2.1 Sammendrag

2.1.1 Endringer i det økonomiske opplegget i 2000

Realveksten i kommunesektorens inntekter fra 1999 til 2000 ble i forbindelse med det salderte budsjettet for 2000 anslått til vel 1 G pst., eller om lag 2,7 mrd. kroner.

I St.prp. nr. 47 (1999-2000), som ble lagt fram 14. april, har Regjeringen foreslått økte bevilgninger til sykehussektoren på til sammen 1,25 mrd. kroner, herav om lag 1,2 mrd. kroner til fylkeskommunene.

Revidert nasjonalbudsjett 2000 og St.prp. nr. 61 (1999-2000) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 ble lagt fram 12. mai. I forhold til saldert budsjett legges det opp til følgende endringer i kommuneopplegget for 2000:

• – Anslaget på årslønnsveksten fra 1999 til 2000 for alle grupper lønnstakere under ett er oppjustert fra 3 G til 3 I pst. Blant annet som følge av dette er prisveksten på kommunal tjenesteyting (deflator) oppjustert fra 2,8 til 3,3 pst. Dette bidrar isolert sett til å redusere realverdien av kommunesektorens inntekter fra 1999 til 2000 med om lag 1 mrd. kroner. Den isolerte virkningen av økt lønnsvekst i 2000 kan anslås til 650 mill. kroner. En eventuell økning i antall feriedager fra og med 2001 vil ikke påvirke anslaget for årslønn (og er ikke medregnet i deflatoren), men det vil øke timelønnskostnadene for kommuner og fylkeskommuner i 2000.

• – Skatteanslaget til kommunesektoren er oppjustert med 450 mill. kroner som følge av det økte lønnsvekstanslaget.

• – Bevilgningene over statsbudsjettet reduseres med netto om lag 700 mill. kroner. Den største reduksjonen er knyttet til investeringer i utstyr på sykehus (540 mill. kroner), og må ses i sammenheng med den sterke økningen i bevilgningene til sykehussektoren for øvrig.

Til sammen medfører endringene i St.prp. nr. 47 (1999-2000), Revidert nasjonalbudsjett og St.prp. nr. 61 (1999-2000) om lag uendret nivå på kommunesektorens realinntekter i 2000. Merkostnader knyttet til en eventuell økning av antall feriedager er her ikke medregnet.

Statsregnskapet for 1999 innebærer en nedjustering av nivået på øremerkede kommuneposter med om lag 700 mill. kroner sammenliknet med nysaldert budsjett 1999. Denne endringen påvirker ikke inntektsnivået for 2000, men bidrar til høyere inntektsvekst fra 1999 til 2000 enn lagt til grunn i forbindelse med saldert budsjett.

Den reelle inntektsveksten fra 1999 til 2000 anslås etter dette til om lag 1I pst., eller knapt 3,5 mrd. kroner.

Det foreslås å utvide arbeidsgiverperioden i sykelønnsordningen fra 2 uker og 2 dager til 3 uker fra 1. august 2000. Dette forventes å gi kommunene økte lønnskostnader på vel 100 mill. kroner i 2000. Det forutsettes at kommunene behandles på linje med andre arbeidsgivere, det vil si at det ikke gis kompensasjon for merutgiftene.

Kommunesektorens netto renteutgifter anslås å bli redusert med om lag 250 mill. kroner fra 1999 til 2000.

Det legges til grunn en vekst i sysselsetting og vareinnsats fra 1999 til 2000 på 1H pst. Videre anslås en reell vekst i investeringene på 4 pst., bl.a. som følge av at investeringene knyttet til eldresatsingen fortsatt er i en opptrappingsfase. Med disse forutsetningene anslås kommunesektorens underskudd før lånetransaksjoner til om lag 11 mrd. kroner i 2000. Underskuddet i kommunesektoren har økt betydelig de siste årene som følge av at aktiviteten har økt klart mer enn inntektene. En betydelig del av økningen skyldes svekket driftsresultat i sektoren. Underskuddstallene de siste årene må ellers ses i sammenheng med finansieringsprinsippene for grunnskolereformen og eldresatsingen. Finansieringsmåten for disse satsingene medfører at kommunesektorens investeringsutgifter direkte reduserer overskuddet i investeringsperioden, mens store deler av de statlige overføringene knyttet til å dekke disse utgiftene tilføres kommunene over en lengre tidsperiode. Dersom staten hadde kompensert investeringskostnadene fortløpende, ville dette isolert sett ha redusert underskuddet med i størrelsesorden 3 mrd. kroner i 2000.

Tabell 2.1 viser kommunesektorens frie inntekter i 1999 og 2000.

Tabell 2.1 Frie inntekter for kommunene og fylkeskommunene i 1999 og 2000. Millioner kroner og endring i prosent.

1) Korrigert for oppgaveendringer, innlemming av øremerkede tilskudd m.v.

Deflator for 2000 er 3,3 pst.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen vil vise til at Regjeringen v/statsministeren i forbindelse med meklingen i offentlig sektor i brev til Kommunenes Sentralforbund orienterte om at Regjeringen var innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for år 2000 til kommunene og fylkeskommunene for å dekke merutgiftene til avsetning for ferieutvidelsen, en merutgift som et stipulert til ca. 1 mrd. kroner. I brevet skrives det:

«Jeg viser til brev av 26. mai 2000 om meklingen.

Jeg vil innledningsvis understreke at lønnsoppgjøret i kommunesektoren er partenes ansvar.

Det økonomiske opplegget for 2000 i Nasjonalbudsjettet var basert på en forutsetning om lønnsvekst på om lag 3 G pst. fra 1999 til 2000. Anslaget på lønnsvekst ble i Revidert nasjonalbudsjett endret til om lag 3 I pst. Denne endringen slo blant annet ut i en beregnet høyere skatteinngang og høyere lønnsutgifter for kommunesektoren.

I årets lønnsoppgjør har utvidet ferie vært et særskilt tema. Resultatet av forhandlingene ble en utvidelse av ferien med 2 dager i 2001 og ytterligere 2 dager i 2002. Regjeringen legger til grunn at det vil bli en slik utvidelse også for ansatte i offentlig sektor.

Regnskapsforskriftene for kommunene innebærer at det må avsettes midler til feriepenger året før utbetalingen skjer. Dette er i tråd med de prinsipper som gjelder for privat sektor, mens statlige virksomheter ikke gjør en slik avsetning. Utgifter til samme ferieutvidelse periodiseres mao ulikt i staten og kommunesektoren. Regjeringen ser at de økonomiske virkningene av en slik forskjell ikke er et tilsiktet resultat. Avsetningene i kommuner og fylkeskommuner kan betraktes som en form for bundet sparing, og gir derfor ikke grunnlag for økt aktivitet det året de avsettes. Denne merutgiften kan stipuleres til ca. 1 mrd kr i 2000.

Av denne grunn er Regjeringen innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning for 2000 til kommuner og fylkeskommuner av tilsvarende størrelse.

Staten forhandler nå også med lærerne. Kommunenes lønnsutgifter i 2000 vil bli påvirket av disse forhandlingene. Regjeringen er innstilt på å vurdere utfallet av disse forhandlingene sin innvirkning på kom-munesektorens økonomi.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag om tilleggsbevilgninger for 2000 i tråd med det som er beskrevet over. Denne proposisjonen vil bli lagt fram høsten etter at lønnsoppgjøret er endelig avsluttet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at disse partier har tatt til orde for et lønnsløft for å bidra til rekrutteringen av lærere, og at dette måtte ekstra finansieres i ettertid hvis et slikt løft ble tatt. Dette vil det bli tatt hensyn til ved behandlingen av den anmeldte proposisjonen med økninger i bevilgningen til kommunesektoren.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett foreslår Høyre å øke bevilgningene til sykehus og opprettholde sykehusutstyrspakken med over H mrd. kroner i forhold til Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Disse medlemmer vil vise til at i tillegg til at Høyre avviser innstramningene som er en konsekvens av den utvidede arbeidsgiverperioden, bidrar dette til en totalt høyere ramme med Høyres opplegg for kommunesektoren med 100 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er fylkeskommunene blitt tilført midler til pasientbehandling, også ut over det som allerede er foreslått i St.prp. nr. 47 (1999-2000) med 520 mill. kroner, som i sin helhet skal disponeres til pasientbehandling. Beløpet dekkes opp med 300 mill. kroner til styrking av kap. 730 post 60 Innsatsstyrt finansiering av sykehus. Dette skal gi grunnlag for nødvendig justering av regelverket. 220 mill. kroner går til styrking av fylkeskommunenes rammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med St.prp. nr. 61 (1999-2000) har styrket sykehusenes økonomi vesentlig i forhold til flertallet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har avsatt 860 mill. kroner mer enn flertallet til innkjøp av utstyr til sykehusene og 290 mill. kroner mer enn flertallet til IFS-ordningen. Disse medlemmer vil også vise til at dette er nye midler i motsetning til det flertallet har lagt inn.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti ved behandlingen i revidert nasjonalbudsjett, økte bevilgningene til sykehus og styrket posten for utstyrsinvesteringer. Videre viser dette medlem til at fylkeskommunen ville fått økt sine rammebevilgninger med 410 mill. kroner. Dette medlem viser også til at Sosialistisk Venstreparti gikk imot økningen i arbeidsgiverperioden og at kommunesektoren totalt sett hadde fått en økning i sine inntekter med vel 3 mrd. kroner med vårt opplegg.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at revidert nasjonalbudsjett ifølge KS innebærer en svekkelse av kommunenes økonomiske stilling med 650 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Dette etter at statsministeren har lovet kommunesektoren 1 mrd. kroner for inneværende år for å dekke de lovpålagte avsetninger til ekstra feriepenger neste år som følge av utvidelse av ferien med 2 dager. 1 mrd. kroner skyldes oppjusteringen av pris- og lønnsveksten og 100 mill. kroner skyldes økt arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen. Til fradrag kommer økt skatteanslag med 450 mill. kroner. Ekstra utgifter som kommunesektoren får inneværende år som følge av lønnsoppgjøret er ikke tatt med i denne oppstillingen. En forlengelse av ferien vil føre til økt behov for arbeidskraft, særlig innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette betyr merkostnader for kommunesektoren. Disse medlemmer har merket seg at KS forutsetter at Regjeringen dekker kostnadene til økt lærerlønn som staten selv forhandler fram.

