Vedlegg: Brev fra Finansdepartementet til Stortingets finanskomité, datert 19. oktober 2000.
1.
Jeg viser til finanskomiteens brev 9. oktober 2000 der komiteen oversender Dokument nr. 8:85 (1999-2000) til uttalelse. I dokumentet foreslås å be Regjeringen vurdere å legge fram et forslag om en egen lov som gjør det mulig for enkeltpersoner å omfordele skatt fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt fredsskapende arbeid.
2.
Som et utgangspunkt vil jeg bemerke at som hovedregel skjer statlig finansiering av ulike formål og tjenester via budsjettering av midler fra staten. Eksempelvis har vi ingen øremerket kirkeskatt i Norge, slik en har i Danmark og til dels i Sverige.
3.
En ordning med adgang til overføring av skatt til et fredsfond bes vurdert utformet etter samme prinsipper som ordningene med tilskudd til tros- og livssynssamfunn, jf. lover av 13. juni 1969 nr. 25 og 12. juni 1981 nr. 64.
Tilskuddet til tros- og livssynssamfunn etter disse reglene skal være så stort at det svarer om lag til de budsjetterte utgiftene til Den norske kirke. Ved beregningen av tilskuddet skal det ikke tas i betraktning om utgiftene til Den norske kirke dekkes av skattemidler, av fond eller andre kilder.
Tilskuddet beregnes på grunnlag av forholdstallet mellom medlemmer i Den norske kirke og i de registrerte tros- eller livssynssamfunn. Registrerte tros- eller livssynssamfunn må føre medlemslister, og kan derfor oppgi et nokså eksakt medlemstall.
I forarbeidene til lov om trossamfunn, Ot.prp. nr. 27 (1967-68) Om lov om trossamfunn på side 42, blir det gitt følgende begrunnelse for forslaget om tilskuddsordningen:
"Justisdepartementet mener at en bør opprettholde prinsippet om at dissentere (medlemmer av registrerte trossamfunn) bør ha en form for kompensasjon av hensyn til det offentliges utgifter til statskirken. I tillegg til de ideale hensyn som ligger til grunn for en særordning, legger man vekt på at denne særordningen har gammel hevd hos oss - den kan føres tilbake til den tidligere dissenterlov av 1845, og at det så vidt vites er vanlig med en særordning i andre land med statskirkeordning."
Stortinget ga i Innst. O. XVI (1968-69) på side 2-3 sin tilslutning til denne begrunnelsen.
Ordningen med tilskudd til registrerte trossamfunn mv. gir ut fra sin historiske begrunnelse, og sin tilsvarende eksistens i andre land med statskirkeordning, liten grunn til påberopelse av parallelle særordninger på andre områder. Ordningen med tilskudd til trossamfunn mv. innebærer at kanaliseringen av statlige midler på dette området blir i samsvar med medlemsmassen i forskjellige slike samfunn. Når det gjelder militært forsvar av Norge, bør utgiftsnivået bestemmes gjennom ordinære politiske beslutningsprosesser.
4.
Alternativt bes vurdert om ordningen kan gjennomføres ved avkryssing på selvangivelsen for å markere at man ikke vil skatte til forsvaret, men til et fredsfond. En lignende løsning ble vurdert ved innføringen av ordningen med tilskudd til registrerte trossamfunn, men ble avvist med følgende begrunnelse, se Ot.prp. nr. 27 (1967-68) på side 43:
"Et annet alternativ som er omtalt av komiteen, og som har vært brakt i forslag i en av uttalelsene om innstillingen er å avsette dissenteres "kirkeskatt" til særskilte formål som har alminnelig tilslutning, for eksempel humanitære formål eller utdanningsformål. Man er imidlertid enig med Dissenterlovkomiteen i at en slik ordning ikke vil være annet enn en tom form, da skattepengene ikke er øremerket."
Etter min vurdering gjør begrunnelsen for avvisningen av dette alternativet fortsatt seg gjeldende, og jeg vil på denne bakgrunn ikke tilrå dette alternativet.
5.
På bakgrunn av en samlet vurdering kan jeg ikke tilrå at det utarbeides en egen lov som gjør det mulig for enkeltpersoner å overføre skatt fra militær virksomhet til et fond for konstruktivt fredsskapende arbeid.