Regjeringen presenterer i meldingene utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøpolitikk.

St.meld. nr. 8 (1999-2000) ble lagt fram av regjeringen Bondevik i oktober 1999. Regjeringen Stoltenberg fremmet i mai 2000 en tilleggsmelding til St.meld. nr. 8 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000). I denne tilleggsmeldingen viser Regjeringen til at St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand utgjør et godt grunnlag for miljøvernpolitikken, men det er behov for å styrke innsatsen på enkelte områder. Regjeringen Stoltenberg fremmer derfor tilleggsmeldingen, som utdyper og foreslår å styrke innsatsen når det gjelder det internasjonale miljøvernarbeidet og forvaltningen av villaksen. Tilleggsmeldingen gir også en orientering om Regjeringens oppfølging av Stortingets vedtak om omgjøring av Naturkrafts utslippstillatelser for gasskraftverkene på Kollsnes og Kårstø.

I denne innstillingen er begge meldingene omtalt som Regjeringens forslag, det er imidlertid presisert hvilke forslag som er fremmet i tilleggsmeldingen, jf. St.meld. nr. 33 (1999-2000).

Regjeringen vil årlig legge fram en stortingsmelding om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand i nær tilknytning til framleggelsen av statsbudsjettet. Meldingen vil presentere utviklingen i miljøet og hovedpunktene i Regjeringens miljøvernpolitikk. Den vil bidra til å identifisere avvik mellom vedtatte nasjonale mål i miljøvernpolitikken og den faktiske utviklingen i miljøet. Der det identifiseres avvik, vil Regjeringen legge fram mer grundige drøftelser av hvilke virkemidler Regjeringen vil foreslå for å nå de nasjonale målene.

De sentrale elementer i Regjeringens miljøvernpolitikk som fremheves i St.meld. nr. 8 (1999-2000), er:

• – Å gjøre utfordringene og ambisjonene i miljøvernpolitikken tydelige ved å fastsette miljøvernpolitiske mål,

• – å ansvarliggjøre sektormyndighetene i gjennomføringen av miljøvernpolitikken,

• – gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler å utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn blir reelt integrert i økonomien,

• – å sikre allmennheten god tilgang til miljøinformasjon,

• – å invitere til en bred lokal forankring og deltakelse i miljøvernarbeidet.

Regjeringens miljøvernpolitikk bygger på at alle private og offentlige aktører i alle samfunnssektorer har et selvstendig ansvar for å legge miljøhensyn til grunn for sin virksomhet. Regjeringen presiserer i St.meld. nr. 8 (1999-2000) klare mål for hva som skal oppnås i miljøpolitikken. Sektorene skal utvikle sektorvise miljø- og handlingsplaner der sektormyndighetene viser hvordan de bidrar til å oppfylle målene, og det skal utvikles et system for resultatrapportering der resultatene fra sektorenes innsats kan vurderes i forhold til utviklingen av miljøtilstanden.

Regjeringen vil styrke miljøovervåkingen ved kontinuerlig overvåking av miljøtilstanden og av forhold som påvirker denne, som vil gi grunnlag for å vurdere graden av måloppnåelse og behovet for endringer i politikken. Videre vil Regjeringen gjennom bruk av grønne skatter og andre miljøvernpolitiske virkemidler utvikle rammevilkår, slik at miljøhensyn reelt blir integrert i økonomien. Regjeringen vil som en del av prosjektet "Et enklere Norge", gjennomgå regelverket på miljøvernområdet for å bedre strukturen og utvikle et mer brukervennlig forskriftsverk. Regjeringen legger vekt på at miljøvernpolitikken må være forankret lokalt og ha legitimitet i befolkningen, og gjennom lokal Agenda 21 vil Regjeringen videreføre og styrke den lokale medvirkningen i miljøvernpolitikken.

Regjeringen vil arbeide for at det internasjonale samarbeidet videreutvikles med sikte på å få fram ambisiøse og rettslig forpliktende avtaler, basert på prinsippene om å være føre var, og om ikke å overskride naturens tålegrense. Avtalene må samtidig sikre en bredest mulig internasjonal deltakelse, samt effektive gjennomføringsmekanismer. For å sikre aktiv deltakelse fra utviklingslandene, vil Regjeringen arbeide for avtaler som også innebærer teknologioverføring og gunstige finansieringsordninger for utviklingslandene, og den vil gå inn for videreutvikling og styrking av den globale miljøfasiliteten (Global Environment Facility - GEF) som et finansieringsinstrument for å nå globale miljømål. Det vil være nødvendig å integrere miljøhensyn fullt ut i det bilaterale samarbeidet med utviklingslandene.

