1. Innledning
Regjeringen legger fram en stortingsmelding om handlingsplanen for eldreomsorgen etter to år, som omhandler erfaringene med planen så langt, evt. behov for justeringer i forhold til vedtatte måltall og innretning av virkemidler, samt forslag til tiltak etter at nåværende handlingsplanperiode utløper. I tillegg omhandler meldingen enkelte spørsmål av juridisk og organisatorisk art. Dette er oppfølging av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997), jf. Innst. S. nr. 294 (1996-1997). I tillegg gis det også en omtale av spørsmålet om og problemstillinger knyttet til utforming og organisering av pleie- og omsorgstjenestene i kommunene i dag og i framtida, herunder en drøfting av tjenestesammensetning og sykehjemmenes framtidige rolle.
Meldingen skisserer også et opplegg for hvordan behovene i pleie- og omsorgstjenestene i perioden 2002-2007 kan møtes.
Det uttales at det har vært et mål å gi kommunene mulighet til å utforme og bygge ut et tjenestetilbud som er tilpasset lokale forhold og behov. Derfor har ikke staten gjennom handlingsplanen pålagt kommunene spesielle organisatoriske løsninger eller tjenestemodeller, men det framholdes at det er tatt i bruk virkemidler som sikrer en sterk statlig oppfølging og styring av innsatsen inn mot kommunesektoren i planperioden.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Reidun Gravdahl, Asmund Kristoffersen, Karin Lian, Einar Olav Skogholt og Gunhild Øyangen, fra Fremskrittspartiet, lederen John I. Alvheim og Harald T. Nesvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Are Næss, fra Høyre, Annelise Høegh og Sonja Irene Sjøli, fra Senterpartiet, Ola D. Gløtvold, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996–1997) ønsket en gjennomgang av behovsanslagene for eldreomsorgen etter 2 år bl.a. i lys av kommunenes egne utbyggingsplaner og fylkesmennenes vurdering av disse, samt at innretningen av virkemidlene måtte vurderes. Komiteen finner at den foreliggende stortingsmeldingen gir en god analyse og beskrivelse vedrørende gjennomføringen av Handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år, og således imøtekommer Stortingets ønsker på en tilfredsstillende måte.
Komiteen viser til at Handlingsplanen for eldreomsorgen har som mål å sette kommunenes helse- og sosialtjeneste i stand til å møte veksten i behovet for pleie- og omsorgstjenester som følge av at det er blitt flere eldre. Komiteen viser også til målet om at alle som har behov for det, skal få mest mulig likeverdige tjenestetilbud, uavhengig av bosted, inntekt og sosial status.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener at dette så langt er oppfylt ved at kommunene har hatt mulighet til å utforme og bygge ut et tjenestetilbud som er tilpasset lokale forhold og behov.
Komiteen mener videre at det har vært viktig med virkemidler som sikrer en sterk statlig oppfølging mot kommunene i planperioden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at St.meld. nr. 34 (1999-2000) gir en god beskrivelse av Handlingsplanen for eldreomsorgen frem til i dag. Disse medlemmer vil imidlertid understreke at det i Innst. S. nr. 294 (1996-1997) også var lagt vekt på at planen skulle "Gi trygghet for nødvendige pleie- og omsorgstjenester tilpasset den enkeltes behov", og disse medlemmer er bekymret for at gjennomføringen av handlingsplanen til nå ikke har hatt nok oppmerksomhet rettet mot nettopp dette, når pleietrengende plasseres i omsorgsboliger. Disse medlemmer er ellers fornøyd med at kommunene i St.prp. nr. 1 (2000-2001) blir gitt anledning til å øke antall boliger med ytterligere 5 000 plasser. Disse medlemmer vil imidlertid foreslå at antall plasser økes med ytterligere 5 000 for å dekke de behov kommunene har meldt inn, og som er i tråd med det medlemmene fra Fremskrittspartiet foreslo i Innst. S. nr. 294 (1996-1997). Disse medlemmer vil også peke på at det i tillegg til at det er blitt en betydelig økning i antall eldre, var nødvendig å øke kapasiteten på sykehjemsplasser for å få bukt med den betydelige underdekning av omsorgsplasser som var et faktum i svært mange kommuner på det tidspunktet eldreplanen ble iverksatt.
Disse medlemmer vil peke på at den satsing som de siste årene er gjort innen eldreomsorgen, og som var helt nødvendig for å rette opp store skjevheter i svært mange kommuner, ikke hadde vært mulig uten statlig medvirkning. Dette understreker etter disse medlemmers mening at vi ville få en mer rettferdig og enhetlig eldreomsorg i dette landet dersom denne omsorgen hadde vært et statlig ansvar, noe disse medlemmer fremdeles ønsker å innføre.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges opp til å godkjenne inntil 5 000 plasser i sykehjem/omsorgsbolig i tillegg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2000-2001)."