Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Berit Brørby, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif Lund, fra Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, fra Høyre, Sverre J. Hoddevik og Erna Solberg, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, og fra Sosialistisk Venstreparti, Helge Bjørnsen, vil peke på at verden gjennom økonomisk globalisering, teknologisk utvikling og ikke minst gjennom tettere kommunikasjonsmessige bånd knyttes tettere sammen, og bidrar til befolkningsmessige forflytninger. Dette bidrar til nye utfordringer og muligheter for Norge. Både tidligere arbeidsinnvandring og Norges oppfylling av de humanitære forpliktelser til å ta imot flyktninger og personer med behov for beskyttelse bidrar til å endre Norge til et mer mangfoldig samfunn. Flertallet viser til at situasjonen i arbeidsmarkedet vil forsterke denne utviklingen. Uten flere arbeidstakere fra andre land vil det være vanskelig å løse fremtidens velferdsbehov. Flertallet mener det er selvsagt at personer fra andre land og kulturer følger norsk lov og regler når de oppholder seg i Norge. På samme måten som nordmenn skal gjøre det. Etter flertallets mening har dette vært og skal være et bærende prinsipp for norsk integreringspolitikk. Samtidig må det norske samfunn gi respekt og rom for religiøse og kulturelle uttrykk som vi ikke er vant til som et homogent samfunn, så lenge disse er innenfor den klare ramme norsk lovverk setter, og tar hensyn til den individuelle frihet og rettigheter til det enkelte individ, enten det er av norsk eller utenlandsk opprinnelse.

Flertallet viser til at forslag II i Dokument nr. 8:34 (1999-2000) berører et område som har et særlig vern gjennom Grunnlovens paragrafer om ytringsfrihet og religionsfrihet. På den bakgrunn ba komiteen Justisdepartementets lovavdeling om en betenkning vedrørende forslagenes forhold til Grunnloven §§2 og 100, samt de internasjonale menneskerettigheter som følger av Grunnloven §110.

Betenkningen er inntatt som vedlegg til denne innstillingen.

Flertallet viser til at lovavdelingen oppsummerer sin gjennomgang slik:

"Lovavdelingen er kommet til at et generelt lovforbud mot bønnerop fra moskeer antakelig vil være i strid med religionsfriheten slik den er beskrevet i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 9 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 18. Bønnerop vil imidlertid kunne underlegges visse begrensninger, uten at dette strir mot grunnloven eller internasjonale menneskerettigheter Norge er bundet av, forutsatt at disse begrensninger er saklig begrunnet og proporsjonale i forhold til begrunnelsen og er ikke-diskriminerende. Slike begrensninger bør fortrinnsvis følge av et generelt og innholdsnøytralt regelverk f.eks støyforskrifter. Etter Grunnloven §2 vil adgangen til å nedlegge forbudet mot bønnerop være noe videre."

Etter flertallets mening klargjør lovavdelingens utredning at forslag II i dokumentforslaget innebærer et brudd på menneskerettighetene. Dette forsterkes ytterligere av forslagsstillers argumentasjon for forslaget. På denne bakgrunn mener flertallet forslaget bør avvises. Flertallet viser til at de land komiteen har innhentet opplysninger fra, som våre naboland og England, alle har generelt tillatt bønnerop, men regulerer spørsmålet gjennom plan- og bygningslovverket og støyforskrifter. Flertallet mener det generelt må ansees å være tillatt med bønnerop, men at spørsmålet i det enkelte tilfelle må vurderes av lokale myndigheter i forhold til støyforskrifter og hensynet til nærmiljøet. Flertallet mener det er naturlig etter at spørsmålet om bønnerop fra moskeer er aktualisert, at departementet gjennomgår plan- og bygningslovens forskrifter og veiledninger for å se om spørsmålet er tilstrekkelig belyst som grunnlag for lokal behandling.

Flertallet viser til at forslagsstiller, i tillegg til det selvsagte prinsipp for integreringspolitikken om at alle skal følge norske lover og regler også mener at innvandrere skal tilpasse seg norsk kultur og tradisjon, og vise respekt for at Norge er et samfunn bygget på de kristne kulturverdier. Flertallet vil peke på at dette vil innebære å stille krav til innvandrere som mange nordmenn selv ikke vil kunne oppfylle. Flertallet vil understreke at en god integreringspolitikk baserer seg på både å kreve respekt for norsk lov og rett, tradisjon og religion, men også på gi innvandrere respekt for deres tradisjon og religion så lenge dette ikke bryter norsk lov eller er i konflikt med individuelle rettigheter. Flertallet mener en gjensidig respekt av denne typen danner et viktig grunnlag for en vellykket integreringsprosess som reduserer fremmedgjøringen og konfliktnivået for barn og unge som vokser opp i Norge med en annen kulturell bakgrunn. Flertallet er på denne bakgrunn uenig med premissene, argumentasjonen og realitetene i forslag I, og vil ikke anbefale forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, vil fastholde sine synspunkter slik de fremkommer i dokumentet og vil vise til at Lovavdelingen i Justisdepartementet flere steder uttaler at spørsmålet om forbud mot bønnerop over høyttaler ikke har vært behandlet av Den europeiske menneskerettsdomstol (Domstolen), Den europeiske menneskerettskommisjon eller FNs menneskerettskomité.

Disse medlemmer vil videre vise til Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 9 nr. 2 som åpner for at friheten til å gi uttrykk for sin religion kan begrenses ved lov når bestemte forutsetninger foreligger. Disse medlemmer er av den oppfatning at de langsiktige samfunnsvirkninger av å åpne for bønnerop over høyttaler fra moskeer i Norge vil kunne være innenfor disse forutsetninger. Det vises i denne sammenheng til at Lovavdelingen påpeker usikkerhet og sin egen mangel på religiøs kompetanse når det gjelder å vurdere bønneropenes reelle betydning i den muslimske religion.

Disse medlemmer er også av den oppfatning at dette spørsmål uansett er av en slik art at det ville være en fordel om spørsmålet ble behandlet av Domstolen og vil derfor opprettholde forslagene i dokumentet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke viktigheten av at den kristne kulturarven fortsatt skal ha en sentral rolle i utformingen av vårt samfunn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti legger vekt på de kristne grunnverdier, som innebærer respekt for menneskeverd og menneskerettigheter. Disse medlemmer mener at i tråd med våre menneskerettighetsforpliktelser, bør ikke bønnerop forbys. Mennesket har legemlige, sjelelige og åndelige behov. Åndskamp kan ikke vinnes ved lovforbud.

Disse medlemmer mener at lokale myndigheter må fastlegge nærmere retningslinjer og begrensninger for adgang til praktisering av bønnerop.