Innenfor rammen av EØS-avtalen vil Regjeringen arbeide aktivt for å påvirke EUs arbeid med nye rettsakter på miljøvernområdet på et tidlig tidspunkt i prosessen, og bidra til at EU legger seg på et høyt ambisjonsnivå der hvor dette av hensyn til norsk vernenivå og miljøtilstand er nødvendig. Regjeringen vil videre legge vekt på å utnytte EØS-avtalens muligheter til samarbeid om viktige internasjonale miljøvernspørsmål, og Regjeringen vil arbeide for at det i kommende EU-direktiver på miljøvernområdet legges større vekt på bruk av økonomiske virkemidler enn hva som er tilfellet i dag.

Regjeringen viser i St.meld. nr. 33 (1999-2000) til at globale og regionale miljøproblemer bare kan løses gjennom forpliktende og ambisiøse internasjonale avtaler, og det er særlig viktig å finne internasjonale løsninger på områdene klimaendringer, langtransporterte luftforurensninger, tap av biologisk mangfold og spredning av kjemikalier.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Aud Blattmann, Kai Ekanger, Gunn Karin Gjul, Bent Hegna, lederen Tore Nordtun og Torny Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg og Øyvind Vaksdal, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og Bror Yngve Rahm, fra Høyre, Bent Høie og Jan Tore Sanner, fra Senterpartiet, John Dale, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, er positiv til at Regjeringen årlig vil legge fram en melding for Stortinget om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand. Det gir så vel regjering som storting god informasjon og oversikt over miljøtilstanden i landet, samt mulighet til å peke ut retningen for hvordan miljøproblemene skal bekjempes framover. Denne førsteutgaven har mange positive elementer og er et viktig første skritt, samtidig som det er nødvendig å utvikle meldingen til å bli mer presis i beskrivelse av så vel miljøtilstand, som mål og virkemidler for Regjeringens miljøvernpolitikk.

Komiteen følger samme utgangspunkt som St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000) ved å vektlegge ulike tema ulikt. Komiteen gjør dette ved å fokusere spesielt på enkelte områder, bl.a. gjennom høringsrunder og drøftinger og ved å fremme innstilling på disse, og samtidig behandle andre områder mindre grundig. Dette altså med tanke på ulik fokus fra år til år.

Komiteen viser også til St.meld. nr. 58 (1996-1997) og til Innst. S. nr. 150 (1997-1998) hvor de fleste saksområder, som er omtalt i St.meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, ble fremlagt av regjeringen Bondevik og behandlet av dette storting.

Komiteen mener at St.meld. nr. 8 (1999-2000) og St.meld. nr. 33 (1999-2000) peker på og fremhever viktige elementer i nasjonale mål i miljøvernpolitikken, og at de fleste av disse kan være gode og retningsgivende for en bedring av rikets miljøtilstand.

Komiteen er opptatt av at det arbeides for en langsiktig og forsvarlig forvaltning av miljøet og naturressursene både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og innenfor alle samfunnsområder. Produksjon, transport og forbruk av varer og tjenester må tilpasses økologiske rammer, mennesket må ikke sette seg ut over de grensene naturen setter. Komiteen viser til at en ikke ensidig kan se på naturen som noe som står til fri disposisjon for menneskene, naturen har en egenverdi ut over dette. I det nære og livsviktige samspillet mellom menneske og natur, bør vi utvise aktsomhet. Vi har et felles forvalteransvar. Komiteen mener vi skal høste av det naturen gir på en måte som gjør at vi etterlater oss et livsmiljø i minst like bra stand som vi overtok det.

Komiteen er opptatt av at staten og offentlig sektor selv må være i tet når det gjelder å vise miljøriktig atferd. Det er derfor positivt at arbeidet med sektorvise miljøhandlingsplaner er kommet i gang. Dette arbeidet og de konkrete resultatene av dette må komme fram på en lettfattelig måte i den årlige meldingen til Stortinget om rikets miljøtilstand.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at selv om det finnes gode handlingsplaner, er det ikke alltid at resultatene står i forhold til disse.

Nylig avdekket en rapport fra Miljøsenteret GRIP at miljøspørsmål ikke var av særlig betydning ved innkjøp til norske sykehus. Det samme ble avdekket da ledersjiktet i staten fikk spørsmål om miljøhensyn ved innkjøp. Dette til tross for det pågående prosjektet Grønn stat, jf. arbeids- og administrasjonsministerens svar på dette i spørretimen 12. januar 2000 (nr. 23 fra Hallgeir H. Langeland). Flertallet mener at tilliten til miljøpolitikken forutsetter at det offentlige følger opp i praksis. Flertallet ønsker at neste melding til Stortinget om rikets miljøtilstand bør tilbakemelde om hva som er gjort.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre mener at Økokrim bør videreutvikle sin spesialkompetanse på å etterforske brudd på miljøvernlovgivningen. Denne kompetansen bør stilles til rådighet for lokale politikamre og bør organiseres etter mønster av Kripos.