Disse medlemmer mener at kommunesektoren burde vært kompensert for forverret økonomisk situasjonen i inneværende år i forhold til budsjettet. Det vises til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil peke på at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet ikke tar hensyn til at økonomien til fylkeskommunene/sykehusene er foreslått styrket med 1,2 mrd. kroner i St.prp. nr. 47 (1999-2000). Disse medlemmer mener at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet heller ikke har tatt hensyn til kutt på øremerkede tilskudd på 700 mill. kroner i forslag til revidert nasjonalbudsjett. Disse medlemmer vil peke på at nettoeffekten av dette er en økning i forhold til Kristelig Folkeparti og Senterpartiets anslag på 500 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i hovedsak til disse medlemmers generelle merknader.

Disse medlemmer vil også vise til at Statistisk sentralbyrå har beregnet at Fremskrittspartiets økonomiske opplegg overfor kommunene vil medføre at kommunene får netto tilført 2 421 mill. kroner (tall for år 2000).

Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets forslag om at kommunene skal få en kompensasjon for lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Disse medlemmer viser videre til svar til Fremskrittspartiets stortingsgruppe fra finansminister Schjøtt-Pedersen av 4. juni 2000 hvor det fremgår at Regjeringen vil foreslå for Stortinget å bevilge om lag 1 mrd. kroner til kommunesektoren som en delvis kompensasjon for merutgifter i forbindelse med lønnsoppgjøret. Disse medlemmer finner det forunderlig at ikke pengene foreslås bevilget, som en anslagsbevilgning, i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett fremfor å utsette dette til høsten. Den budsjettmessige håndteringen av en tilleggsbevilgning blir interessant sett i relasjon til Regjeringens krav til inndekning og krav til budsjettbalanse all den stund kap. 2309 ikke inneholder mer enn 8 mill. kroner iflg. brev fra finansminister Schjøtt-Pedersen til Stortinget, datert 4. juni 2000.

Disse medlemmer mener at Regjeringens og stortingsflertallets krav til seg selv om å holde budsjettbalansen er en illusjon når man vet at milliardregninger kommer og samtidig ikke viser evne til å dekke dette inn i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til sine merknader om øremerkede tilskudd under kap. 1.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil påpeke den store ubalansen i kommuneøkonomien. Underskuddet i sektoren var i 1999 på hele 11 mrd. kroner, og ligger an til å øke i 2000. Dette skyldes i stor grad at Stortinget gjennom flere år har pålagt kommuner og fylkeskommuner oppgaver som de ikke har fått tilstrekkelige ressurser til å løse. Alvoret understrekes ytterligere av at mange kommuner og fylkeskommuner ikke lenger har reserver å tære på.

For Sosialistisk Venstreparti blir det derfor en sentral oppgave å sørge for at kommunesektoren blir i stand til å utføre de viktige oppgaver de har ansvaret for.

Regjeringens opplegg for revidert nasjonalbudsjett forverrer situasjonen utover det som var opplegget for 2000. Økt arbeidsgiverperiode i sykelønnsordningen, kutt i bevilgningene til utstyr på sykehus og manglende kompensasjon for et nødvendig lønnsoppgjør vil øke problemene. Spesielt vil dette medlem påpeke at aktivitetskravene og de kommunale egenandelene knyttet til gjennomføringen av eldresatsingen har ført til at skole og tiltak for barn og unge har blitt systematisk svekket de siste åra. Resultatrapportene fra aktivitetsutviklingen i kommunesektoren som er inntatt i proposisjonen viser klart at skolen har vært taperen de siste åra. Dette er stikk i strid med behovet for en framtidsrettet bruk av ressurser til større satsing på utdanning og oppvekstmiljø.

Dette medlem mener at egenandeler på helsetjenester og økt foreldrebetaling i barnehager og skolefritidsordning må reduseres og ikke økes, slik Regjeringen foreslår. En slik økning rammer folk med dårlig råd hardt. Økte inntekter må skaffes gjennom beskatting av store inntekter og formuer og gjennom kutt i mindre viktig oppgaver, framfor å øke egenandeler som er en form for skatt på sykdom og behov. Dette medlem viser til forslag om å redusere egenbetalingene i forbindelse med behandlingen av Utjamningsmeldinga. Dette medlem vil vise til egne forslag i Revidert budsjett for 2000 med en styrking av postene for driftstilskudd til barnehager, både for å øke utbyggingen og senke foreldrebetalingen. For å styrke skolen har Sosialistisk Venstreparti fremmet forslag om økning i frie midler, økte bevilgninger til forsøk med timeressurs framfor klassedeling og til forslag til budsjett for 2000 om å satse 10 mrd. kroner på grunnskolen i en 4-årsperiode. I tillegg har vi funnet rom for en IT-satsing i skolen med den bevilgning på 600 mill. kroner, jf. dette medlems merknad under kommuneopplegget for 2001.

Av hensyn til behandlingstilbudet i sykehusene må fylkeskommunenes økonomi styrkes utover det som er foreslått i sykehusøkonomiproposisjonen. Dette medlem vil peke på at Regjeringen legger opp til å kutte betydelig i utstyrsinvesteringene midt i perioden, og viser til Sosialistisk Venstrepartis forslag fremmet under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for økning av disse postene. Dette medlem kan ikke akseptere Regjeringens forklaring om at utsettelsen er nødvendig for å minske presset i fylkeskommunale budsjetter. Dersom Regjeringen ønsker å minske presset vil det eneste riktige svar være å øke rammen eller å innføre en lavere egenandel, eller statlig fullfinansiering av disse investeringene. Slikt utstyr vil dessuten bli innkjøpt fra utlandet og dermed ikke øke presset i norsk økonomi.

Dette medlem vil vise til Sosialistisk Venstrepartis forslag til Revidert budsjett for 2000 der rammetilskuddene økes med 1 410 mrd. kroner og ulike poster på skole, helse og omsorg styrkes med 1 487 mrd. kroner. Forslagene er balansert med tilsvarende inndekning på andre poster, og for øvrig skatter og avgifter. Dette viser at det er fullt mulig å prioritere barn og unge, eldre og syke langt høgere enn det som gjøres i dag, også uten å bruke mer penger totalt.

2.2 Det økonomiske opplegget i 2001

2.2.1 Sammendrag

Regjeringen legger foreløpig opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 3,5 til 4 mrd. kroner fra 2000 til 2001, eller 1 I til 2 pst. Veksten er regnet fra det nivået på kommunesektorens inntekter i 2000 som er lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett, inkludert forslag til bevilgningsendringer i St.prp. nr. 61 (1999-2000). Hovedelementene i det økonomiske opplegget er:

• – Av den samlede inntektsveksten kommer mellom 1 H og 2 mrd. som frie inntekter.

• – Handlingsplanen innen eldreomsorgen gjennomføres i tråd med planforutsetningene. Dette innebærer at det øremerkede driftstilskuddet øker med 800 mill. kroner, og at det settes av midler til oppstartingstilskudd til i alt 5 800 sykehjemsplasser/omsorgsboliger. Regjeringen legger samtidig med denne proposisjonen fram en stortingsmelding om erfaringer så langt med handlingsplanen for eldreomsorgen, og om hva som bør skje framover etter at planperioden avsluttes i 2001. Hovedinnholdet i meldingen er nærmere omtalt i pkt. 2.6.

• – Planperioden for investeringer i medisinsk teknisk utstyr i sykehus forlenges med 2 år innenfor den samme totale statlige bevilgningsrammen. Dette innebærer at de årlige bevilgningene blir mindre, men strekker seg over en lengre periode. Den lavere investeringstakten vil legge mindre press på fylkeskommunal økonomi.

• – Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene av handlingsplanene innen psykiatrien og kreftomsorgen i statsbudsjettet til høsten.

• – Regjeringen foreslår innlemmet øremerkede tilskudd på vel 1,1 mrd. kroner i inntektssystemet i 2001.

Ved innlemming av tilskudd overføres midlene til rammetilskuddet med sikte på at de oppgaver som tidligere er finansiert med det øremerkede tilskuddet skal videreføres. Avvikling av øremerkede tilskudd vil innenfor en samlet økonomisk ramme til kommunesektoren gi rom for større vekst i frie inntekter enn det som ellers ville vært mulig. Departementet vil vurdere om noen av de oppgaver som i dag finansieres med øremerkede tilskudd som her foreslås avviklet, kan ivaretas innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

Regjeringen er oppmerksom på ubalansen i kommunesektorens finanser som har oppstått etter 1997. Årsaken er både knyttet til vekst i investeringene og til forhold på driftssiden. Ubalansen må rettes opp over flere år, bl.a. gjennom vekst i frie inntekter. Kommunesektoren må selv yte et betydelig bidrag til å bedre den økonomiske balansen gjennom omstilling og effektivisering. Staten vil imidlertid også bidra. For å øke andelen frie inntekter, og på den måten bedre den kommunale handlefriheten, legger Regjeringen i denne proposisjonen fram en plan for innlemming av øremerkede tilskudd i rammetilskuddet fra 2001 og årene deretter.

Innlemming av øremerkede tilskudd vil bidra til å styrke lokaldemokratiet og gi en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Redusert øremerking vil bety at offentlig sektor kan overføre ressurser fra administrasjon og kontroll av øremerkede tilskudd til produksjonen av tjenester. Planen vil samtidig gi jevnere inntektsfordeling mellom kommuner, og redusere dagens problemer med at ulike tilskudd motvirker hverandre innenfor et uoversiktelig styringssystem.

Kommunal- og regionaldepartementet har vurdert hvilke øremerkede tilskudd som bør innlemmes i inntektssystemet, ev. avvikles, i 2001 eller på et senere tidspunkt.

På statsbudsjettet for 2000 er det 92 øremerkede tilskuddsposter i det økonomiske opplegget for kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen foreslår at 14 tilskudd innlemmes/delvis innlemmes/avvikles i 2001. I årene 2002-2007 tas det sikte på å innlemme/delvis innlemmes/avvikle 39 tilskudd. Som vist i tabell 2.2, vil dette i alt si at 53 av 92 tilskudd (ca. 58 pst.), og vel 14 av i alt knapt 34 mrd. kroner (ca. 43 pst.) i løpet av perioden foreslås innlemmet/avviklet.

Gjennom konsultasjonsordningen med kommunesektoren vil Regjeringen før statsbudsjettet legges fram drøfte prioriteringer av kommunesektorens oppgaver innenfor den foreslåtte inntektsrammen, herunder effektiviseringsmuligheter i sektoren. Regjeringen tar forbehold om at det økonomiske opplegget for kommunesektoren kan bli strammere dersom den økonomiske situasjonen tilsier det når forslaget til statsbudsjett legges fram til høsten.

Det legges opp til en noe høyere prosentvis vekst i de frie inntektene til fylkeskommunene enn til kommunene. Bakgrunnen er den vanskelige økonomiske situasjonen i fylkeskommunene, særlig knyttet til situasjonen ved sykehusene.

Veksten i frie inntekter til henholdsvis kommunene og fylkeskommunene fordeles prosentvis likt på skatteinntekter og rammetilskudd.

