2. Omsorg
Ifølgje meldinga er omsorg både eit arbeid, hjelp som blir gitt i ulike situasjonar, ein tilstand som oppstår i møtet mellom menneske og ein kvalitet i arbeidet som blir gjort.
Det blir peika på at mottakarar av omsorgstenester i kommunane og innhaldet i tenestene har endra seg over tid.
Verdiar som blir haldne fram som grunnleggjande for tenestene, er tryggleik, respekt, individuelle omsyn, valfridom og medverknad.
Det blir uttala at det i praksis er mange etiske dilemma knytte til omsorgstenestene, og at dette ikkje er eit område der staten kan gå inn og gi eintydige svar, men utøvarane av tenestene må heile tida gjere løpande vurderingar av kva omsyn som skal vege tyngst. Stat og kommune kan som arbeidsgivarar gi arbeidstakarane rom og fridom til å arbeide kontinuerleg med slike spørsmål, og leggje til rette for vegleiing, samtale og refleksjon i det daglege arbeidet. Dette krev både møtestader og tilrettelegging fysisk og organisatorisk. I tillegg må etiske problemstillingar vere sentrale i utdanningane til yrke i sektoren. Regjeringa meiner at dette må prege utviklinga av tenestetilbodet i framtida.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at omsorg er et vidt begrep og område, og at en klar definisjon kan være vanskelig. Omsorg gis både i familien, i vennekretsen og nærmiljøet, av frivillige omsorgsytere og i offentlig regi. Flertallet er enig i at det må legges størst vekt på innholdet og kvaliteten i de offentlige omsorgstjenestene, og at samspillet med familie, nærmiljø og frivillige omsorgsytere er viktig for en helhetlig og god omsorgstjeneste.Det viktigste er allikevel alltid at den som mottar, og skal motta, slike tjenester settes i sentrum, og at brukerens medvirkning og behov blir gitt avgjørende vekt.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil i den forbindelse vise til Høgskolen i Sør-Trøndelag og deres intensjon om å sette "Mennesket i Sentrum", og en verdsetting av hvert enkelt menneskes sosiale rolle. Wolfensberger definerte i 1992 verdsetting av sosial rolle som:
"Muliggjøring, etablering, forsterking, vedlikehold og/eller forsvar av verdsatte sosiale roller for mennesker som er i fare for devaluering, så langt det er mulig, ved bruk av kulturelt verdsatte virkemidler."
Etter dette flertallets mening er dette et viktig utgangspunkt for et omsorgsbegrep som inneholder mer enn rent materiell og fysisk omsorgstjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, vil understreke at størst mulig egeninnflytelse gjennom brukermedvirkning gir det enkelte menneske størst mulighet til å få en omsorg som gavner. I de tilfeller hvor omsorgsmottaker ikke selv kan bidra i særlig grad til brukermedvirkning, mener flertallet at familie/pårørende eller verge må ta aktivt del i utformingen av tjenestetilbudet og nettverksoppbyggingen.
I vårt samfunn må omsorgstjenestene være basert på ikke bare å gi fysisk hjelp, men å ha omsorg for medmennesket og dets egenverd i videste forstand.
Flertallet er med dette utgangspunktet enig i meldingens understrekning av at omsorg handler om å være til stede, bry seg om, forstå, vise medfølelse og ømhet. Flertallet er enig i at behov og dimensjoner som er sentrale for velferd og livskvalitet hos de fleste er
– grunnleggende fysiologiske behov
– helse
– trygghet
– selvstendighet, mestring av egen hverdag og styring av eget liv
– respekt, individualitet, privatliv
– fellesskap/det å høre til
– aktivitet
– valgfrihet/fleksibilitet
Flertallet mener det er viktig å tilpasse tjenestene og omsorgstilbudet for å møte brukernes ulike behov. Mange tjenestemottakere opplever og gir uttrykk for lav selvfølelse, apati, maktesløshet og manglende deltakelse i samfunnslivet. Flertallet vil understreke at alle har krav på vern om og respekt for sin integritet uavhengig av etnisk bakgrunn, hudfarge, kjønn, språk, religion, politisk syn eller andre meninger, nasjonalt eller sosialt opphav, eiendom og økonomi, bosted, funksjonsevne og andre forhold. Etter flertallets mening betyr dette blant annet at det skal vises respekt for tjenestemottakers verdier og vaner, at mottaker har behov for et privatliv, og at en skal ha optimal styring over egen hverdag.
