I dokumentet fremmes følgende forslag:

"I

Det etableres en Straksbo-ordning for bostedsløse og mennesker med liten boevne, bl.a. ved etablering av offentlig støttede bokollektiver. Statens bidrag inn i en slik ordning er:

• – Boligpolitiske virkemidler

• – Eksisterende statlig bygningsmasse

• – Statlig tomtegrunn.

II

På statsbudsjettet for 2000 gjøres følgende endring:

Kap.	Post	Formål	Kroner
581		Bolig- og miljøtiltak
	79 (ny)	Tilskudd til etablering av boliger for bostedsløse, bevilges med	55 000 000"

Som bakgrunn for forslaget vises det i dokumentet til at situasjonen for bostedsløse er uakseptabel. Situasjonen er nå så krisepreget at Sosialistisk Venstreparti mener det er behov for øyeblikkelige strakstiltak før vinteren setter inn.

I mange år har over 6 000 vært bostedsløse, uten at det har ført til politiske vedtak for å bedre den uverdige situasjonen.

Forslagsstilleren påpeker at den viktigste årsak til bostedsløshet er boligprisene og da særlig de høge prisene på leiemarkedet. Det kan også dreie seg om mangel på kunnskap om boligmarkedet og hvordan man kan og bør opptre som boligsøker. Dette gjelder særlig innflyttere og innvandrerungdom. Skal det være mulig å gi hjelp til bostedsløse krever det profesjonell bistand og ikke minst et midlertidig sted å bo.

Under behandlingen av St.meld. nr. 49 (1997-1998) Om boliger for unge og vanskeligstilte, foreslo Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti å opprette en Straksbo-ordning for bostedsløse og mennesker med liten boevne, bl.a. ved etablering av offentlig støttede bokollektiver.

Hovedansvaret for boligtiltak for vanskeligstilte ligger i kommunene, men staten må gjøre det mulig for kommunene å drive en sosial boligpolitikk og foreta nødvendige investeringer.

Å bygge boliger tar lang tid. Det vil ta flere år å etablere nok permanente utleieboliger og varige boløsninger og en kan ikke vente med å løse akutte boligbehov inntil dette er gjort.

Midlertidige boløsninger må skaffes raskt og arbeidet må komme i gang før vinteren. Offentlig bygningsmasse kan tas midlertidig i bruk.

Forslagsstilleren mener at dersom dette arbeidet skal komme i gang raskt nok, må det være mulig for kommunene å få dekket noe av utgiftene til å etablere slike midlertidige boenheter. Statens rolle må derfor være å gi kommunene optimale rammer og de rette betingelser for å få det til. I tillegg bør staten kunne bidra med rimelig tomtegrunn eller bygningsmasse. Statlige tilskudd til dette formålet vil måtte brukes til å få rigget opp og satt i stand enheter til formålet. Både kommune, allmennyttige organisasjoner og private aktører kan stå som eier av boligene, som leies ut til bostedsløse til en rimelig pris. I den grad tilskudd brukes til kjøp av enheter må investeringen klausuleres slik at midlene blir sikret til tilsvarende boligformål. Posten for tilskudd til boligetablering er for liten til å dekke behovene.

Forslagsstilleren mener derfor at det trengs en ekstrabevilgning på årets budsjett for å realisere prosjekter som kan gi mange mennesker tak over hodet i vinter. Regjeringen avgjør selv hvor store tilskudd pr. enhet som skal innvilges og regelverk rundt ordningen. En sum på for eksempel 25 000 kroner er ikke mer enn hva et par måneder på hospits koster. Dette kan derfor være en meget lønnsom investering også for kommunen og burde derfor gjøre at kommunene ser seg i stand til å gå i gang med arbeidet.

Resten av kostnadene ved etableringen må dekkes av husleie. Tilskuddet bør derfor være av en slik størrelse at leien kan settes lavt.