Regjeringen legger opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet til høsten. Dette er i tråd med praksis de seinere år.

Tabell 2.2 Antall øremerkede tilskuddsposter og beløp i 2000, og antall poster og beløp foreslått innlemmet/av-viklet i 2001 og 2002-2007, fordelt på departement

1) Tre av forslagene gjelder deler av posten. To poster avvikles som 60-poster, og midlene flyttes til 21-poster (i 2001).

2) En av postene avvikles som 60-post, og midlene flyttes til 70-post (i 2001).

Tabell 2.3 viser hvilke tilskudd som foreslås innlemmet i inntektssystemet eller avviklet i 2001:

Tabell 2.3 Tilskudd som foreslås innlemmet i inntektssystemet/avviklet i 2001

1) Gjelder deler av postene (31,6 mill. kroner knyttet til "strakstiltak" og 2 mill. kroner til institusjoner som tar imot gravide rusmiddelbrukere etter tvangsvedtak på kap. 614/63, og 10 mill. kroner knyttet til helseregionale samarbeidstiltak på kap. 730/66 innlemmes i inntektssystemet).

2) Avvikles som 60-poster. Midlene flyttes til 21-poster (670/62 og 730/66) og 70-post (1427/62).

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteen merker seg at Regjeringen er oppmerksom på den oppståtte ubalansen i kommunesektorens finanser, og komiteen mener staten har et ansvar for å bidra til at denne ubalansen rettes i løpet av de kommende år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, understreker imidlertid at kommunene selv har et betydelig ansvar for å bidra til en bedring, blant annet gjennom effektivisering og fornyelse.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er enig i at det finnes et effektiviseringspotensial innen den offentlige sektor, men at dette ikke må overvurderes. Dessuten er det umulig å ta ut dette potensial dersom kommunesektoren ikke tilføres frie midler.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, er kjent med at ubalansen er oppstått som et resultat både av store investeringer de senere år og redusert overskudd i driften. Investeringene vil kompenseres over flere år, og det er kommunenes ansvar selv å skape tilstrekkelig balanse i driften. Kommunene vil i denne sammenhengen behandles som andre arbeidsgivere, slik at lønnsveksten i kommunal sektor ikke automatisk kompenseres, men generelt må dekkes gjennom den ordinære veksten i rammene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartietstøtter Regjeringens opplegg for 2001. Opplegget gir kommunesektoren en reell inntektsvekst på om lag 1 I - 2 pst. fra 2000 til 2001, og en vesentlig del kommer som økning av de frie inntektene.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de primært hadde ønsket en annen fordeling av kommuneøkonomien for 2001 enn det Regjeringen har foreslått. Dette innebar endringer i 3 elementer i Regjeringens opplegg, frysing av tapskompensasjon og regionaltilskudd, og en økning i skatteandelen allerede fra 2001.

Disse medlemmerviser til at det ikke er flertall for en slik omfordeling og vil derfor subsidiært støtte opplegget fra Regjeringen med den endring at skatteandelen av inntektene økes til 46 pst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at kommunene må gis kompensasjon for det gjennomførte lønnsoppgjøret i offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets forslag i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 61 (1999-2000) om dette. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er den sittende regjering som må ta hovedansvaret for at lønnsoppgjøret i offentlig sektor ble så kostbart for kommunene som det ble. Disse medlemmer mener at det var Regjeringens passivitet under lønnsoppgjøret i privat sektor som er årsaken til at vi fikk et kostbart lønnsoppgjør. Disse medlemmer mener at Regjeringen kunne ha bidratt til et langt lavere lønnsoppgjør ved å signalisere at den ville foreslå betydelige skatte- og avgiftslettelser, noe som ville ha gitt lønnsmottakerne bedre kjøpekraft uten store tillegg i lønnen. Disse medlemmer vil påpeke at en slik politikk også ville ha bidratt til å senke kommunenes kostnader, både på lønnssiden og på innkjøpssiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer at departementet i sitt svarbrev den 7. juni 2000 på spørsmål fra komiteen viser til at Regjeringen har avsatt 1 mrd. kroner i år 2000 til å dekke kostnadene ved de to ekstra feriedagene som partene ble enige om i lønnsoppgjøret for 2000. Disse medlemmer registrer at Regjeringen ikke har avsatt tilsvarende midler til å dekke dette for 2001. Disse medlemmer ønsker å legge inn et slikt beløp for 2001 for å dekke kommunenes kostnader med lønnsoppgjøret. Disse medlemmer registrerer at den ekstra milliarden som Arbeiderpartiets stortingsgruppe la inn i Kommuneøkonomiproposisjonen i tillegg til Regjeringen dermed vil bli spist opp av kostnadene ved lønnsoppgjøret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti registrerer også at Regjeringen ikke har lagt inn noen spesiell kompensasjon til kommunene for det ekstra skattefradraget til bøndene som stortingsflertallet la inn i Landbruksmeldingen. Disse medlemmer registrerer at det for kommuner med en hovedvekt av innbyggere med inntekter fra landbruksnæringen vil få betydning at det ikke er lagt inn noen kompensasjon for dette.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine respektive merknader under kap. 2.1.2.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det er behov for mellom 50 000 og 100 000 nye arbeidstakere i omsorg, helse og skole i de nærmeste åra. Arbeidsmarkedet vil bli enda strammere framover og privat sektor byr på mange gode, interessante og høytlønte arbeidsplasser. Konkurransen om arbeidskraften blir svært sterk. Skal kommunesektoren greie denne konkurransen, må det settes inn en offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk som kan gjøre det mulig å rekruttere og beholde nok kvalifisert personell, og gi gode arbeidsforhold som gjør det mulig å makte full stilling fram til pensjonsalder.

Det må føres en politikk fra det offentliges side som bidrar til likelønn, gir rom for fleksibel arbeidstid, godt arbeidsmiljø, karrieremuligheter og muligheter for kompetanseutvikling. Dette forutsetter at lønnsoppgjørene i offentlig sektor må ta høyde for disse behovene, og finansiering av nødvendige lønnsløft må følges opp med økninger i kommuneøkonomien. Dette medlem vil minne om at ikke engang lønnsoppgjør staten har forhandlet fram, er blitt fulgt opp med bevilgninger til dekking av påfølgende lønnsutgifter i kommunene. Derimot blir konsekvenser av lønnsforhandlinger årvisst kompensert krone for krone i statlig virksomhet. Dette medlem forutsetter en mer lik praksis innenfor offentlig sektor på dette området.

Komiteen har merket seg Regjeringens arbeid med å gi kommunene økt handlefrihet både gjennom økte rammer og en vridning mot økte frie midler, og komiteen støtter dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at en innlemming av øremerkede tilskudd på vel 1,1 mrd. kroner innvarsler at arbeidet med å forenkle styringssystemet og styrke det lokale selvstyret er kommet igang. Flertallet vil i denne sammenhengen vise til Stortingets behandling av Rattsøutvalgets innstilling der målet om et likeverdig tjenestetilbud over hele landet understrekes, noe flertallet sier seg enig i.

Komiteen viser til at fylkeskommunene foreslås bevilget en relativt større andel av de frie midlene enn kommunene. Komiteen støtter dette forslaget på bakgrunn av den vanskelige økonomiske situasjonen mange av fylkeskommunene er kommet i de siste årene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de økte økonomiske problemer som fylkeskommunene har kommet i, i hovedsak skyldes en systemfeil når det gjelder organiseringen av inntektssystemet knyttet til sykehus og videregående skoler. Disse medlemmer tror ikke at fylkeskommunene vil få noen mindre økonomiske problemer før dette inntekstsystemet er lagt om til et stykkpris sy-stem eller m.a.o et innsatsstyrt system.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å legge om inntektssystemet for sykehus og videregående skoler til et system hvor pengene følger pasienten/eleven.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, understreker behovet for fortsatt å føre en stram finanspolitikk. Lav rente og lav prisstigning er viktige bidrag til kommuneøkonomien. Gjennomføring av nye og allerede vedtatte reformer må derfor fortsatt skje innenfor rammen av en forsvarlig finanspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til at det ikke er uenighet når det gjelder behovet for et tilstrekkelig stramt budsjett, men at det er uenighet om hva som er tilstrekkelig stramhet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil hevde at en må prioritere å løse de viktigste velferdsoppgaver framfor å øke privat forbruk hos de med høyest inntekt og formue. Det er en økende ubalanse mellom privat og offentlig forbruk. En nødvendig styrking av skole, helse og omsorg er fullt mulig uten skadevirkninger for norsk økonomi. Dette kan gjøres ved å omfordele fra andre sektorer, ved å innføre grønne skatter på forurensende og miljøskadelig forbruk og ved å øke skattene på store kapitalinntekter.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake med forslag til fastsetting av de kommunale skattørene i statsbudsjettet for 2001.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det kommunale skattøret burde vært fastsatt i kommuneøkonomiproposisjonen, men konstaterer med tilfredshet at det er blitt enighet om å øke skatteandelen til 46 pst. av kommunesektorens inntekter for 2001.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, vil foreslå at kommunenes skatteandel settes til 46 pst. fra 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til behandlingen i revidert nasjonalbudsjett hvor flertallet foreslo å nedsette bevilgningene til sykehusutstyr i forhold til regjeringens forslag. Det forutsettes at denne reduksjonen kan skje uten senere reduksjon i bevilgningene og innenfor den vedtatte planperioden.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at de i revidert nasjonalbudsjett foreslår å bevilge 320 mill. kroner mer til sykehusutstyr enn Regjeringens forslag og 540 mill. kroner mer enn Arbeiderpartiet og sentrumspartiene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter ikke forslaget om å forlenge planperioden for utstyrsinvesteringer i sykehussektoren med 2 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti mener at standarden på mye av utstyret i norske sykehus ikke er akseptabelt. Det er disse medlemmers oppfatning at arbeidet med å fornye utstyr i norske sykehus må kraftig intensiveres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti mener at det er viktig at norske sykehus skal ha den standard som er en velferdsstat verdig. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at den norske stat har nok midler til at dette kan gjennomføres raskt, uten at det vil få store konsekvenser for norsk økonomi, da de fleste av disse innkjøp skal gjennomføres i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i forbindelse med St.prp. nr. 61 (1999-2000) har styrket sykehusenes økonomi vesentlig i forhold til flertallet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet har avsatt 860 mill. kroner mer enn flertallet til innkjøp av utstyr til sykehusene og 290 mill. kroner mer enn flertallet til IFS-ordningen. Disse medlemmer vil også vise til at dette er nye midler i motsetning til det flertallet har lagt inn.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å intensivere arbeidet med å fornye utstyret på norske sykehus ved for eksempel øke den statlige andel av investeringsutgiftene.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartietvil vise til brev fra finansministeren av 6. juni 2000 til finanskomiteen hvor det heter:

«Sosial- og helsedepartementet har opplyst at basert på fylkesvise rammer for utstyrsplanen for 1999 er SHDs betalingsforpliktelse i 2000 på 380 mill. kr For å kunne innfri betalingsforpliktelsene i 2000 må det med andre ord være til disposisjon 380 mill. kroner på inneværende års budsjett. Siden det er overført 374 mill. kroner fra 1999, må årets bevilgning være på 6 mill. kr Det bevilgede beløp i 2000 er 795 mill. kr, slik at disponibelt beløp i 2000 er på hele 1 169 mill kr Dette gir i utgangspunktet grunnlag for å sette ned bevilgningen i 2000 med 789 mill. kr, uten at dette får konsekvenser for oppfyllelse av forpliktelser i inneværende år. Reduksjon i bevilgningen i 2000 må senest gjenbevilges i 2003, da de siste betalingsforpliktelsene forfaller til betaling. Samlet ramme for de statlige bevilgninger vil uansett være på 2 960 mill. kr som opprinnelig forutsatt.

