Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 2

I tilknytning til komiteens arbeid med ovennevnte melding ønskes svar på følgende spørsmål:

  • 1. Legges det opp til at EUs charter om fundamentale menneskerettigheter skal vedtas på Nice-toppmøtet i desember, og i tilfelle i hvilken form vil det vedtas?

  • 2. Hva vil forholdet mellom EUs charter og Europarådets menneskerettighetskonvensjon være hvis EUs charter blir vedtatt?

  • 3. Har Regjeringen gitt uttrykk for noe syn på EUs charter, og, i tilfelle, hva er dette syn?

Av hensyn til den planlagte avgivelse 1. november d.å. bes om svar senest mandag 30. ds.

Det vises til ekspedisjon fra Stortingets utenrikskomite datert 26. oktober 2000. I ekspedisjonen var vedlagt tre spørsmål fra saksordfører Lars Sponheim fra Venstres stortingsgruppe. Jeg vil nedenfor kommentere spørsmålene fortløpende.

Det europeiske råd (heretter kalt DER) i Køln besluttet å utarbeide et charter om grunnleggende rettigheter med mål om ferdigstillelse og vedtak under toppmøtet i Nice i desember. Initiativet bunner i et ønske om å konsolidere anvendelige menneskerettigheter innenfor felleskapsretten, og dermed også synliggjøre dem bedre for EUs borgere. Utkast til charter er utarbeidet av et spesielt opprettet organ "the Convention" som består av regjeringsmedlemmer, medlemmer fra Europaparlamentet og nasjonale parlament. Europarådet deltar som observatør. Arbeidet har vært ledet av den tidligere tyske president, Roman Herzog.

På DERs uformelle møte i Biarritz i oktober var det enighet om innholdet i charteret. Det sentrale i debatten dreier seg om hvorvidt charteret kun skal være juridisk bindende og eventuelt inkluderes i EUs traktatverk, eller om charteret kun skal være politisk forpliktende. Alt tyder på at charteret vil bli vedtatt som en politisk erklæring av DER i Nice. Teksten må forelegges Europaparlamentet og Kommisjonen til uttalelse, men disse vil etter alt å dømme gi sin tilslutning til at charterert om fundamentale rettigheter bekjentgjøres som en politisk erklæring.

Det foreliggende utkast til EU charter er langt på vei sammenfallende i innhold med EMK og Den europeiske sosialpakt. Ettersom det sannsynligvis blir vedtatt som en ikke-rettslig bindende politisk erklæring, vil man unngå en situasjon med to parallelle rettslige systemer for menneskerettsbeskyttelse i Europa.

I denne situasjonen vil man også unngå to parallelle rettslige systemer med konkurranse og uklare ansvarsforhold mellom EF-domstolen og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (heretter kalt EMD).

I denne sammenheng skal det nevnes at det foreliggende utkast til EU charter (art 50 (3)) inneholder en henvisning til EMK som sier at i den grad charteret inneholder rettigheter som tilsvarer rettigheter som allerede er beskyttet i EMK, så skal rettighetene i charteret gis samme rekkevidde som i EMK med mindre charteret gir en mer omfattende beskyttelse. Videre sies det (art 51) at ingen bestemmelse i charteret skal tolkes som om den innskrenker rettigheter som garanteres i allerede gjeldende Menneskerettighetskonvensjoner.

Fra Europarådets side har man uttrykt ønske om at charteret blir begrenset til en politisk erklæring og baserer seg på EMK og Den europeiske sosialpakten, slik at man unngår å svekke kompetansen til EMD.

I Europarådet har man fra norsk side stilt seg positivt til tiltak fra EUs side som kan bidra til å styrke menneskerettighetene.

Forrige kapittel