken går ut på at Forsvaret gjennom tiltaksplanen ikke kan garantere for en framtidig reindrift i området. På bakgrunn av utviklingen i saken er det på initiativ fra Forsvarsdepartementet opprettet en interdepartemental kontaktgruppe på embetsnivå. Fra Forsvarets side er det ønskelig å komme i direkte dialog med partene i saken og at man kommer fram til eventuelle løsninger som alle parter kan leve med.
Under det pågående arbeid med iverksetting av Stortingets vedtak om sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelter har Forsvarets etater stått i løpende samarbeid med Samisk kulturminneråd, for å oppfylle tiltakshavers forpliktelser etter kulturminneloven.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at under det pågående arbeidet med iverksetting av Stortingets vedtak om sammenbinding av Mauken og Blåtind skytefelter har Forsvarets etater stått i løpende samarbeid med samisk kulturminneråd for å oppfylle tiltakshavers forpliktelser etter kulturminneloven. Flertallet er fornøyd med dette. Flertallet er videre fornøyd med at departementet har opprettet en interdepartemental kontaktgruppe, da det fra Forsvarets side er ønskelig å komme i dialog med partene, slik at man kommer fram til løsninger som alle parter kan leve med.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke at etableringen av skytefeltet Mauken og Blåtind har skapt store konflikter både med natur og miljøinteresser og med samiske interesser. Dette medlem er kritisk til at Regjeringen ikke etablerte dialog med partene helt fra starten av prosessen og vil avvente resultatet fra arbeidet i den interdepartementale kontaktgruppen før det trekkes konklusjoner om de skisserte løsningene er akseptable.
For å redusere tap og konflikter reindrift-rovvilt, er det igangsatt et omfattende arbeid der også samarbeid mellom miljøvern- og rendriftsforvaltningen samt Norske Reindriftssamers Landsforbund inngår. Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget for endring av viltlovens § 12 som foreslår lovendringer som gir rom for mer fleksibel forvaltningspraksis, herunder fellingsordninger for rovvilt som kan forebygge tap. Disse tiltakene vil også avhjelpe konfliktene mellom rovdyr og småfe.
Det er også under utvikling en ordning med statlige jegere for å effektivisere uttak og felling i forhold til skadeproblematikken. Som del av dette og arbeidet med en effektiv bestandskontroll for rovvilt vurderes egen jegeropplæring for reindriftsutøvere. Dette er viktig i forhold til at arbeidet med fylkesvise forvaltningsplaner for rovvilt skal ferdigstilles i 2000 og vil dekke reindriftsfylkene. En hovedsak i disse planene er å oppfylle Stortingets mål om å sikre bærekraftige bestander av rovviltet samtidig som konflikter og skader i forhold til utmarksnæringene skal dempes.
Når det gjelder slaktekrav og erstatninger vil det for reindriftsåret 2000-2001 være nye ordninger som gjøres gjeldende. Reindriftsavtalen legger opp til at erstattede rovdyrtap nå kan fratrekkes slaktekravet slik at slike tap ikke lenger har betydning for å oppfylle avtalens krav for å være tilskuddsberettiget. Det fastsettes også en ny og betydelig bedre erstatningsordning for reindrifta, der driftsenheter med store tap gis tillegg i erstatningene for å avbøte driftsproblemer som store tapsomfang medfører.
Komiteen vil vise til at Regjeringen har fremmet en proposisjon til Stortinget for endring av viltlovens § 12, som foreslår lovendringer som gir rom for mer fleksibel forvaltningspraksis, herunder fellingsordninger for rovvilt som kan forebygge tap. Utviklingen av en ordning med statlige jegere vil kunne effektivisere uttak og felling i forhold til skadeproblematikk. Komiteen har merket seg at når det gjelder slaktekrav og erstatninger, vil det for reindriftsåret 2000-2001 gjøres gjeldende nye ordninger. En ny og betydelig bedre erstatningsordning for reindriften der reindriftsenheter med store tap gis tillegg i erstatningene for å avbøte driftsproblemer som store tapsomfang medfører, tas til etterretning.
Regjeringen har i Ot.meld. nr. 1 (1999-2000) trukket tilbake forslaget om ny minerallov Ot.prp. nr. 35 (1998-1999) Om lov om erverv av og drift på mineralressurser, som ble fremmet i februar 1999. Det fremgår av nevnte Odelstings melding at Regjeringen vil vurdere deler av proposisjonen på nytt før Regjeringen kan fatte en beslutning om den vil fremme et nytt lovforslag. Regjeringen vil i den forbindelse særlig se på forholdet mellom mineralnæringens behov og grunneiernes interesser. Siden saken likevel ble trukket tilbake, ga det anledning til enda en gang å gjennomgå forholdet mellom mineralloven og arbeidet med samiske rettighetsspørsmål. Et nytt moment som må vurderes i denne sammenhengen, er at Stortinget vedtok menneskerettsloven i 1999.
Komiteen vil vise til at Regjeringen vil vurdere deler av Ot.prp. nr. 35 (1998-1999) om lov om erverv av drift på mineralressurser på nytt før Regjeringen kan fatte en beslutning om den vil fremme et nytt lovforslag.
