5. Fordelingsvirkninger av inntektssystemutvalgets 1. og 2. delutredning
Omleggingen av inntektssystemet i 1997 ga omfordelinger mellom fylkeskommunene og mellom kommunene. For kommunenes vedkommende hadde en også en omlegging av kriteriene for personer med psykisk utviklingshemming i 1998.
I St.prp. nr. 55 (1995-1996) Om kommuneøkonomien 1997 m.v. og i St.prp. nr. 61 (1996-1997) Om kommuneøkonomien 1998 m.v. er det vist fordelingsvirkninger av disse omleggingene.
Kommuner og fylkeskommuner som tapte ble lovet kompensasjon gjennom regionaltilskudd og ekstraordinært skjønn. Regionaltilskuddet ble forutsatt å være en fast del av inntektssystemet, mens ekstraordinært skjønn ble forutsatt videreført frem til og med 2001. Imidlertid er det slik at kostnaden ved denne kompensasjonen er finansiert av alle kommuner. Dette innebærer at "gevinsten" til vinnerkommunene er noe redusert, og at "taperkommunene" ikke har fått full kompensasjon. I proposisjonens kap. 6 og i vedlegg 6 er det vist beregninger over hvordan tapskompensasjonen og finansieringen av denne har påvirket omfordelingen av inntekt mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.
I St.prp. nr. 60 (1997-1998) Om kommuneøkonomien 1999 m.v. varslet regjeringen Bondevik at den i statsbudsjettet for 1999 ville komme tilbake med forslag om at den kommunale inntektsskatten for selskaper skulle tilfalle staten.
I St.prp. nr. 60 (1997-1998) Om kommuneøkonomien 1999 m.v. ble størrelsen på den kommunale selskapsskatten anslått til å være om lag 6 mrd. kroner, fordelt med 3,8 mrd. kroner på kommunene og 2,2 mrd. kroner på fylkeskommunene. Inntektsbortfallet kommunene og fylkeskommunene fikk ved fjerning av selskapsskatten, ble erstattet med skatt på alminnelig inntekt fra personlige skattytere, slik at kommunesektoren samlet ikke skulle tape på denne skattereformen.
Nye beregninger viser at bortfallet av selskapsskatten til sammen utgjorde 6,3 mrd. kroner, fordelt med 4 020 mill. kroner på kommunene og 2 280 mill. kroner på fylkeskommunene. Til gjengjeld ble også inntekt fra forskuddsskatt m.m. 500 mill. kroner høyere enn anslått slik at sektorens samlede skatteinntekter i 1999 ble om lag 200 mill. kroner høyere enn anslått i opprinnelig vedtatt budsjett for 1999.
Regjeringen Bondevik la til grunn at kommuner som fikk vesentlige tap som følge av en slik omlegging skulle få kompensert om lag halvparten av det anslåtte tapet gjennom økt naturressursskatt for kraftkommunene, hovedstadstilskudd for Oslo eller økte skjønnsmidler for andre kommuner.
Beregninger viser at det kun var tre fylkeskommuner som på kort sikt tapte på omleggingen av selskapsskatten for fylkeskommunene: Oslo, Vest-Agder og Finnmark. Av disse var det Oslo som tapte mest pr. innbygger, mens Vest-Agder og Finnmark hadde mindre tap.
Det er bare Oslo av fylkeskommunene som på lengre sikt taper på bortfallet av selskapsskatten. Dette blir delvis kompensert gjennom økt hovedstadstilskudd.
Komiteen tar dette til orientering.