Vedlegg: Brev fra forsvarsminister Bjørn Tore Godal til forsvarskomiteen, datert 27. oktober 2000
Jeg viser til deres brev av 19. oktober 2000. Av Fremskrittspartiets forslag - Dokument 8:53 - kan det avledes to spørsmål.
Hvorledes vurderer Forsvarsdepartementet forslaget om å omdanne Statens Kaniner fra et statsforetak til et aksjeselskap?
Hvorledes vurderer Forsvarsdepartementet forslaget om å selge aksjene i Statens Kantiner AS?
Formålet med organisasjonsformen statsforetak var å etablere en organisasjonsform for statlig næringsvirksomhet hvor både krav til effektiv drift og sektorpolitiske hensyn gjør seg gjeldende.
Hovedgrunnlaget for valg av tilknytningsform ved opprettelsen av Statens Kantiner som statsforetak (1. januar 1997) og ikke aksjeselskap, var begrunnet i hensynet til å kunne ivareta "sektorpolitiske behov", bl.a. for å sikre at det skulle eksistere minst en profesjonell og pålitelig leverandør av kantinetjenester for hele Forsvaret. I dag er markedet mer utviklet og modent og det "sektorpolitiske behov" kan eventuelt ivaretas gjennom avtaler med flere alternative leverandører. Det vises til at Statens Kantiner ikke lenger har enerett på å levere kantinetjenester til Forsvaret. Fra 1. januar i år konkurrerer Statens Kantiner om anbudene på lik linje med andre aktører i markedet.
At andre leverandører enn Statens Kantiner har kapasitet og kompetanse til å sikre Forsvaret et "tilfredsstillende og likt" kantinetilbud, er tildelingen av kontrakt i region Nord-Norge til Eurest AS et godt eksempel på. I dag anses derfor ikke de sektorpolitiske hensyn for styringen av Statens Kantiner å ha like stor relevans som tidligere.
I et statsforetak ligger det en viss risiko for uforutsette utbetalinger for staten, da staten garanterer fullt ut for foretakets gjeld. Som en følge av dette er også statsforetakets adgang til å oppta lån ilagt begrensninger. Et statsforetak kan bare ta opp lån eller gi garantier dersom det etter låneopptaket eller garantistillelsen er dekning for foretakets samlede lån og garantiansvar i verdien av foretakets eiendeler. Balansetallene gir imidlertid nødvendigvis ikke noe godt uttrykk for et statsforetaks økonomiske evne til å betjene lån. Dette kan føre til at foretaket avskjæres fra å ta opp forretningsmessig fornuftige lån for å finansiere lønnsomme investeringer.
Statsforetaksformen er som nevnt særlig utformet for virksomheter som skal være et bidrag i en overordnet sektorpolitisk målsetting der det vanskelig kan tenkes at staten kan fri seg fra ansvaret (politisk og økonomisk) for virksomheten. Derfor er selskapet heller ikke gjenstand for konkursbehandling på vanlig måte, og staten har et ansvar for å dekke kreditorers fordringer ved avvikling. Dette markerer en viktig forskjell fra statsaksjeselskapsformen, der statens ansvarsbegrensning skal være reell. Å etablere et statsaksjeselskap vil klarere markere at staten ikke lenger har sektorpolitiske interesser med selskapet og derved også begrenser sitt ansvar for selskapets forpliktelser på lik linje med øvrige eiere av aksjeselskaper.
En eventuell omdanning innebærer i seg selv ingen negative konsekvenser for de ansatte, men vil kunne bidra til å styrke arbeidsplassene. Arbeidsforholdet fortsetter i det nye selskapet i henhold til gjeldende lover og avtaler. Det understrekes for øvrig at de ansatte er ivaretatt av de samme lover og avtaler i et aksjeselskap som i et statsforetak. For begge selskapsformer er arbeidsmiljøloven og arbeidstvistloven de sentrale lover.