Gitt at planperioden ikke skal forlenges, er det som nevnt ingen effekt på aktivitetsnivået av at årets bevilgning reduseres med 540 mill. kr Det vil tvert i mot medføre en overføring til neste år på 249 mill. kr. Om bevilgningen økes ut over Regjeringens forslag, vil følgelig heller ikke det ha noen effekt på aktiviteten i 2000. Det vil kun føre til at det overførbare beløpet til 2001 blir høyere.»

Disse medlemmer viser til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett hvor finanskomiteens flertall uttalte:

«Flertallet foreslår på denne bakgrunn av bevilgningen til sykehusutstyr reduseres med ytterligere 220 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag om en nedsettelse på 540 mill. kroner. Det forutsettes at denne reduksjonen kan skje uten senere reduksjon i bevilgningene og innenfor den vedtatte planperioden.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn at bevilgningen til sykehusutstyr reduseres ytterligere med 220 mill. kroner.»

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener det er uakseptabelt å utsette utstyrsinvesteringer i sykehussektoren. Disse investeringene er helt nødvendige og en utsettelse vil ramme pasientbehandlingen direkte. Dette medlem viser til forslag om dette og om en eventuell styrket statlig medfinansiering under kap. 2.7.2.

Komiteen merker seg at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med budsjettkonsekvensene av de vedtatte handlingsplanene innenfor kreftomsorg og psykiatri.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til sine generelle merknader under kap.1.2 og behovet for tilstrekkelige tiltak for å forhindre nedleggelse av skoler, stenging av sykehusavdelinger og et forringet tjenestetilbud.

Disse medlemmer viser til at det er viktig å rette opp det misforhold som har oppstått mellom de oppgaver som kommunesektoren er pålagt å løse og de midler som stilles til disposisjon.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiets primærstandpunkt er økte rammer til kommunesektoren, jf. merknad under pkt. 2.2.2. Disse medlemmer viser videre til at svært mye av problemene i kommunesektoren skyldes opparbeidet gjeld. Både kommuneøkonomiproposisjonen og oversikter mottatt fra Kommunal- og regionaldepartementet viser at gjeldssituasjonen er forverret de siste årene. Dersom noe av gjelden slettes, vil den økonomiske handlefriheten bli vesentlig større. Dette vil lette driftssituasjonen og bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan la være å legge ned skoler, stenge sykehusavdelinger og redusere andre tilbud. Svært mange kommuner og fylkeskommuner greier i dag ikke å oppfylle lovpålagte oppgaver og samtidig ha orden i økonomien. Målet med gjeldslette må derfor være at kommuner og fylkeskommuner settes i stand til å gi det tjenestetilbudet som lover og forskrifter forlanger uten at kommuner og fylkeskommuner opparbeider store underskudd.

Disse medlemmer vil vise til at mange kommuner selger kommunal eiendom i ren nød for å kunne skaffe penger i en akutt situasjon. Blant annet selges kommunale boliger. Når kommunene så kommer i den situasjon at de må skaffe bolig til vanskeligstilte, må kommunen ofte ut på det åpne markedet og kjøpe dyre løsninger. Andre akutte tiltak er at kommuner og fylkeskommuner selger kommunale og fylkeskommunale kraftverk kun ut fra behovet for å skaffe penger i en svært vanskelig situasjon.

Disse medlemmer viser til at kommuneøkonomien kjennetegnes av ubalanse mellom inntektsnivå og aktivitetsnivå. Dermed kan ikke kommunesektoren opprettholde dagens aktivitetsnivå over tid med mindre inntektsgrunnlaget styrkes. Det er aktivitetsnivået og ikke inntektsnivået som er avgjørende for i hvilken grad kommunesektoren bidrar til press i norsk økonomi. Dersom økte inntekter i kommunesektoren benyttes til å gjenopprette balansen i kommuneøkonomien framfor å øke aktiviteten, vil dette ikke gi økt etterspørsel fra kommunesektorens side.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen utrede en gjeldssaneringsordning for kommuner og fylkeskommuner i budsjettet for 2001.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til ubalansen i kommunesektorens finanser som har oppstått etter 1997. Ubalansen må rettes opp over flere år, blant annet gjennom vekst i frie inntekter. Flertallet vil vise til at en gjeldssaneringsordning vil kunne føre til ulik behandling av kommuner. Flertallet legger også til grunn at en gjeldssaneringsordning over tid vil føre til økt kommunal etterspørsel på samme måte som en inntektsøkning. Flertallet mener en styrking av kommunesektorens økonomi bedre gjøres gjennom å øke kommunesektorens inntektsrammer i stedet for å innføre en gjeldssaneringsordning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil foreslå at den reelle inntektsveksten i 2001 settes til 5 mrd. kroner. Forskjellen mellom den inntektsvekst som Regjeringen foreslår på 3,5-4 mrd. kroner og 5 mrd. kroner tas ut ved å øke det kommunale og fylkeskommunale skattøret. Dermed vil økningen utover Regjeringens forslag komme som frie inntekter. Fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner fastsettes i konsultasjoner mellom KS og Regjeringen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Den reelle vekst i kommunesektorens samlede inntekter fra 2000 til 2001 skal være 5 mrd. kroner."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener det etter flere år med svært lav vekst i de frie inntektene til kommunene er viktig å sikre kommunene realvekst i frie inntekter for år 2001. Flertallet vil derfor støtte Regjeringens forslag om at rammene for neste år settes slik at det gir et rom for økning av frie inntekter på et størrelsesrom av 1H til 2 mrd. kroner. Totalrammen for kommunesektoren vil derfor avhenge av nivået på øremerkede midler.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen ikke signaliserer hvordan den videre behandlingen av kreftplanen og psykiatriplanen skal være og at det dermed er umulig for oss å vurdere effektene av den anslåtte totalrammen. Disse medlemmer vil videre vise til at Høyre ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har foreslått å gå imot utsettelsen av utstyrspakken for sykehusene og økt helsesatsing. Hva som videreføres på disse områdene vil disse medlemmer komme tilbake til ved behandlingen av høstens statsbudsjett.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen ikke foreslår å fastsette det kommunale skattøren nå. Videre anslår man at økningen i frie inntekter skal fordeles med 50 pst. på skatt og 50 pst. på ramme. Disse medlemmer vil vise til at Regjeringen i proposisjonen mener skatteinntektene på sikt skal trappes opp til 50 pst. av kommunesektorens inntekter. Disse medlemmer mener en slik opptrapping må starte nå og vil peke på at en 50/50 pst.-fordeling av frie inntekter for 2001 vil innebære at skatteinntektenes andel av kommunesektorens inntekter nok en gang synker. Disse medlemmer vil derfor foreslå å øke skatteinntektenes andel av frie inntekter i sitt opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil peke på at kommunesektoren har ansvaret for de viktigste områdene som angår folks hverdag, slik som skole, helse, omsorg, kultur, samferdsel og sosiale tiltak. Gode tjenester er helt avgjørende for folks levekår, og er en uunnværlig infrastruktur for næringslivet. En svekket offentlig sektor vil føre til at forskjellene mellom folk øker, stikk i strid med det Regjeringen og stortingsflertallet har lovet de ville rette opp i, gjennom behandlingen av Utjamningsmeldinga. Skal velferdsstaten sikres for alle, må flertallet av befolkningen føle seg tjent med og være fornøyd med det offentlige tilbudet. Slik er det ikke i dag. For Sosialistisk Venstreparti vil derfor styrking av kommuneøkonomien med mer brukervennlige og individuelt tilpassede tjenester og en vel utrustet, mangfoldig og moderne skole være et hovedsatsingsområde.

Sosialistisk Venstrepartis opplegg for kommuneøkonomi 2001 skal sikre:

• – En framtidsrettet satsing på barn og unge gjennom skole, barnehage og kultur.

• – Legge til rette for en lønns- og arbeidsgiverpolitikk i kommunesektoren som kan rekruttere og beholde nok kvalifiserte fagfolk ( herunder egenandel til å gjennomføre etter- og videreutdanningsreformen i kommunal sektor).

• – Redusere skatt på sjukdom og behov gjennom lavere egenandeler i helsevesenet og lavere foreldrebetaling i barnehager og SFO.

• – Bedre inntektsfordelingen og minske forskjellene mellom folk ved å tilby bedre kvalitet og økt tilgang på kommunale tjenester.

• – Øke kommunesektorens frie inntekter slik at kommunene kan innrette sine tjenester etter reelle behov og lokale tilpasninger.

• – Sette kommunene i stand til å bidra til økt boligbygging for unge og vanskeligstilte.

Etter dette medlems syn er det nå sterkt behov for å redusere den økonomiske ubalansen i kommunesektoren og ikke øke den slik Regjeringen foreslår. Samlet sett er kommunesektorens driftsresultat for 1999 ca. 4 mrd. kroner lavere enn et normalår.

I flere år har manglende prisomregning, etterslep fra underfinansierte reformer og lønnsoppgjør, akkumulering av underskudd, mer øremerking, økende egenbetaling, salg av kommunal eiendom og tapping av fond ført til en sterk svekking av kommuneøkonomien. Dette medlem vil vise til at det ikke blir gjennomført som prinsipp at tilskudd skal prisjusteres hvert år. Dette medlem er uenig i dette og vil hevde at slike tilskudd som prinsipp skal prisjusteres, og at det må foreligge særskilt grunn som Regjeringen må redegjøre for, dersom dette ikke skal skje.

