Dokument nr. 8:77 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Jørn L. Stang og Ulf Erik Knudsen om å forby offentliggjøring av skattelister

Jeg viser til brev av 20. september fra Stortingets finanskomité hvor det bes om min uttalelse til forslaget i Dokument nr. 8:77 (1999-2000) om å forby offentliggjøring av skattelister.

Etter lov av 13. juni 1980 om ligningsforvaltning (ligningsloven) §8-8 skal ligningskontoret hvert år når ligningen er ferdig legge ut til alminnelig ettersyn en liste over alle det er foretatt ligningsfastsettelser for. Listen skal inneholde den enkelte skattyters navn og adresse, fødselsdata, den fastsatte nettoformue, nettoinntekt og klasse, samt skatter og avgifter.

Hvorvidt skattelister med opplysninger om enkeltpersoners inntekts- og skatteforhold bør være offentlige har ved flere anledninger vært behandlet av Stortinget. I Ot.prp. nr. 22 (1993-94) s. 11 ga Finansdepartementet følgende vurdering av dette spørsmålet:

"Offentliggjøring av skattelistene har lange tradisjoner i Norge. Ordningen ble generelt gjennomgått av departementet i Ot.prp. nr. 29 for 1978-79 om ligningsloven. Etter departementets oppfatning er det fortsatt viktig at offentligheten har innsyn i resultatene av skattesystemet og skatteforvaltningens virksomhet, også på individnivå. Departementet mener det vil få uheldige virkninger om ordningen opphører slik at det ikke foreligger adgang til å gjøre seg kjent med fastsettingene. Eventuell fullstendig hemmeligholdelse ville kunne skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det kan også trekkes fram at offentlig utlegging av skattelisten har vært praktisert i Norge i alle fall siden 1863. Det pekes i Ot.prp. nr. 29 for 1978-79 også på at det kan være av interesse at det kommer fram forhold som avdekker uoverensstemmelser mellom det virkelige og det skattemessige forhold. Blant annet kan det på dette grunnlag tas opp spørsmål om endringer av skjeve forhold i regelverket. Departementet er innforstått med at hensynet til enkeltskatteytere kan trekke i motsatt retning. Ut fra en samlet vurdering finner en imidlertid ikke å ville ta initiativ til å endre dagens praksis mht. offentlighet omkring skattelistene."

Jeg er enig i de synspunkter som fremkommer i Ot.prp. nr. 22 (1993-94), og den avveining og vurdering som foretas der. I Innst. O. nr. 16 (1993-94) sluttet en enstemmig finanskomité seg til departementets forslag.

Spørsmålet ble igjen aktualisert i Dokument nr. 8:8 (1996-97), hvor det ble fremsatt forslag om å forby offentliggjøring av skattelister. I den forbindelse ble særskilt oppmerksomhet rettet mot masseutlevering av skattelister og utlegging av ligningsopplysninger på Internett. Videre ble det reist spørsmål om opplysningene gir en riktig beskrivelse av en persons inntekts- og skattemessige forhold, blant annet sett hen til presentasjonen i skattelistene av aksjeutbytte og skatt på utbytte. I Innst. S. nr. 120 (1996-97) ble forslaget om forbud mot offentliggjøring avvist, og komiteens flertall uttalte at det må legges avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene, selv om dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk av den aktuelle informasjonen. På bakgrunn av finanskomiteens anmodning i Innst. S. nr. 120 (1996-97) foretok Finansdepartementet i Ot.prp. nr. 1 (1997-98) en vurdering av reglene om presentasjon av aksjeutbytte og skatt på dette i skattelistene, og konkluderte med at reglene ikke foreslås endret. Finanskomiteen sluttet seg til departementets vurderinger i Innst. O. nr. 5 (1997-98).

Representantene setter i sitt forslag søkelys på forhold mellom norsk lovgivning om offentlighet for skatteopplysninger og Den europeiske menneskerettighetskonvensjons (EMK) art. 8 om den enkeltes rett til respekt for privatliv og korrespondanse mv. Spørsmålet om det foreligger et inngrep i rettighetene beror på en avveining mellom individets interesse i beskyttelse og den offentlige interesse, i dette tilfellet i å fremlegge ligningsopplysningene. Under henvisning til den offentlige interesse som begrunner regelen i ligningsloven §8-8 antas offentliggjøring av skattelister ikke å utgjøre et inngrep i de rettigheter som følger av EMK art. 8 nr. 1. Under enhver omstendighet vil offentliggjøring av ligningsopplysninger ikke være en krenkelse av art. 8. Offentlig fremleggelse av skattelister har hjemmel i lov, er nødvendig i et demokratisk samfunn og ivaretar et legitimt formål, jf. EMK art. 8 nr. 2. Offentlighetsprinsippet gir mulighet til å utøve en viktig demokratisk kontroll med forvaltningen, blant annet gjennom massemedias tilgang på forvaltningens dokumenter, og bidrar således til å styrke den enkeltes rettssikkerhet. Offentlighet rundt ligningsresultatene praktiseres også i Sverige.

Jeg finner ikke at skattepolitiske eller øvrige hensyn taler for å endre gjeldende regler om skattelistenes offentlighet på det nåværende tidspunkt. På denne bakgrunn er det min oppfatning at skattelistene fremdeles bør være offentlige.