Når det gjelder økt konkurranse i markedet vises det igjen til at Statens Kantiner tapte konkurransen om driften av 15 velferdskantiner ved Forsvarets avdelinger i Nord-Norge, samt tre permisjonssteder i Hammerfest, Tromsø og Narvik. Den aktuelle kontrakten starter 1. januar 2001 og har en årlig samlet verdi på rundt 65 millioner kroner. Kontraktens varighet er fem år, med opsjon på ytterligere tre år. Tap av slike kontrakter gjør at selskapet må fokusere sterkere på det sivile markedet. Den stadig økende konkurransen på kantinemarkedet stiller større krav til fleksibilitet, konkurranseevne og omstillingsdyktighet hos aktørene. For å sikre at Statens Kantiner kan gi et konkurransedyktig, pålitelig og profesjonelt tilbud anses det viktig at de har rammevilkår på linje med konkurrentene. Organisering som statsaksjeselskap vil gi selskapet tilnærmet de samme rammebetingelser som øvrige aktører i kantinemarkedet.
Gjennom de såkalte § 10 bestemmelsene i vedtektene til statsaksjeselskaper som bl.a. NRK, Statoil og Telenor, gis det anledning for eier-departementet til å styre i saker av vesentlig samfunnsmessig betydning. § 10 bestemmelsene innebærer at styret skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. Også andre forhold som anses å være av vesentlig betydning for styringen av selskapet kan inntas i vedtektene.
Etter en samlet vurdering av ovennevnte faktorer, inkludert de muligheter som ligger i § 10 bestemmelser, er det min oppfatning at statsaksjeselskapsformen i framtiden kan være en hensiktsmessig selskapsform for Statens Kantiner.
Spørsmålet om salg av aksjer i et eventuelt Statens Kantiner AS er et mer komplisert og sammensatt spørsmål. Her må en blant annet ta stilling til hvilken grad av innflytelse staten ønsker å ha på styringen av virksomheten.
Det som imidlertid kan sies er at bare det å selge kun deler av aksjene vil medføre en vesentlig annen form for eierstyring fra statens side, enn det et statlig aksjeselskap (heleid av staten) vil medføre. Et salg, uansett størrelse, vil kreve at staten må ivareta sin eierinteresse på lik linje med øvrige aksjonærer. Det vil si gjennom ordinær stemmegivning på generalforsamlingen.
I et statlig aksjeselskap vil derimot staten ha en bedre mulighet til strategisk styring av selskapet. I et slikt selskap vil særbestemmelsene for statsaksjeselskaper i aksjelovens §§ 20-4 og 20-5 være et viktig fundament. Disse bestemmelsene innebærer at det er statsråden som fortsatt er generalforsamling og at det er statsråden (generalforsamlingen) som velger styret. Disse særbestemmelsene vil falle bort hvis andre aksjonærer trekkes inn.
Med henvisning til ovennevnte, spesielt i forhold til behovet for å ivareta den strategiske styringen av selskapet, anser jeg det ikke ønskelig å selge aksjer i et eventuelt statsaksjeselskap Statens Kantiner.
Gjennom de såkalte § 10 bestemmelsene i vedtektene til statsaksjeselskaper som bl.a. NRK, Statoil og Telenor, gis det anledning for eier-departementet å styre i saker av vesentlig samfunnsmessig betydning. § 10 bestemmelsene innebærer at styret skal forelegge for generalforsamlingen alle saker som antas å være av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning. Også andre forhold som anses å være av vesentlig betydning for styringen av selskapet kan inntas i vedtektene.
Etter en samlet vurdering av ovennevnte faktorer, inkludert de muligheter som ligger i § 10 bestemmelser, er det min oppfatning at statsaksjeselskapsformen i framtiden kan være en hensiktsmessig selskapsform for Statens Kantiner.
For å kunne ivareta den strategiske eierstyringen av selskapet, anser jeg det ikke ønskelig med salg av aksjene i et eventuelt statsaksjeselskap Statens Kantiner.