I brev fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen av 2. juni 2000 bekreftes det at manglende korrigering for total befolkningsvekst i landet de siste 5 år har isolert sett medført en innstramming på i størrelsesorden 6 mrd. kroner. Bare for året 1999 utgjør dette 1,4 mrd. kroner. Underfinansiering av pålagte oppgaver kan ikke fortsette uten at tilliten til og grunnlaget for solidarisk omfordeling gjennom velferdsstaten undergraves. Befolkningens tillit til den offentlige velferdsmodellen er helt avhengig av at tjenestene har god kvalitet, er stabile og trygge, og tilpasset individuelle behov.

Dette medlem vil spesielt peke på viktigheten av å styrke kvaliteten i skolen.

Skolen er den viktigste fellesarena i samfunnet og den viktigste investering for framtida. Istedenfor å bruke den muligheten vi som et svært rikt land har til å styrke skolen, føres en politikk som i praksis betyr svekket kvalitet. I skole og barnehage legges et viktig grunnlag for fellesskap og samfunnsforståelse. Her skal alle sosiale lag, ulike kulturer, etnisiteter og religioner møtes og lære å leve sammen og forstå, respektere og dra fordelen av forskjelligheten. I et moderne multietnisk samfunn er det viktigere enn noen gang å styrke den mangfoldige enhetsskolen og barnehagene. Blir den offentlige skolen for dårlig og gir et for snevert tilbud innen ulike pedagogiske metoder, eller er skolen for sterkt knyttet til en religion, vil mange som har privat økonomisk mulighet til det, velge private løsninger.

Den offentlige skolen må følges opp med tilstrekkelige midler til å realisere læreplanene, gi rom for mangfold og individuelt tilpasset opplæring. Alle former for egenbetaling i grunnskolen må fjernes.

Et område dette medlem finner rom til å spesielt løfte fram i sitt alternative budsjettforslag til revidert nasjonalbudsjett, er IT-satsingen i ungdomsskolen. Krittets tidsalder i skolen er nå over. Framtidas skole er en skole hvor tavle og kritt suppleres av datamaskiner og multimedia.

Framtidas skole kommer ikke av seg selv. Skal Norge ligge i forkant, krever det at vi bruker menneskelige og materielle ressurser på å få det til. Dagens PC-er i norsk skole, er utstyr som ikke er tilpasset skoleverket. Det gjelder både maskiner og programmer. En satsing på datamaskiner i skolen, må derfor stille krav til bedre maskiner og bedre programmer.

Framtidas skole stiller nye krav til læreren. Han eller hun vil i større grad være veileder for den enkelte elevs arbeid. Lærerne trenger etterutdanning, både for å lære seg nye måter å lære bort på og for å kunne utnytte de muligheter IT i skolen gir.

Dette medlem går derfor inn for et program for investeringer i IT-satsing i grunnskolen, og setter av 600 mill. kroner. Programmet skal rette seg inn mot følgende tiltak:

• – Alle lærere i ungdomsskolen skal ha egen bærbar PC.

• – Lærerne skal tilbys etterutdanning i bruk av informasjonsteknologi i undervisningen.

• – Skolene og klasserommene må få bedre tilknytning til internett.

• – Økt tetthet av PC-er for elevene i ungdomsskolen.

• – Skolene skal etter søknad få bevilget midler til å gjennomføre disse tiltakene.

• – En slik kjempesatsing på IT vil få positive ringvirkninger til IT-næringene.

Dette medlem vil også påpeke at kommunesektoren må kompensere for økte utgifter til nødvendige forbedringer av lønns- og arbeidsforhold for å kunne rekruttere og beholde nødvendig personell. I brev til kommunalkomiteen av 2. juni 2000 skriver kommunal- og regionalministeren at Regjeringen er innstilt på å foreslå en tilleggsbevilgning på ca. 1 mrd. kroner til dekking av økte utgifter til framforhandlet avtale om lengre ferie for år 2000. Dette er en forbedring, men på langt nær tilstrekkelig.

Dette medlem vil vise til det store behovet for å få til en raskere utflytting av asylsøkere og flyktninger fra statlige mottak. Dette medlem vil vise til eget forslag i Dokument nr. 8:43 (1999-2000) om å øke den statlige dekningen av kommunale utgifter til flyktninger og innvandrere. Kommunene har over flere år måttet betale mange hundre mill. kroner av egne frie inntekter for å finansiere utgifter som burde dekkes av staten. Dette bidrar selvsagt sterkt til å gjøre det vanskelig å få økt bosetting utenfor mottak.

Statskonsult peker i sin rapport på at dagens ordning med integreringstilskudd innebærer både fordeler og ulemper for kommunene. Tilskuddet til bosetting beholdes i 5 år, selv om vedkommende får arbeid og forsørger seg selv. Dette kan gi noen kommuner overskudd. Tilskuddet er ikke øremerket og gir derfor stor frihet i bruken av det. I tillegg nevnes at en får tilført store menneskelige ressurser med variert kulturbakgrunn. Det er grunn til å fokusere mer på disse positive sidene enn i dag.

Likevel er det like stor grunn til å feste seg ved de negative sidene som beskrives. Kostnadene kan variere meget, og i mange tilfeller dekker statstilskuddet på ingen måte opp for kostnadene. Det følger et spesielt stort ansvar med, spesielt for mottak og bosetting av enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Frykten for å mislykkes, å ikke ha eller klare å beholde nødvendig og riktig fagkunnskap, er stor. Det er viktig å ha respekt for at oppgaven kan virke uoverkommelig i en vanskelig situasjon.

Dette krever at staten sørger for fullfinansiering av viktige innsatsfaktorer som undervisning og dekking av nødvendige utgifter til bemanning av tilbudene til enslige mindreårige asylsøkere. Dette medlem viser ellers til merknader og forslag under kap. 2.7.2.

Dette medlem viser til at statlig underdekking av kommunale utgifter knyttet til skole og utdanning for flyktninger og innvandrere, var på 260 mill. kroner i 2000. Ifølge brev av 2. juni 2000 fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen vil det i årene 2001, 2002 og 2003 være en underdekning av slike utgifter på henholdsvis kr 295-, 305- og 315 mill. kroner.

Dette medlem mener slike utgifter må dekkes fullt ut og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen øke satsene for tilskudd til norskopplæring av voksne innvandrere, slik at alle kommunale utgifter knyttet til undervisningen dekkes av statstilskuddet.»

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 5 (1999-2000) og behandlingen av Dokument nr. 8:43 (1999-2000) hvor det ble understreket at dette spørsmålet skal Regjeringen komme tilbake til, både den varslede stortingsmeldingen om integreringspolitikken og budsjettet for år 2001.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet understreker at Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett har fremmet forslag om en styrking av kap. 254 post 60 Tilskudd til norskopplæring for innvandrere, med i alt 48,6 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil understreke at psykiatrireformen må følges opp. Videre må eldresatsinga følges opp slik at behov som ikke er dekket etter planperioden også må kunne påregnes finansiert. Planen som kommunen har presentert viser at kommunen vurderer det slik at det er et større behov for flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn det den statlige planen gir rom for.

Dette medlem vil vise til at det er stort behov for å få redusert gjeldsbelastningen knyttet til investeringer i sykehus. Nødvendige investeringer står i fare for ikke å bli realisert fordi gjelda i utgangspunktet er så stor at en ikke tåler flere lån. Renter og avdrag kan også blir tyngende i tillegg til stadig økende driftsutgiftene knyttet til pasientbehandling. Dette kan gå ut over muligheten til å gi nødvendig behandling og gå ut over all annen aktivitet i fylkeskommunene. Dette medlem mener det er behov for en totalgjennomgang av denne situasjonen og ber Regjeringen se på mulighetene for å gå inn med en plan for statlig medvirkning til gjeldssanering for de fylkeskommunale investeringer i sykehus. Dette medlem viser til forslag under kap. 2.2.2.

Dette medlem vil derfor foreslå at kommunesektorens totale inntekter for 2001 må økes med 4 mrd. kroner i frie inntekter ut over Regjeringens opplegg. I tillegg må diverse poster under utdanning, helse, barn og unge og distriktspolitikk styrkes.

Dette medlem vil komme tilbake til de ulike forslag til systemendringer i inntektssystemet under de enkelte kapitler.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Den reelle vekst i kommunesektorens frie inntekter fra 2000 til 2001 skal være 4 mrd. kroner utover Regjeringens forslag.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil vise til de varslede løft for sykehussektoren fra Regjeringen og gjennom revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen Stoltenberg vil etablere en modell for offentlig sykehusdrift som er mer robust og effektiv.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin merknad under 1.2 om å få en gjennomgang av amortiseringstilskuddet for fylkeskommunens investeringer.

Øremerkede tilskudd

Komiteen vurderer det som positivt at Stortinget vil redusere detaljstyringen av kommunesektoren. Målet må være å få større muligheter for selvstendige prioriteringer lokalt og dermed et styrket lokaldemokrati.

Komiteen vurderer det slik at innlemming av øremerkede tilskudd både er kostnadseffektivt og bidrar til å frigjøre ressurser fra administrasjon til kommunal tjenesteproduksjon. Komiteen støtter derfor Regjeringens målsetting om ytterligere innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd i årene 2002-2007.

Komiteen mener at mindre bruk av øremerkede tilskudd vil bidra til å øke kommunesektorens muligheter til å effektivisere sin drift og forbedre sitt tilbud av velferdstjenester.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, er enig i intensjonene i Regjeringens plan for innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd, og viser til at det i 2001 foreslås 14 av totalt 92 øremerkede tilskudd innlemmet i rammen eller avviklet. Pengene fra ordninger som innlemmes forutsettes å gå over i kommunenes frie midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter delvis Regjeringens forslag til innlemming og avvikling av øremerkede tilskudd. Disse medlemmer vil gå imot forslagene til innlemming eller avvikling av tilskudd på områdene helse, omsorg og utdanning. Disse medlemmer er av den oppfatning at en innlemming/avvikling av øremerkede tilskudd på disse områdene vil kunne føre til at brukerne får et dårligere tilbud av tjenester på disse områdene, noe disse medlemmer ikke kan akseptere. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til at disse medlemmer på områdene helse, omsorg og utdanning ønsker å innføre et system med stykkprisfinansiering, og hvor da de øremerkede tilskudd må innlemmes i denne.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil som prinsipp gå inn for at øremerkede tilskudd skal innlemmes, ikke avvikles.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at ved å redusere antall øremerkede tilskudd til kommunene blir det mindre detaljstyring av kommunene . Kommunene og fylkeskommunene får derved større muligheter for selvstendige prioriteringer ut fra lokale forhold.

Disse medlemmer vil imidlertid gå imot å fjerne øremerkede tilskudd som er målrettet mot spesielle tiltak i enkeltkommuner eller fylker.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet går således imot å fjerne de merkede tilskudd til landslinjer, fylkeskommunale kulturoppgaver, scenekunst i fylkeskommunene, mobil bibliotektjeneste og biblioteklokaler, familievernkontor, Aksjon Jærvassdraget og Lokal Agenda 21.