Flertallet vil derfor understreke viktigheten av at tjenestemottaker alltid skal tas med på råd når det gjelder valg, planlegging, utforming og endring av tjenestetilbudet. Der tjenestemottaker selv ikke er i stand til dette, eller i liten grad kan bidra, må pårørende eller verge representere tjenestemottaker. Etter flertallets mening må omsorgstjenestene legges opp slik at mottakeren i størst mulig grad kan ha kontroll og eventuelt vinne tilbake styringen over sitt eget liv. Der det er mulig, må alltid habilitering og rehabilitering være et mål i omsorgen. I tilfeller der det må treffes valg som mottaker ikke kan influere på, er det etter flertallets mening svært viktig at mottaker og pårørende blir informert om konsekvensene av de valg som blir gjort.
Et godt tjenestetilbud er etter flertallets vurdering avhengig av god kunnskap og forståelse i tjenesteapparatet. Kunnskapsgrunnlaget skal både bygge på det beste i våre omsorgstradisjoner og praksis og samtidig ha basis i det best mulige fagteoretiske grunnlag som til enhver tid finnes.
Etter flertallets mening settes det store krav til kommunene og de som har ansvaret for omsorgstjenestene, samt til de medarbeidere og aktører som tar del i tjenesteutføringen. I den enkelte fagutdanningen må etikk og kvalitet/kvalitetssikring gis en mer sentral plass, og overfor de ufaglærte må arbeidsgiver utarbeide normer og regelverk som klart bevisstgjør og motiverer for etisk riktig adferd og kvalitetssikring.
Utdanningsinstitusjonene må i sterkere grad ta dette opp i sin undervisning, og sentral kompetanse må nå bedre ut til kommunene og omsorgsinstitusjonene enn i dag. Men etter flertallets mening er det viktigste bidrag til å motvirke etiske dilemma i tjenesteutøvelsen gode og gjennomarbeidede tjenesteopplegg som er avtalt med mottaker. Videre at tjenesteutøver har god fagkompetanse og kunnskap om avtalt tjenesteopplegg. I den sammenheng vil flertallet sterkt understreke viktigheten av at bemanningen er tilstrekkelig, og at det er kontinuitet i bemanningen ved tjenesteutførsel til den enkelte mottaker. Turnusopplegg og andre hensyn som påvirker kontinuitet i tjenestene, må mange steder bedres slik at tjenestemottaker kan føle trygghet og nærhet til tjenesteutøver både som person og tjenesteleverandør.
Flertallet vil understreke at tjenestemottakerne ikke er noen gruppe, men selvstendige individ med ulike behov og holdninger. Det er derfor viktig at de som ønsker en mer servicepreget og avgrenset tjeneste, kan få dette uten for sterk innvirkning på egen hverdag. Dette er også et viktig moment i forhold til individuelle planer og tilrettelegging, og kan også bidra til at vi ikke "overforbruker" omsorgstjenester, noe som både faglig og menneskelig kan være negativt.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti er enig i at etikk bør stå sentralt for utdannelsen til omsorgsyrkene, og dermed også mer sentralt enn det gjør i dag. Undervisningsopplegget innen de ulike fagutdannelsene knyttet opp mot omsorgsyrkene bør dermed gjennomgås for å bedre dette. Dette medlem tar øvrige synspunkter om etikk innen omsorgsyrkene til etterretning. Betraktningene er så generelle og uforpliktende at de fleste vil kunne slutte seg til dem.