Komiteen viser til at forslaget tar utgangspunkt i det faktum at stadig flere nordmenn bosetter seg i utlandet for lengre eller kortere tid. I forslaget blir det hevdet at de fleste lover og regler som omhandler slike beslutninger enten er foreldet eller utilstrekkelige, og forslagsstiller mener derfor det er nødvendig med en generell gjennomgang av regelverket.

Komiteen har merket seg at forslaget er meget omfattende og at Justisdepartementet derfor har forelagt forslaget for seks forskjellige departementer, i tillegg til Justisdepartementets egne vurderinger. Komiteen vil understreke det positive i at nordmenn etter eget ønske oppholder seg for kortere eller lengre perioder i utlandet, og mener dette beriker det norske samfunn og gir muligheter for å dra nytte av de fordeler som følger av internasjonaliseringen og globaliseringen. Innenfor vårt nærområde vil komiteen særlig peke på de muligheter som EØS-avtalen gir til norske borgere.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at betegnelsen "norske bosettinger i andre land" er uheldig og bidrar til å gjøre situasjonen for norske borgere utenfor landets grenser mer uklar enn nødvendig, fordi det kan skape inntrykk av at det skulle være ønskelig eller mulig med norsk myndighetsutøvelse i andre land.

Flertallet er enig i at utenlandsopphold for nordmenn som ønsker det bør gjennomføres på en praktisk måte innenfor det lov-, regel- og avtaleverket vi har i dag. Flertallet har merket seg at dette lov- og regelverket er under stadig bevåkning og vurdering i Regjeringen og de ulike departementene. Flertallet ser derfor ikke at det er dokumentert noe konkret behov for en felles utredning av alle de spørsmålene som ligger i forslaget, og har merket seg at departementene mener at intensjonen i forslaget allerede er ivaretatt av gjeldende regler og forskrifter, og at disse reglene og forskrifter kontinuerlig er under vurdering.

Flertallet viser til brev fra Justisdepartementet av 1. november 2000, jf. vedlegg, og ser på bakgrunn av fremlagt dokumentasjon ikke at det er klargjort mang­ler ved eksisterende regelverk som skulle tilsi igangsettelse av den utredning som forslaget legger opp til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:48 (1999-2000) der det begrunnes hvorfor det er behov for en gjennomarbeidet helhetspolitikk for norske bosettinger i andre land og de utfordringene dette medfører for det norske samfunn og dets lover, regler og ordninger. Selv om departements brev til justiskomiteen gir en viss oversikt over enkelte problemstillinger, mener disse medlemmer at det fortsatt er flere av de spørsmålene som reises i dokumentet som krever bedre gjennomtenkning. Selv om mye er regulert i internasjonale avtaler, konvensjoner, bilaterale avtaler og EØS-avtalen er det etter disse medlemmers oppfatning åpenbare praktiske problemer på en rekke områder, f.eks. skolevirksomhet, behandlingsinstitusjoner, eldretjenester og skatter og folkeregisterregler, som bør utredes og deretter danne basis for fastsettelse av en helhetspolitikk overfor noe større bosettinger av nordmenn i andre land.

Disse medlemmer mener at en offentlig utredning av et utvalg må bety en systematisk gjennomgang av relevant lovgivning og praktisering. Det er etter disse medlemmers vurdering ikke tilstrekkelig at regler og forskrifter på ulike områder vurderes på tilfeldige tidspunkt, slik departementet synes å legge opp til når det hevdes at intensjonene i forslaget allerede er ivaretatt av gjeldende regler og forskrifter og at disse reglene og forskriftene kontinuerlig er under vurdering. En helhetlig gjennomgang og samlet oversikt over regelverket vil være av stor nytteverdi for nordmenn bosatt i utlandet. Når utredningsarbeidet er gjennomført må regelverket selvsagt vurderes kontinuerlig.

Disse medlemmer mener at det blant medlemmene i det utvalget som skal gjennomgå de nevnte problemstillingene, bør være representanter for norske organisasjoner i utlandet. Utvalget bør besøke noen bosettingskonsentrasjoner i andre land og be om informasjoner og løsningsforslag fra et bredt spekter av organisasjoner, bedrifter, foreninger og enkeltpersoner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen iverksette en offentlig utredning og deretter fremme forslag om en gjennomarbeidet helhetspolitikk for norske bosettinger i andre land og de utfordringer dette medfører for det norske samfunn og dets lover, regler og ordninger."