Disse medlemmer vil foreslå å innlemme i inntektssystemet de øremerkede tilskuddene til skolefritidsordning og leirskole. Dette er aktiviteter som er i gang i alle landets kommuner. Det øremerkede tilskuddene har således ingen stimuleringseffekt på aktiviteten i kommunene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at når kap. 1320 post 60 Avgiftskompensasjon til rutebiler blir innlemmet, vil det være behov for å etablere ordninger som gjør det mulig for fylkeskommuner som ønsker å øke satsingen på kollektivtrafikk, og gi samme grad av kompensasjon for en eventuell volumøkning som for den ordinære produksjonen. Dette kan eventuelt gjøres gjennom en ordning som kompenserer slike volumøkninger i neste års budsjett.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til en kompensasjonsordning som fanger opp behovet for økt avgiftskompensasjon for autodiesel som refererer seg til volumøkning av kollektivtilbudet i løpet av budsjettåret."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser at Stortingets mest avgiftsivrige partier har behov for å foreslå slike kompensasjonsordninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at de generelt mener at flest mulig øremerkede tilskudd som ikke er et ledd i en stykkprisfinansieringbør innlemmes i inntektssystemet. Disse medlemmer viser til at de i fjor ved behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen foreslo å omgjøre 14 øremerkede tilskudd og registrerer at Regjeringen nå foreslår noen av de samme tilskuddene innlemmet fra år 2001. Disse medlemmer mener likevel at tempoet i innlemmingen går for sakte, og vil derfor fremme forslag om ytterligere innlemmelser med virkning fra år 2001.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Regjeringen har fremstilt det som om de 14 foreslåtte øremerkede tilskudd skal innlemmes i inntektssystemet. Disse medlemmer vil vise til at sju foreslås avviklet og sju innlemmes. Disse medlemmer vil vise til at det ikke øker kommunenes handlefrihet å avvikle øremerkede tilskudd, det vil bare innebære at en aktivitet stopper opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil påpeke at disse medlemmer går imot to av Regjeringens foreslåtte forslag til avvikling, og foreslår å opprettholde ett øremerket tilskudd som Regjeringen har foreslått innlemmet. I tillegg foreslås ni øvrige øremerkede tilskudd innlemmet i inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til at totalt sett beløper innlemmingen av de ekstra tilskuddene, som disse medlemmer går inn for, seg til en økning i de frie inntekter på rundt 0,6 mrd. kroner i forhold til Regjeringens opplegg.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti støtter arbeidet for innlemming av øremerkede tilskudd, men kan ikke støtte forslag om å avvikle flere av postene i forbindelse med omleggingen. Dette medlem vil gå imot å avvikle tilskuddet til scenekunst i fylkeskommunen og vil avvente stortingsbehandlingen av St.meld. nr. 17 (1999-2000) "Om arkiv, bibliotek og museum i ei IKT-tid og om bygningsmessige rammevilkår på kulturområdet", før det tas stilling til innlemming av kap. 326 post 60, mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler. I tillegg vil dette medlem la prosjekt Jær-vassdrag fullføres som planlagt. I sum er dette en svært liten del av den framlagte planen og disse tiltakene betyr ikke oppbinding av store ressurser i kommunesektoren. Dette medlem vil ta endelig stilling til de framlagte forslag for åra fram til 2005 når forslag om dette framlegges for Stortinget.

Dette medlem peker på at det vil kunne være behov for lovfesting av rettigheter og innføring av minstestandarder som følge av omleggingen. Dette medlem vil som eksempel vise til behovet for å lovfeste retten til barnehageplass for å sikre at et slikt tilbud blir gitt. Under behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehage til beste for barn og foreldre er det flertall for å innføre kommunal utbyggingsplikt for barnehager. Dette er en måte å sikre at tjenester blir etablert og finnes tilgjengelig. Sosialistisk Venstreparti mener det er nødvendig med lovfesting av barnehageplass. På samme måte kan det være behov for lovfesting av rett til skolefritidsordning og det kan også bli behov for å se på om behovene i helse- og omsorgstjenesten må sikres bedre med ulike former for minste-standarder og rettighetslovgivning.

Dette medlem vil vise til at på områder som dreier seg om skole, helse og omsorg er det viktig med lovverk og minstestandarder som sikrer kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet over hele landet, for å hindre vilkårlighet på områder som er svært viktige for levekår og velferd. På andre områder er det ønskelig med langt større mangfold og variasjon. Som eksempel kan nevnes organiseringen av tjenestene, samferdsel, næringsutvikling, kultur og strategisk utviklingsarbeid. Dette er ansvarsområder der det er ønskelig med langt større frihet og lokale varianter enn i dag. Dette medlem viser til sine forslag under behandlingen av budsjettene for kommunal og næring de tre siste år, der det har blitt fremmet en rekke forslag til desentralisering av makt fra statlig virksomhet til kommuner og fylkeskommuner. Dette ville gitt lokal frihet til for eksempel å disponere midler til riksveger, fylkesveger og midler til kollektivtransport under ett og gitt lokal myndighet over arbeidsmarkedsetatens opplærings- og kompetansevirksomhet. Forslaget om samling av de distriktspolitiske virkemidlene til en pott de lokale nivåene fritt kunne bruke i tråd med egne strategiske planer, ville også gitt langt mer kraft til lokaldemokratiet. Etter dette medlems mening er slik desentralisering av virkemidler også et helt avgjørende grep for å oppnå nødvendig handlingsrom for kommunesektoren og nødvendig for å lykkes med løsning av viktige utviklingsoppgaver.

Innlemming av tilskudd til landslinjer

Komiteen vil peke på at tilskuddet til landslinjer er etablert for å sikre noen spesielle utdanningstilbud som gis på ett eller et fåtall steder i hele landet. Komiteen vil derfor ikke innlemme tilskuddet til landslinjene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at alternativet til å ha en ordning med tilskudd til landslinjer er å etablere avansert gjesteelevprissetting for å kunne opprettholde tilbudet. Flertallet vil videre vise til at hele fylkeskommunens fremtid er til bred diskusjon og synes det er et feil tidspunkt å fjerne et øremerket tilskudd til helt spesielle tilbud innenfor den videregående skolestrukturen.

Jærvassdraget

Flertallet viser til at Regjeringen foreslår at også Aksjonen Jærvassdrag skal avvikles. Flertallet mener at tilskudd til Aksjonen Jærvassdrag ikke skal regnes som et ordinært øremerket tilskudd. Tilskuddet er staten sin andel i et felles prosjekt der kommuner og fylkeskommunen også er bidragsytere. Prosjektperioden strekker seg til utgangen av 2002. Flertallet mener derfor at tilskuddet opprettholdes med en egen budsjettpost til prosjektperioden er over.

Mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til at disse medlemmer i fjor foreslo denne posten innlemmet i inntektssystemet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, mener bibliotektjenester er en kommunal og fylkeskommunal oppgave som i enkelte distrikter best løses gjennom mobile enheter. Flertallet mener at det er naturlig at kommunene har et finansieringsansvar for dette.

Flertallet mener at tilskuddet bør innlemmes i inntektssystemet med vanlige overgangsordninger slik at man får tid til en omstillingsperiode som sikrer at kommunene og fylket i fellesskap kan opprettholde det bibliotektilbudet de selv føler er tjenlig. Flertallet viser til at bibliotektilbudet vil bli behandlet ved behandling av St. meld. nr. 17 (1999-2000).

Flertallet mener det er et særlig behov for å sikre den mobile bibliotektjenesten i samiske kommuner, på grunn av de lange avstander, behovet for å øke leseferdighetene i samisk og det etablerte grenseoverskridende samarbeidet på dette feltet med Sverige og Finland. Flertallet foreslår derfor at tilskudd til bokbusser i samiske områder på 3,027 mill. kroner ikke innlemmes i rammetilskuddet, men opprettholdes som tilskudd på Kulturdepartementets budsjett. Alternativt vurderes ordningen overført Sametinget, som en del av tilskuddsordningen Sametinget allerede forvalter.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også peke på at ABM-meldingen (Arkiv, bibliotek og museer) er til behandling i Stortinget. Disse medlemmer ser på mobile bibliotektjenester som et verdifullt kulturtilbud for å sikre flere tilgang til bibliotektjenester. Disse medlemmer er urolig for at kommune og fylkeskommunene i en vanskelig økonomisk situasjon i alt for liten grad selv vil ha mulighet til å opprettholde disse tilbudene dersom avvikling eller innlemming av det øremerkede tilskuddet vedtas. Disse medlemmer vil også peke på at Arbeiderpartiet har programfestet en styrking av biblio-tekbussene.

Disse medlemmer går imot å avvikle kap. 326 post 60 mobile bibliotektjenester og biblioteklokaler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for Regjeringens forslag om at dette øremerkede tilskuddet skal avvikles.

Lokal Agenda 21

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at Lokal Agenda 21 har en spesiell forhistorie, ved at det tok svært lang tid før norske myndigheter fulgte opp Lokal Agenda 21, som Norge sluttet seg til på Riokonferansen 1992. Fjernes tilskuddet nå, står satsingen i fare for å forsvinne helt. Midlene på posten er knyttet til pågående utviklingsarbeid og til oppfølging av Fredrikstaderklæringen, som er det norske svar på Lokal Agenda 21.

Kulturbåten Innvik

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at Den Norske Kulturbåten A/S er ikke et særlig tiltak i Sogn og Fjordane eller Hordaland fylkeskommuner. Formålet er å fremme kultur langs hele kyst-Norge og ikke bare i disse to fylkene. Båten har de to siste årene turnert fra Finnmark til Agder.

Disse medlemmer vil understreke at Den Norske kulturbåten driver med nasjonal kulturformidling.

Disse medlemmer vil peke på at båten er et privat aksjeselskap som mottar direkte driftsstøtte fra staten. Driftsstøtten forvaltes av Sogn og Fjordane og Hordaland fylkeskommuner.

Disse medlemmer vil peke på at båten er ypperlig til turnébruk i distriktene. Disse medlemmer vil vise til at ikke alle mindre kommuner i utkantene har lokaler som er egnet til teater.

Disse medlemmer går imot å avvikle kap. 324 post 60 Kulturbåten Innvik.

Familievernkontor

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at ved behandling av Lov om familievernkontor (1997) ble det klart uttrykt at driften av familievernkontorene skulle finansieres gjennom øremerkede tilskudd, og at evalueringen av finansieringsordningen ikke skulle bety at det legges opp til en tidsbegrensning av øremerkingen. Under budsjettbehandlingen høsten 1999 ble dette i avtale med Arbeiderpartiet understreket igjen.

