Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre,viser til at dokumentet er oversendt finansministeren til uttalelse.

Finansministerens brev av 2.oktober 2000 følger som vedlegg til denne innstillingen. Flertallet viser videre til tidligere behandling av samme tema, blant annet i Innst. S. nr. 120 (1996-1997).

Flertallet viser til at prinsippet om at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn har svært lange tradisjoner i Norge. Etter flertallets oppfatning er innsyn i skattelistene på individnivå en viktig forutsetning for tilliten til og oppslutningen om skattesystemet vårt. Det gir et stykke på vei den enkelte anledning til å kontrollere at han eller hun er lignet på samme måte som andre med samme inntekts- og formuesforhold. Etter flertallets oppfatning er det opplagt at også pressen skal ha tilgang til de opplysninger som legges ut til offentlig gjennomsyn. Pressen kan også ha et saklig behov for tilgang til disse opplysningene i forbindelse med journalistisk arbeid.

Flertallet vil på denne bakgrunn avvise forslaget.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker betydningen av åpenhet rundt prosesser i det offentlige system. Prinsipielt er dette viktig for å hindre maktmisbruk, urettferdighet og feilbehandling. For ligningsarbeidet er det offentlige søkelyset på skattelistene, særlig fra mediene, et effektivt korrektiv både gjennom at vissheten om dette åpenbart bidrar til kvalitetssikring av ligningsetatens arbeid, og fordi dette øker sannsynligheten for å oppdage feil i ettertid.

Disse medlemmer vil også peke på at medienes journalistiske dekning av innholdet i skattelistene bidrar til å sette søkelys på utviklingstrekk i samfunnet som er svært uheldige. Særlig gjelder dette de økende forskjellene i materiell levestandard i Norge. Disse medlemmer kan forstå at oppmerksomheten om dette kan føles ubehagelig for de som ligger øverst på skattelistene, men dette må veies opp mot den samfunnsmessige verdien av åpenhet på dette området.

Disse medlemmer vil derfor avvise forslaget, og understreker at det fortsatt må gis adgang for norske medier til fritt å bruke skattelistene i sitt journalistiske arbeid.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener det er opplagt at også pressen skal ha tilgang til de opplysninger som legges ut til offentlig gjennomsyn. Pressen kan også ha et sterkt saklig behov for tilgang til disse opplysningene i forbindelse med journalistisk arbeid. Om aviser og andre medier velger å presentere disse opplysningene på en måte som vekker anstøt, er det i utgangspunktet ikke en sak for offentlige myndigheter, men for ledelsen av den enkelte redaksjon, og for forholdet mellom det enkelte presseorgan og publikum.

Disse medlemmer legger avgjørende vekt på prinsippet om åpenhet i forhold til offentlighetens adgang til skattelistene. Disse medlemmer viser til at skattelistene gjennom ny informasjonsteknologi og informasjonsmedier kan masseutleveres på nye måter. Disse medlemmer ser at dette kan medføre en uønsket kommersiell bruk av den aktuelle informasjonen. Etter disse medlemmers syn er det imidlertid svært vanskelig å kontrollere hva skattelistene eventuelt kan brukes til. Siden flertallet legger avgjørende vekt på at tradisjonen med offentlig gjennomsyn av skattelistene skal videreføres, vil disse medlemmer på denne bakgrunn ikke nå gå imot at skattelistene kan masseutleveres. Det må presiseres at de tall som legges fram i skattelistene er foreløpige og kan endres.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre mener imidlertid det ikke på tilsvarende vis er opplagt at rett til innsyn i et offentlig register også skal medføre rett til å få kopi av registeret utlevert, enten det er på maskinlesbart medium eller i form av utskrift på papir. Etter disse medlemmers oppfatning taler tre generelle personvernprinsipper mot dette: For det første er det åpenbart at kvaliteten på opplysningene kan bli svekket, fordi utleverte kopier av registeret ikke blir oppdatert med de rettinger som gjøres i originalregisteret. For det andre er det et generelt prinsipp at opplysninger samlet inn for ett formål i minst mulig grad skal brukes til andre formål. Utlevering av kopi av registre vil i stor grad være til andre formål enn det opplysningene er samlet inn for. Endelig er det et viktig prinsipp at den enkelte i størst mulig grad skal kunne kontrollere hvordan innsamlede opplysninger om han eller henne brukes og gjenbrukes. Utstrakt masseutlevering av opplysninger fra offentlige registre vil svekke muligheten til slik kontroll.

