Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

6. Konsekvenser av anbefalt løsning

I vurderingen av anbefalingen vektlegger departementet FLOs omstillingsevne for å støtte primærvirksomheten i krise- og krigsoperasjoner. Dette gjelder blant annet kompetanse, kommando- og organisasjonsforhold. Fredsorganisasjonen og krigsorganisasjonen vil aldri bli identiske, men det er et behov for at enkelte enheter i fredsorganisasjonen kan gå rett inn i krigsorganisasjonen. Dette innebærer blant annet at deler av FLO vil danne kadre til krigsorganisasjonen. Ved internasjonale operasjoner vil FLO også tilsvarende kunne danne kadre for feltavdelinger. Dessuten kan det også tenkes at FLO etablerer framskutte enheter i et kriseområde.

Krav til logistikkstøtte til krise- og krigsoperasjoner i inn- og utland i form av personell, materiell og forsyninger, må være etablert i forhold til definerte scenarier. Materiell og forsyninger må øremerkes og til dels være klargjort for forflytning. Logistikkstøtte fra FLO iverksettes i henhold til etablerte planer og forut-bestemte kriterier.

Primærvirksomhetens krav til FLOs omstillingsevne kan også få betydning for hvordan FLOs virksomhet er lokalisert i fred, og hvor stor del av FLOs fredsorganisasjon som er identisk med krigsorganisasjonen. Primærvirksomheten vil derfor måtte stille krav til at FLOs oppgaver og ansvar i krise og krig planlegges og øves uavhengig av hvordan den er organisert i fredstid for å sikre at overgangen til krise- og krigsorganisasjonen fungerer. I den grad dette innebærer kostnader i fred, må primærvirksomheten betale for denne omstillingsevnen, og derved synliggjøres beredskapskostnadene.

Under eventuelle fredskriser og krigsoperasjoner, særlig de som i noen grad er uforutsigbare både med hensyn til karakter og lokalisering, vil sjef FLO ved å se alle logistikkressursene under ett, gi operative sjefer med oppdrag i fredskriser logistikkstøtte med en større grad av fleksibilitet, reaksjonsevne, kraftsamling og mobilitet enn tilfellet er med dagens mer fragmenterte logistikkorganisasjon.

FLO vil medvirke til at militære og sivile ressurser ses i sammenheng for å oppnå en effektiv utnyttelse av samfunnets totale ressurser innenfor rammen av totalforsvaret. Ansvars- og rollefordelingen mellom Forsvaret og den sivile beredskap innenfor denne rammen vil ikke endres ved etablering av FLO. Etableringen av forsyningssentre i Hæren i fase 1, IUO i fase 2 og eventuelt felles forsyningsorganisasjon i fase 3 vil bidra til at Forsvaret får styrket kompetanse og kapasitet til å foreta innkjøp til egne og allierte styrker fra sivil sektor i krise og krig. Blant annet vil nødvendige deler av innkjøpsfunksjonen i fred danne kadre for krigsorganisasjonen for å sikre omstillingsevne og kontinuitet. Det legges for øvrig opp til nødvendig samarbeid mellom militær og sivil side i forbindelse med etableringen av de nevnte fasene.

Tiltakene i fase 1 med etablering av en felles ledelse for materiellforvaltningen og gjennomføring av forslagene til vertikal og horisontal integrasjon som er anbefalt i hovedalternativ 1 vil ha et effektiviseringspotensiale i størrelsesorden 1 600 mill. kroner over 10 år i forhold til dagens situasjon. Vurderingene forutsetter gjennomføring av anbefalingene om en felles ledelse for FLO og anbefalingene i hovedalternativ 1. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg gir anbefalingene i fase 1 reduserte kostnader på ca. 300 mill. kroner årlig.

Tiltakene i fase 2 med etablering av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon, uten den tekniske fagkompetanse inkludert, vil sammen med tiltakene fra fase 1 ha et effektiviseringspotensiale i størrelsesorden 3 800 mill. kroner over 10 år i forhold til dagens situasjon. Vurderingene forutsetter gjennomføring av anbefalingene om en felles ledelse for logistikkorganisasjonen, anbefalingene i hovedalternativ 1 og anbefalingene knyttet til modellen uten teknisk fagkompetanse. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg gir anbefalingene i fase 1 og 2 reduserte kostnader på ca. 800 mill. kroner årlig.