En enstemmig komité var helt klar på at øremerkingene skulle opprettholdes. Disse medlemmer går derfor imot å innlemme kap. 841 post 60 Tilskudd til familievernkontor i inntektssystemet.

Forslag vedrørende innlemming av øremerkede tilskudd i inntektssystemet:

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:

«Kap. 221 post 63 Tilskudd til skolefritidsordningen innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2001/2002.»

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at for skolefritidsordningen må en ta hensyn til skoleåret og ikke kalenderåret og at i 1. års integrering av SFO-midler må midlene for 1. halvår fortsatt være øremerket.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Kap. 221 post 66 Tilskudd til lønn og leirskoleopplæring innlemmes i inntektssystemet fra skoleåret 2000/2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:

• – Kap. 221 post 67 Tilskudd til musikk og kulturskoler

• – Kap. 234 post 60 Tilskudd til formidling av reformlærlinger

• – Kap. 610 post 60 Tilskudd til forebyggende og kompetansehevende tiltak

• – Kap. 1472 post 60 Kommunal naturforvaltning»

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd innlemmes i inntektssystemet:

• – Kap. 705 post 60 Rekruttering m.m. av helsepersonell

• – Kap. 705 post 61 Turnustjeneste, videregående utdanning m.v.

• – Kap. 705 post 62 Bedriftsintern utdanning m.v.»

Forslag om å opprettholde tilskudd som øremerket:

Komiteen fremmer følgende forslag:

«Kap. 231 post 60 Tilskudd til landslinjer opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

«Kap. 1441 post 64 Aksjon Jærvassdraget opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Kap. 841 post 60 Tilskudd til familievernkontor opprettholdes som øremerket tilskudd.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

«Følgende forslag opprettholdes som øremerket:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Følgende tilskudd opprettholdes som øremerket:

2.3 Inntektssystemet 2001

2.3.1 Sammendrag

2.3.1.1 Generelt

Løpende inntektsutjevning ble innført i 2000, og er en ren omfordeling mellom kommuner og mellom fylkeskommuner. For hele landet samlet vil netto inntektsutjevning summere seg til null og ikke lenger være et tilskudd over statsbudsjettet.

Det den enkelte kommune vil få i rammetilskudd i år 2001 vil være avhengig av størrelsen på følgende elementer:

• – Innbyggertilskuddet med fratrekk/tillegg i utgiftsutjevning og fratrekk/tillegg i inntektsutjevning.

• – Nord-Norgetilskuddet

• – Regionaltilskuddet

• – Skjønnstilskuddet

• – Hovedstadstilskuddet.

2.3.1.2 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning

Beregninger til inntektssystemet følger de samme prinsippene som for 2000. Den foreslåtte veksten i frie inntekter for 2001 vil isolert sett bidra til en økning i innbyggertilskuddet. Det samme gjør forslagene om innlemming av øremerkede tilskudd for 2001 og forslaget om en overføring fra skjønnsrammen til innbyggertilskuddet, jf. kap. 2.5. I motsatt retning trekker den foreslåtte opptrappingen av regionaltilskudd og ekstraordinært skjønn for 2001.

Innbyggertilskuddet fordeles med en fast sum pr. innbygger. (I inntektssystemet for 2000 var satsen 6 432 kroner pr. innbygger i kommunene og 3 379 kroner pr. innbygger i fylkeskommunene.)

2.3.1.3 Inntektsutjevning

Det inntektsutjevnende tilskuddet i inntektssystemet skal bidra til å jevne ut inntektsforskjellene mellom skattesvake og skattesterke kommuner og fylkeskommuner.

Inntektsutjevningen er under følgende opptrapping i perioden 1997-2001:

Tabell 2.9 Opptrappingsplan for inntektsutjevningen

I år 2001 vil kommuner med skatteinntekt lavere enn 110 pst. av landsgjennomsnittet få kompensert 90 pst. av forskjellen mellom dette referansenivået og egen skatteinntekt pr. innbygger.

Kommuner med skatteinntekter høyere enn 140 pst. av landsgjennomsnittet ("høyinntektskommuner") trekkes for 50 pst. av det overskytende beløpet. Dette gjelder ikke for fylkeskommunene. Kommuner med skatteinntekter mellom 110 pst. og 140 pst. og fylkeskommuner med skatteinntekter over 120 pst. verken mottar eller trekkes i inntektsutjevning.

Fra 2000 ble inntektsutjevningen gjort løpende. Det er 10 utbetalinger av rammetilskudd i året, og i 7 av disse vil det også være inntektsutjevning. De to første månedene på bakgrunn av skatteinntekter fra året før og 5 ganger på bakgrunn av skatter hittil i inneværende år.

Ved overgangen til løpende inntektsutjevning, ble det i 2000 etablert en overgangsordning for å kompensere kommuner som tapte mest på at skatteinntektene i 1998 bortfalt som grunnlagsår for inntektsutjevning. Dette gjaldt kommuner hvor skatteinntektene i 1998 var unormalt lave sammenlignet med et normalår. Det etableres ikke en tilsvarende overgangsordning for at 1999 bortfaller som grunnlagsår for inntektsutjevning. Kommuner/fylkeskommuner som eventuelt kommer spesielt dårlig ut vurderes i forhold til skjønnstildelingen i 2002. Den kommunale selskapsskatten er borte fra og med inntektsåret 1999. Det derfor vanskelig å sammenligne skattenivået for 1999 med tidligere år. Det er først når det foreligger skattetall for 2000 at det er mulig å vurdere om skattenivået i enkelte (fylkes-) kommuner var spesielt lavt i 1999.

2.3.1.4 Nord-Norgetilskudd

Det gis et særskilt tilskudd til kommuner og fylkeskommuner i Nord-Norge. Tilskuddet fordeles etter en sats pr. innbygger differensiert mellom fylkene.

2.3.1.5 Regionaltilskudd

Regionaltilskuddet tildeles kommuner i prioriteringsområdet for distriktspolitiske virkemidler som har under 3 000 innbyggere og under 110 pst. av landsgjennomsnittlige skatteinntekter. Regionaltilskuddet er differensiert etter prioriteringsområde for distriktspolitiske virkemidler. Det vil bli trappet opp etter tidligere plan vedtatt av Stortinget.

Regionaltilskuddet utgjør 393,7 mill. kroner i 2000. For år 2001 vil økningen i regionaltilskuddet utgjøre om lag 100 mill. kroner. Opptrappingen av regionaltilskuddet sikrer at regionaltilskudd kombinert med økning i ekstraordinært skjønnstilskudd dekker beregnet tap som følge av omleggingen av inntektssystemet for kommunene fra og med 1997.

2.3.1.6 Ekstraordinært skjønn

I forbindelse med omleggingen av inntektssystemet i 1997 fikk kommuner som tapte på omleggingen, full kompensasjon gjennom regionaltilskuddet og det ekstraordinære skjønnstilskuddet. Fylkeskommunene ble sikret at ingen fikk en inntektsnedgang totalt som følge av omleggingen, utover en reduksjon på 60 kroner pr. innbygger. I St.prp. nr. 60 (1997-1998) foreslo regjeringen at ekstraordinært skjønn for årene 2000 og 2001 ble lagt fast i 1998. Hensikten var å bidra til økt forutsigbarhet og å bidra til å lette arbeidet med framskrivning av rammetilskuddet i økonomiplanarbeidet. Stortinget ga sin tilslutning til dette.

Det ekstraordinære skjønnet vil bli trappet opp med om lag 400 mill. kroner fra 2000 til 2001.

2.3.1.7 Hovedstadstilskudd

Fra 1999 ble det innført et eget hovedstadstilskudd i inntektssystemet. Tilskuddet ble opprettet for å gi Oslo kompensasjon for om lag halvparten av sitt inntektsbortfall ved at selskapskatten ble gjort statlig. Gjennom hovedstadstilskuddet blir det i tillegg gitt midler til drift av Oslo Nye Teater. Hovedstadstilskuddet utgjør i 2000 om lag 330 mill. kroner. Hovedstadstilskuddet vil bli noe justert i 2001 som følge av forslaget om en overføring fra skjønnsrammen til innbyggertilskuddet.

2.3.1.8 Kostnadsnøkler

For 2001 foreslås det ingen justeringer av kostnadsnøkkelen for kommunene.

For fylkeskommunene foreslår Regjeringen at to tilskudd som tidligere er gitt som øremerkede tilskudd over Samferdselsdepartementets budsjett innlemmes i inntektssystemet i 2001. Samlet beløp på om lag 715 mill. kroner vil innlemmes i overgangsordningen etter samferdselsnøkkelen og blir fordelt etter samlet kost-nadsnøkkel etter en overgangsperiode på 5 år. Regjeringen foreslår å beholde dagens kostnadsnøkkel for samferdsel i 2001, men oppjustere vektene for samferdsel i den samlete kostnadsnøkkelen. Justert kostnadsnøkkel vil omtales i statsbudsjettet for 2001. I budsjettproposisjonen vil det også bli vurdert om det er behov for andre justeringer knyttet til innlemming av øremerkede tilskudd.

2.3.1.9 Annet

Tilskudd til landbruksforvaltning i kommunene vil ligge utenfor overgangsordningen i inntektssystemet også for 2001.

Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd ble igangsatt i år 2000 for 20 kommuner, og vil vare i 4 år. Beløpet fastsettes i statsbudsjettet.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen vil fremheve betydningen av forutsigbare rammebetingelser for kommunesektoren. Inntektssystemet spiller en nøkkelrolle i så måte.

Fordelingen mellom kommunene er viktig, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener alle kommuner bør ha mulighet til å opprettholde et godt offentlig tjenestetilbud for sine innbyggere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker et system med statlig finansiering av områdene helse, omsorg og utdanning. Disse medlemmer vil påpeke at det er kun ved en slik omlegging at innbyggerne i alle kommuner sikres et likt tjenestetilbud.

Komiteen har merket seg at Regjeringen gjennom flere tiltak søker å redusere den statlige detaljstyringen av kommunesektoren, og at den gjennom sine forslag gir klarere ansvarsfordeling mellom forvaltningsnivåene. Sentralt i dette arbeidet står omleggingen fra regelstyring til mål- og resultatstyring basert på en ny konsultasjonsordning og statistikkprogrammet KOSTRA, samt målsettingen om en markant økning i frie midler på bekostning av øremerkede. Komiteen støtter dette arbeidet og mener økt lokalt selvstyre vil gi et bedre offentlig velferdstilbud, større effektivitet og fornyelse.

Innføringen av den løpende inntektsutjevningen for 2000 hadde som mål å omfordele mellom kommuner og mellom fylkeskommuner.

