Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har med interesse merket seg at en på nordisk plan utreder og diskuterer endringer i plattformen for det nordiske samarbeidet, og at et bredt sammensatt "Vismannspanel" har lagt fram en rapport som skisserer hvilke krav et nytt århundre stiller til det nordiske samarbeidet, både hva angår politisk innhold og geografisk avgrensning. Flertallet er kjent med at rapporten fra "Vismannspanelet" vil bli presentert og drøftet på sesjonen i Reykjavik, og vil avvente rapporteringen fra Regjeringen og delegasjonen om den videre oppfølging.

Etter flertallets mening vil utvidelsen av EU og de baltiske lands inntreden i unionen endre innholdet i nærområdepolitikken. Effekten av globaliseringen og fordypningen av integrasjonen i Europa vil etter flertallets mening øke behovet for nordisk samordning, både for å verne om de nordiske verdier og forsterke Nordens innflytelse.

Flertallet vil understreke at det nordiske samarbeidet er en viktig kanal for å gjøre norske synspunkter kjent, og fremme norske interesser med hensyn til viktige prosesser i EU. Flertallet er enig i at det er en viktig oppgave å styrke de kontakter og de påvirk­ningsmuligheter i forhold til EU som ligger i det nordiske samarbeidet. Flertallet mener det er særlig viktig å følge utviklingen av EUs nordlige dimensjon og viser bl.a. til at det svenske EU-formannskapet vil arrangere en egen ministerkonferanse om EUs nordlige dimensjon. Etter flertallets mening har en fra norsk side stor nytte av den informasjonsutveksling som skjer mellom de nordiske land når det gjelder EU/EØS-spørsmål. De nordiske formannskapsperioder bør gi muligheter for større gjennomslagskraft for fellesnordiske interesser i EU.

Flertallet vil understreke at det økende internasjonale element i det nordiske samarbeidet ikke må gå på bekostning av det tradisjonelle samarbeidet i Norden. Det nordiske kultursamarbeidet må fortsatt være en bærebjelke i dette arbeidet. Den enkelte borger i Norden må gjenkjenne det nordiske samarbeidet og se fordelene ved at landene i Norden samarbeider på et bredt saksfelt.

Flertallet er enig med Regjeringen i at det interne samarbeidet i Norden alltid vil være den grunnleggende og viktigste delen av det nordiske samarbeidet. Fler­tallet vil i denne sammenheng vise til arbeidet med å konkretisere statsministererklæringen om Norden som en bærekraftig region. Flertallet har merket seg at den varslende strategi for Et Bærekraftig Norden - med et tidsperspektiv på 20 år - vil bli behandlet av Nordisk Råd i 2001.

Flertallet ser det som positivt at det i mars 1999 ble etablert et fast samarbeid mellom de ansvarlige statsråder for samepolitikk i Norge, Sverige og Finland, et samarbeid som bl.a. tar sikte på å utarbeide en nordisk samekonvensjon.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i meldingen har gitt en redegjørelse for samarbeidet i de ulike regionale fora:Arktisk Råd, Østersjørådet, Barentsrådet og Vestnorden-samarbeidet, og vil understreke behovet for å koordinere de ulike regionale foras nærområdeaktiviteter.

Flertallet mener dessuten at arbeidet med EUs nordlige dimensjon må ta utgangspunkt i og utnytte den aktivitet som finner sted i de regionale samarbeidsorganisasjonene i nord.

Flertallet har merket seg at Regjeringen i meldingen gir uttrykk for at det er folk-til-folk samarbeidet i Barentsregionen som kan vise til de beste resultater, mens det økonomiske samarbeidet ikke har vært like framgangsrikt. Etter flertallets mening skyldes dette først og fremst Russlands vanskelige økonomiske situasjon, ulike handelshindringer og det forhold at infrastrukturen primært er bygget for nord-syd-kontakter. Etter flertallets mening må samarbeidsprogrammet for helse, som ble vedtatt på Barentsrådets møte våren 1999, nå gis prioritet. Med utgangspunkt i det omfattende kontaktnett og den kompetanse som Barentssekretariatet har bygget opp, mener flertallet at en må kunne forvente mer håndfaste resultater av Barentssamarbeidet.

Flertallet har merket seg at Regjeringen mener at flere av de fellesnordiske avtaler om gjensidig godkjenning av eksamener og vitnemål ikke alltid fungerer etter intensjonene. Etter flertallets mening må hindringer for et åpent nordisk utdanningsmarked ryddes av veien gjennom en bedre og mer målrettet informasjon om eksisterende avtaler og om utdanningsinstitusjonene i de nordiske land, og at en om nødvendig foretar nødvendig revisjon av avtalene. Flertallet har ellers notert seg at en har utarbeidet en handlingsplan for en fordypet integrasjon mellom Norge og Sverige, uten at det i meldingen er redegjort nærmere for hva dette innebærer.

Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at den endrede sikkerhets-politiske arkitekturen i Europa innebærer at Norden i større utstrekning vil ha felles utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser.

Når det gjelder kulturområdet har flertallet merket seg at kulturministrene har funnet det nødvendig å styrke det politiske engasjement og at de for dette formål ønsker å opprette en egen budsjettpost for strategiske kultursatsninger i budsjettet for 2001. Flertallet mener en slik satsning vil kunne bidra til å styrke det nordiske kulturfellesskapet.

Flertallet har med interesse notert seg den omfattende samnordiske innsatsen rettet mot Baltikum gjennom Baltisk investeringsprogram. Etter flertallets mening vil dette programmet - som har en totalramme på ca. 1,4 mrd. kroner - bidra til å utvikle finanssektoren og fremme investeringer i baltisk næringsliv.

På justisområdet har flertallet merket seg at det nordiske politi- og tollsamarbeidet er videreutviklet fra bekjempelse av narkotikakriminalitet til tiltak mot mer generell grenseoverskridende organisert kriminalitet. Flertallet vil særlig understreke betydningen av de felles nordiske politi/toll-liaisoner som er utplassert på ulike steder i verden.

På det forsvars- og sikkerhetspolitiske området har flertallet merket seg at en vil styrke det nordiske samarbeidet om fredsoperasjoner, bl.a. ved å etablere en permanent planleggingsenhet for NORDCAPS, lokalisert til Stockholmsområdet. Flertallet vil understreke at erfaringene fra SFOR i Bosnia og KFOR i Kosovo viser at de nordiske land hver for seg og i fellesskap kan spille en viktig rolle når det gjelder fredsoperasjoner. Flertallet ser det som viktig at de nordiske land støtter de tre baltiske lands sikkerhets­politiske ambisjoner.

Flertallet har merket seg de vurderinger Regjeringen og delegasjonen til Nordisk Råd har gitt av reformene og den nye organisasjonsstrukturen som ble vedtatt av Rådet i 1995. Flertallet viser i den forbindelse til merknadene i Innst. S. nr. 12 (1999-2000). Etter flertallets mening vil disse vurderingene være viktige innspill i debatten om bl.a. "Vismannspanelets" rapport. Når det gjelder Nordisk Råds utvalgsstruktur, er det både fra Regjeringen og delegasjonen pekt på problemer som gjør det naturlig med en ny gjennomgang og vurdering av dette spørsmålet.

Flertallet vil framholde at de endringer som ble gjort i Nordisk Råds arbeidsområder og utvalgsstruktur på midten av 1990-tallet har ført til økt aktivitet og økt interesse for Rådets arbeid. Den mer bevisste satsingen på å partipolitisere arbeidet i Rådet synes også å ha vært en riktig linje.

Den økende internasjonalisering vil etter flertallets mening gripe inn på de fleste områder av det nordiske samarbeidet. Flertallet mener denne utfordringen må møtes med en fordomsfri gjennomgang av Nordisk Råds organisasjon, for å kunne fange opp nye behov og tilpasse Rådets arbeid til de endrede rammebetingelser. Flertallet vil mot denne bakgrunn understreke betydningen av den prosess som vil følge i kjølvannet av rapporten fra "Vismannspanelet".

Flertallet har merket seg at Nordisk Råd står fram som det førende organ i det parlamentariske Østersjø-samarbeidet. Rådet har tatt initiativ til den parlamentariske dimensjonen i Barents-samarbeidet og til det parlamentariske samarbeidet. Flertallet mener Nordisk Råd er et velegnet organ når det gjelder å få fram medborgernes interesser og synspunkter på samarbeidet i de nordlige regionene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke at det mest fruktbare nordiske samarbeid skjer gjennom de mange uformelle kon­takter som skapes via det private marked i tilknytning til handel og reiser. Også private organisasjoner har verdifulle kontakter over landegrensene i Norden. Det samme gjelder våre universiteter og høyskoler. Disse medlemmer vil fremheve at også på regjeringsplan kan det ha stor verdi å bli kjent med andre nordiske lands erfaringer og finne frem til felles løsninger, ikke minst når det gjelder lovgivning. Disse medlemmer tviler imidlertid sterkt på verdien av den parlamentariske kontakt. Dette gjelder særlig så lenge vi ikke er medlemmer av EU. Erfaringen synes å vise at de andre nordiske land ikke legger særlig iver for dagen når det gjelder å ivareta norske interesser innenfor EU. Dersom Norge blir medlem av EU, vil det bli større behov for parlamentarisk kontakt, men i en slik situasjon vil det være naturlig at den skjer i EU blant nordiske medlemmer av Europaparlamentet.