I forbindelse med søknad om planendring for Beiarnutbyggingen har spørsmålet om nye konsekvensutredninger for den konsesjonsgitte utbyggingen blitt reist. Miljøverndepartementet har vurdert saken i henhold til en bestemmelse i plan- og bygningsloven, som gir hjemmel til å pålegge utredningsplikt for andre tiltak eller endringer av tiltak enn de som omfattes av lovens normalsystem. Miljøverndepartementet konkluderer med at det ikke var grunnlag for å pålegge slike utredninger etter plan- og bygningsloven, fordi den omsøkte planendringen ikke har vesentlige negative virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensene ble heller ikke vurdert som særlig usikre eller omstridte. Etter denne avklaringen har Kongen i statsråd gitt tillatelse til planendring for Beiarnutbyggingen.
En lignende vurdering i forbindelse med planendringer for utbygging av Melfjord og Bjøllåga vil først kunne gjøres når Olje- og energidepartementet har fått oversendt planendringssakene fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Komiteenviser til stortingsflertallets syn i forhold til behov for nye konsekvensutredninger vedrørende Beiarn-utbyggingen.
I arbeidet med FNs urfolkserklæring har Regjeringen et nært samarbeid med Sametinget. Sametinget har hele tiden vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN om urfolkserklæringen. Både ved utarbeidelsen av en urfolkserklæring, og i andre sammenhenger er samarbeidet med Sametinget en viktig forutsetning for utformingen av den internasjonale urfolkspolitikken.
I samarbeid med Sametinget deltar Regjeringen aktivt i arbeidet med opprettelse av et permanent forum for urfolk i FN. Dette vil være et ekspertorgan med medlemmer fra myndigheter og fra urfolk. FNs arbeidsgruppe for urfolk har arbeidet med å komme frem til konkrete forslag. Fra 2000 har Norge formannsskapet i arbeidsgruppen.
Sametinget deltar i Utenriksdepartementets rådgivende utvalg for urfolkstiåret sammen med NORAD, Kommunal- og regionaldepartementet og Utenriksdepartementet.
Utenriksdepartementet koordinerer den norske deltakelse i Arktisk Råd og Sametinget mottar i likhet med berørte departementer og etater sakspapirer til møter i Arktisk Råd, og blir invitert på samrådsmøter der saker som skal behandles i Arktisk Råd blir drøftet. Sametinget har på grunn av begrensete ressurser dessverre ikke hatt anledning til å delta på disse møtene i 1999. Imidlertid deltok sametingspresidenten i den norske delegasjonen på ministermøtet i Arktisk Råd høsten 1998.
Utenriksdepartementet har arbeidet for å få en egen tilskuddspost på statsbudsjettet med formål å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene. En bevilgning på kr 250 000 ble vedtatt på statsbudsjettet for 2000. Den skal i første rekke gå til samer og russiske urfolk.
Situasjonen for urfolk i Barentsregionen har vært et viktig tema for Barentssamarbeidet helt siden oppstarten i 1993. En har særlig fokusert på urfolkene i den russiske del av regionen; samer, vepsere og nenetsere.
Det praktiske urfolksarbeidet er lagt til Barentssamarbeidets regionale nivå. Hovedoppgaven for det mellomstatlige samarbeidet og de årlige utenriksmøter er dermed særlig å gi urfolksarbeidet politisk støtte.
Gjennom Samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa har norske myndigheter støttet en rekke urfolksrelaterte prosjekter, med vekt på Nordvest-Russland.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er tilfreds med at Regjeringen har et nært samarbeid med Sametinget i arbeidet med FNs urfolkserklæring. Flertallet finner det naturlig at Sametinget hele tiden har vært representert i den norske delegasjonen til forhandlingene i FN. Flertallet mener det fortsatt er nødvendig med et samarbeid mellom Regjeringen og Sametinget i arbeidet med opprettelse av et permanent forum for urfolk i FN. Flertallet er av den oppfatning at det er viktig at Sametinget deltar i arbeidet i Arktisk Råd og øvrig internasjonalt samarbeid i nordområdene. Flertallet vil vise til at situasjonen for urfolk i Barentsregionen har vært et viktig tema for Barentssamarbeidet helt siden oppstarten i 1993. Særlig fokus på urfolk i den russiske del av regionen har vært viktig. Flertallet er glad for at norske myndigheter har støttet en rekke urfolksrelaterte prosjekter med vekt på Nordvest-Russland gjennom samarbeidsprogrammet med Sentral- og Øst-Europa.
Flertallet vil til slutt understreke betydningen av Sametingets arbeid med valgordningen og sammensetningen av Sametinget. Dette er spørsmål flertallet har tatt opp tidligere, og som også ble drøftet under høringen med Sametinget i forbindelse med St.meld. nr. 7 (2000-2001) om Sametingets virksomhet 1999. Flertallet er av den oppfatning at Sametingets legitimitet både som folkevalgt organ og som forvaltningsorgan er av stor betydning for den videre samepolitikken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine prinsipielle merknader under punkt 1.2 foran.