Tiltakene i fase 3 som omfatter en videre omstillingsprosess med sikte på å etablere en mer prosess-basert internstruktur vil ha et effektiviseringspoten-siale mellom 3 800 mill. kroner og 4 500 mill. kroner avhengig av hvilken internstruktur Forsvarets logistikktjeneste etableres med i forhold til dagens situasjon. Dette inkluderer tiltakene i fase 1 og fase 2 og er beregnet etter nåverdimetoden over 10 år. Hovedalternativ 4 er den mest kostnadseffektive internstrukturen sett ut fra stordriftsfordeler, men det vil være den mest krevende strukturen å etablere. Vurderingene forutsetter gjennomføring av tiltakene i hovedalternativene som fase 3 bygger på. Når effektiviseringspotensialet har stabilisert seg, etter det sjuende året, gir anbefalingene i fase 1, 2 og 3 reduserte kostnader fra 800 til 1000 mill. kroner årlig.

Det realiserte effektiviseringspotensialet vil bli benyttet for å redusere den "doble ubalansen" i Forsvaret. Ny organisasjon vil bli utredet i detalj av departementet i samarbeid med forsvarssjefen, ledelsen og de ansatte i FLO og kundene. Dette vil foregå med bakgrunn i behovs- og funksjonsanalyser som tar utgangspunkt i oppgavene for virksomheten.

Forvaltningen av personell vil bli gjennomført etter de samme prinsippene som i dag. Dette vil blant annet si at disponerings- og personellforvaltningsregimet som framgår av Befalsordningen med underordnede avtaler og dokumenter vil bli videreført. Sivilt personell vil bli forvaltet i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk. Eventuelle endringer i regelverket for forvaltning av militært og sivilt personell vil komme som et resultat av en nødvendig helhetlig og selvstendig prosess hvor aktuelle konsekvenser vektes og vurderes.

De personellmessige konsekvensene av gjennomføringen av fase 1 til 3 vil bli behandlet i henhold til gjeldende regel- og avtaleverk og i samarbeid med de ansattes organisasjoner, Forsvarets personellforvaltning og Ressursorganisasjonen. Endringene vil sees i sammenheng med den øvrige omstillingen i Forsvaret.

Departementet har vurdert om anbefalingen har distriktspolitiske konsekvenser som tilsier nærmere utredning og iverksetting av eventuelle tiltak. Umiddelbart medfører ikke anbefalingen vesentlige distriktsmessige konsekvenser. Det understrekes her at anbefalingen først og fremst innebærer et grunnleggende grep for å gjøre Forsvaret bedre i stand til å utvik­le en mer effektiv og framtidsrettet logistikkorganisasjon.

Anbefalingen legger opp til en prosess hvor det vil skje en gradvis omstilling av logistikkfunksjonene. Noen tiltak vil iverksettes umiddelbart, mens andre vil iverksettes på noe lengre sikt.

Med utgangspunkt i Forsvarets totale virksomhet er det departementets vurdering at anbefalingen ikke vil medføre betydelige distriktsmessige konsekvenser.

De næringspolitiske konsekvensene vil være mindre betydelige.

Forslagene i proposisjonen vil, isolert sett, ikke berøre det behov Forsvaret totalt har for varer og tjenester. Det vil kunne ligge positive virkninger for næringslivet av at den sammenslåtte organisasjon vil framstå som en større samlet enhet og dermed en mer profesjonell kunde.

Den nasjonale strategi for norsk forsvars- og forsvarsrelatert industri vil ikke bli berørt av tiltak foreslått i denne proposisjonen.

Forhold knyttet til kjøp av varer og tjenester for Forsvarets drift vil ikke bli direkte berørt av tiltak foreslått i denne proposisjonen. Eventuelle virkninger vil bli vurdert i forbindelse med utviklingen av den nye organisasjonen.

Komiteen legger til grunn at organiseringen må bygge på et konsept der smidighet i fredstiddrift balanseres med FLOs rolle i krig og krise, samt som støtteorganisasjon opp mot internasjonale operasjoner.

Komiteen har merket seg at eventuelle distriktsmessige konsekvenser vil bli vurdert underveis, og at disse ved behov kan bli forelagt Stortinget til behandling, jf. også merknader under pkt. 5.