Når det gjelder skattelistene, kan enhver etter gjeldende forskrift be om å få utlevert skattelistene på papir. Utlevering på maskinbasert medium krever konsesjon fra Datatilsynet. Dags- og ukepressen er unntatt fra konsesjonsplikten. Etter disse medlemmers mening vil masseutlevering av skatteopplysninger ofte komme i strid med de tre personvernprinsippene som er nevnt ovenfor. Flere hundre tusen ligninger blir hvert år rettet etter at skattelistene er lagt ut. Teknologi, og medier som Internett, vil også gjøre det vanskeligere å kontrollere bruken av utleverte kopier av skattelistene. En skatteliste som legges ut på Internett, vil kunne overføres til brukere som ikke har konsesjon til å bruke listene. Den samme utviklingen gjør det også mindre relevant å skille mellom masseutlevering av skattelistene på papir og på maskinlesbart medium. Med enkel teknologi kan lister på papir omgjøres til elektroniske registre.

Disse medlemmer vil understreke at en lang og viktig tradisjon med offentlig gjennomsyn av skattelistene i seg selv ikke er en tilstrekkelig begrunnelse for at de samme opplysningene bør kunne masseutleveres.

Disse medlemmer mener at manglende kontroll med hva masseutleverte skatteopplysninger brukes til, er et viktig personvernargument for at praksis med masseutlevering av skattelister bør opphøre. Selv om den som får utlevert skattelister behandler disse i samsvar med retningslinjene, kan publisering av de samme opplysningene, f.eks. på Internett, gi grunnlag for at slike personopplysninger fra offentlige registre brukes på nytt av andre på en uønsket måte.

Dagens praksis med masseutlevering av skatteopplysninger, enten det er på papir eller på maskinlesbart medium, er stort sett begrunnet i å lette arbeidet for dem som uansett har tilgang til disse opplysningene. Dette hensynet kan imidlertid i dag ivaretas langt bedre ved at kredittopplysningsforetak, banker, presse og andre med saklig behov for disse opplysningene, får online-tilgang til et register hos Skattedirektoratet som inneholder skatteopplysningene. En slik løsning bør kunne komme i stedet for masseutlevering av skatteopplysninger, og vil på en langt bedre måte ivareta både personvern- og åpenhetshensyn.

Disse medlemmer understreker at ordningen med at skattelistene legges ut til offentlig gjennomsyn i tre uker bør fortsette.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser til hensynet til offentlighet, og på denne bakgrunn avvises forslaget. Samtidig vil disse medlemmer peke på at hensynet til personvernet må ivaretas i presentasjonen av skattelistene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser opplysninger om inntekts-, formues- og skatteforhold for å være sensitiv informasjon om private forhold. Slike opplysninger bør som hovedregel ikke kunne offentliggjøres uten skattyters uttrykkelige samtykke. Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne om at allmenn offentliggjøring av skattelister bør forbys. Et forbud bør i første rekke gjelde all uautorisert og kommersiell utnyttelse av opplysningene, samt helt eller delvis gjengivelse i aviser, tidsskrifter, utlegging på Internett og lignende.

Disse medlemmer ser at de grupper som dyrker misunnelse og lever av å konstruere klassekonflikter, ser seg tjent med å ignorere de sentrale brudd på personvernet som full offentliggjøring representerer. Det får være et politisk valg. Å utlegge offentliggjøring av privat, sensitiv informasjon som et ytringsfrihetsspørsmål, er derimot absurd. Når skattyter oppgir slike opplysninger til myndighetene skal det være i trygghet for at opplysningene ikke misbrukes og gjøres til gjenstand for allmenn folkeforlystelse.

Disse medlemmer slutter seg til den beskrivelse forslagsstiller gir av forholdene omkring offentliggjøring av skattelister og vil på den bakgrunn ta opp følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å forby offentliggjøring av skattelister."

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at praksisen med offentliggjøring av skattelister ble etablert på midten av 1800-tallet, kanskje enda tidligere. Praksisen ble dermed etablert under helt andre forhold enn i dag, blant annet når det gjelder skatte­regler og (til dels manglende) lovfesting av disse, betydningen av offentliggjøring av skattelister i forhold til å utøve egen kontroll og i forhold til personvernhensyn. Disse medlemmer kan derfor ikke se at den langvarige tradisjonen med offentliggjøring av skattelistene i seg selv kan utgjøre et hovedargument for å videreføre ordningen.

Disse medlemmer er videre sterkt i tvil om de skattetallene som offentliggjøres på noen måte kan gi den enkelte mulighet til å kontrollere om man er lignet riktig i forhold til andre. Skattesystemet er i dag så vidt komplisert at opplysningene om den enkeltes nettoformue, nettoinntekt og samlet innbetalt skatt på ingen måte er tilstrekkelig til å fastslå om dette er riktig i forhold til andre skattytere med samme tall. De ulike fradragsordningene vil gi store individuelle forskjeller som ikke kan forklares av de offentlige tallene. Det er dermed ikke mulig for den enkelte å fastslå om han eller hun er lignet riktig i forhold til andre med samme nettoinntekt og nettoformue. Disse medlemmer mener det er i forhold til det vedtatte regelverket den enkelte må sjekke om man er lignet korrekt, ikke i forhold til andre som mer eller mindre tilfeldig kommer ut med samme tall for nettoinntekt og nettoformue.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng også til at offentliggjøringen av tallene i media m.v. i stor grad er basert på foreløpige beregninger, og at resultater av klagebehandling m.v. sjelden gis den samme oppmerksomhet. Dette svekker ytterligere informasjonsverdien av de offentliggjorte tallene.

Disse medlemmer viser også til at det gjennom anonymisert statistikk basert på samtlige poster i selvangivelsen er langt større muligheter til avdekke eventuelle skjevheter og urimelige utslag i regelverket enn det er gjennom de data som legges ut i de offentlige skattelistene. Disse medlemmer kan dermed heller ikke se at dette hensynet kan tillegges nevneverdig vekt.

Samtidig mener disse medlemmer at opplysninger den enkelte er pålagt å gi skattemyndighetene om en rekke personlige forhold som inntekt, formue m.m. bør være en sak mellom den enkelte og skattemyndighetene. Dette er et spørsmål som i høy grad berører personvernet til den enkelte. Disse medlemmer mener det må foreligge tungtveiende argumenter for å avvike fra grunnleggende hensyn til personvern i offentlig forvaltning. Disse medlemmer kan på ingen måte se at de argumenter som brukes for å bevare ordningen med offentliggjøring er av en slik art at de tilsier at personvernhensyn må vike.

Disse medlemmer viser også til at det i de aller fleste andre land ikke gis offentlig innsyn i denne type informasjon.

Disse medlemmer mener derfor at praksisen med å offentliggjøre skattelistene bør opphøre.

Disse medlemmer ser samtidig behovet enkelte institusjoner som banker og kredittopplysningsfirmaer kan ha for tilgang til skattelistene. Mulighetene for å sjekke inntekt og formuesforhold for eksempel i forbindelse med behandling av lån kan være en fordel både for den enkelte og for samfunnet som helhet. Disse medlemmer mener derfor at denne type tilgang til skattelistene fortsatt bør være mulig. Det bør derfor åpnes for en ordning der det for eksempel kan gis konsesjon til å motta opplysninger fra skattelistene, for bruk til nærmere angitte formål.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot offentliggjøring av skattelistene, i kombinasjon med en ordning med konsesjon for tilgang til skattelistene ved konkret behov for informasjon om den enkelte skattyter."