Regjeringen foreslår å videreføre dette opplegget for 2001, og komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, støtter dette.

Regjeringens forslag til tilskuddskriterier og tilskuddsarter for rammebevilgningene følger i hovedsak opplegget for 2000. Flertallet merker seg at arbeidet med opptrappingen av inntektsutjevningen er fullført med Regjeringens forslag for 2001, slik at skattesvake kommuners økonomi nå er korrigert for lav skatteinngang.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, støtter Regjeringens forslag om ikke å videreføre overgangsordningen som kompenseres gjennom skjønnsmidlene for uheldige utslag som følge av bortfallet av selskapsskatten. Angjeldende kommuner forutsettes nå å ha tilpasset seg den nye situasjonen, og vil få den kompensasjon inntektsutjevningen automatisk gir.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til at disse medlemmer under behandlingen av Dokument nr. 8:40 (1999-2000) ba om at konsekvensene av overgang til statlig selskapsskatt evalueres etter at ordningen har virket noen år.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Regjeringen foreslår å videreføre Nord-Norgetilskuddet, samt styrke regionaltilskuddet med 100 mill. kroner. Videre følger Regjeringen opp arbeidet med opptrappingen av de ekstraordinære skjønnsmidlene, og foreslår en økning på om lag 400 mill. kroner for 2001. Hovedstadstilskuddet videreføres for 2001 på samme nivå som 2000, og det foreslås ingen justeringer av kostnadsnøkkelen for kommunene.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg i hovedsak til Regjeringens opplegg for 2001 når det gjelder hovedlinjene i inntektssystemet. På to vesentlige områder ønsker Høyre å foreslå at det endres. Både tapskompensasjonen i form av det ekstraordinære skjønnet og regionaltilskuddet foreslås lagt på samme nivå som for 2000. Midlene burde vært overført til innbyggertilskuddet.

Disse medlemmer vil subsidiært støtte Regjeringens opplegg i revidert nasjonalbudsjett med en klar økning av skatteandelen til 46 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at sentrumsregjeringen foreslo prisjustering av Nord-Norge-tilskuddet og det ble flertall for dette i Stortinget. Disse medlemmer vil mene at Nord-Norge-tilskuddet også skal prisjusteres for 2001 og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen prisjustere Nord-Norge-tilskuddet for 2001.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at ordningen med at selskapsskatten tilfaller kommunene må gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil, dersom dette ikke skjer, støtte at overgangsordningen fortsetter. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at bortfallet av kommunal selskapsskatt har fått store konsekvenser for mange kommuner. Oslo kommune har fått bl.a. et inntektsbortfall på flere hundre millioner kroner, noe som helt klart må kompenseres fra statens side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til at en annen konsekvens av bortfallet av den kommunale selskapsskatten er at veldig mange kommuner over hele landet nå har mistet interessen for å drive med næringsutvikling. Disse medlemmer finner dette sterkt beklagelig, fordi dette ikke skaper noen velvilje mentalitet overfor næringslivet og enkeltbedrifter som er avhengig av å etablere seg i kommunene. I denne sammenheng vil disse medlemmer påpeke at omleggingen av selskapsskatten fremover vil få store konsekvenser for kommuner i Distrikts-Norge, noe som kan bidra til en forsert sentralisering. Dette finner disse medlemmer sterkt beklagelig, nettopp fordi hele landet er avhengig av kommuner som er aktive til å legge til rette for næringsvirksomet.

Komitens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at staten må overta finansieringsansvaret for områdene helse, omsorg og utdanning ved at det innføres et system med stykkprisfinansiering, slik at pengene i større grad enn i dag følger pasienten eller eleven. Disse medlemmer er av den oppfatning at et slikt system vil i større grad sikre at brukerne får et bedre nivå på tjenestene enn det de fleste kommuner kan tilby i dag. I denne sammenheng vil disse medlemmer også påpeke at dette vil i stor grad gi brukerne en mye større valgfrihet enn hva tilfellet er i dag. Disse medlemmer mener at det i større grad må åpnes for konkurranse mellom offentlige og private aktører på områdene helse, omsorg og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at endringer i inntektssystemet ikke kan oppveie behovet for bedre samsvar mellom oppgaver og økonomi. Disse medlemmer vil hevde at nødvendige og rettferdige omlegginger i inntektssystemet vanskeliggjøres av dette misforholdet. Med en bedre balanse mellom oppgaver og økonomi, ville flere kommuner ha reell mulighet til å godta endringer som i seg selv er rettferdige, men som oppleves umulige fordi underbalansen i budsjettene nå er så stor.

Disse medlemmer vil vise til at kommuner som opplever befolkningsvekst ikke får oppdatert befolkningstallet for tildeling av rammetilskudd før etter to år. Dette kan føre til problemer med å klare økte behov for investeringer f.eks. i skoler og barnehager som følge av økt tilflytting. Det blir derfor viktig å følge prosjektet som departementet har satt i gang i regi av Agenda, for å utrede om vekstkommunene har et utgiftsbehov som ikke fanges opp av inntektssystemet.

Motstykket til disse kommunene er fraflyttingskommuner som opplever at "inntektene flytter" og "utgiftene blir". Dekking av slike utgifter må etter disse medlemmers syn søkes dekke ved justeringer og eventuelle økninger av bruken av regionaltilskuddet.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at Oslo, som hovedstad, har oppgaver og utfordringer som ikke kan anses fullt ut dekket gjennom inntektssystemet. Dette medlem vil peke at Oslo både har de rikeste og de fattigste innbyggerne i landet og at de derfor har et stort ansvar for, og mulighet til, å bidra vesentlig til å redusere forskjellene og motvirke fattigdom. Det er derfor viktig at Oslo kommune utnytter sine egne inntektsmuligheter for å løse påtrengende oppgaver, for eksempel ved å ta i bruk eiendomsskatt.

Dette medlem mener det er stort behov for å få utredet om forhold som rusproblemer, psykisk helse, behov for kvalifiseringstiltak og tilbud til flyktninger og asylsøkere, har fått nok vekt i inntektssystemet.

Dette medlem vil vise til sine forslag i behandlingen av Utjamningsmeldinga. I og med at det er i Oslo en finner de største levekårsforskjeller, vil disse forslagene kunne ha store positive utslag for Oslo kommunes befolkning. I tillegg viser dette medlem til forslag i Dokument nr. 8:43 (1999 2000), om å øke statens utgiftsdekking til kommunale utgifter ved bosetting av flyktninger og asylsøkere og til forslag om bygging av minst 3 000 flere billige utleieboliger i 5 år. Dette er alle tiltak som i stor grad ville kommet befolkningen i Oslo tilgode.

2.4 Skjønn

2.4.1 Sammendrag

2.4.1.1 Skjønnsrammen 2001

Regjeringen foreslår at Kommunal- og regionaldepartementet får fullmakt til å fordele 4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd i 2001. Dette inkluderer ordinært skjønnstilskudd, samt ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Ordinær skjønnsramme for 2001 er satt til 2 332 mill. kroner. Dette er 315 mill. kroner mindre enn sammenlignbar ramme for 2000. Det ekstraordinære skjønnstilskuddet for 2001 er prisjustert, og foreløpig anslått til om lag 2,1 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår at 300 mill. kroner av den samlede rammen for skjønnstilskuddet overføres til innbyggertilskuddet i inntektssystemet. Regjeringen foreslår at 200 mill. kroner av denne overføringen knyttes til kommunene, mens 100 mill. kroner knyttes til fylkeskommunene. En slik overføring kan gjennomføres uten vesentlige omfordelingsvirkninger ved at reduksjonen i skjønnsrammen til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene motsvares av en om lag like stor økning i innbyggertilskuddet. For Oslo, som ikke mottar ordinært skjønn, vil det skje en motregning mot hovedstadstilskuddet av gevinsten ved den foreslåtte overføringen.

Regjeringen foreslår at 15 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet fra og med 2001 overføres til Statens naturskadefond til bruk for skredsikring i kommunene.

Regjeringen foreslår at kommunene i 2001 fortsatt gis kompensasjon knyttet til særlig ressurskrevende brukere over Kommunal- og regionaldepartementets skjønnstilskudd. Videre har det siden 1996 blitt gitt tilskudd over skjønnet til kommuner som har store utgifter som følge av regelen om språkdeling i grunnskoleloven § 40. Det foreslås at denne ordningen videreføres i 2001 basert på de samme fordelingsprinsippene som i inneværende år. I 2000 er 1,9 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet gitt til kommuner i det samiske området i Finnmark som har merutgifter knyttet til tospråklighet. Departementet vil i 2001 vurdere å øke skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger. Ordningen med tilskudd over ordinært skjønn til utviklings- og utredningsprosjekter i kommuneforvaltningen foreslås også videreført i 2001.

2.4.1.2 Skjønn 1999 og 2000

Kommunal- og regionaldepartementet fikk fullmakt til å fordele 4 310 mill. kroner i skjønnstilskudd for 2000 ved behandlingen av Kommuneøkonomiproposisjonen for 2000. Av dette gikk 1 663,3 mill. kroner som ekstraordinært skjønn til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet i 1997. Videre ble overgangsordningen knyttet til innføringen av løpende inntektsutjevning på 273,9 mill. kroner skilt ut til egne poster. Resterende 2 372,8 mill. kroner ble fordelt som ordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner.

For 1999 ble det fordelt 3 621 mill. kroner i skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Av dette utgjorde 1 281,9 mill. kroner ekstraordinært skjønnstilskudd til kommuner og fylkeskommuner som taper på omleggingen av inntektssystemet, mens 2 339,1 mill. kroner var ordinært skjønnstilskudd.

Tabell 2.10 viser skjønnsfordelingen for kommunene fylkesvis og fylkeskommunene for 1999 og 2000.

Tabell 2.10 Ordinært skjønnstilskudd til kommunene fylkesvis og fylkeskommunene i 1999 og 2000 i millioner kroner, ekskl. overgangsordningen for innføringen av løpende inntektsutjevning.

Kommunene fikk 39,2 mill. kroner mer i ordinært skjønn i 2000 enn i 1999. Denne økningen har sammenheng med at det ordinære skjønnet for 2000 ble prisjustert, samt at innsatsmidlene til særskilt ressurskrevende psykisk utviklingshemmede ble overført fra Sosial- og helsedepartementet til det ordinære skjønnet. Samtidig ble 250,9 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet skilt ut til kap. 571 post 66 overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning.

I statsbudsjettet for 2000 kom Regjeringen Bondevik som en del av skatte- og avgiftsvedtaket med forslag til nytt virkeområde for nedsatt arbeidsgiveravgift. Stortinget sluttet seg til dette forslaget. Det innebærer at 53 kommuner fikk endret avgiftssats fra den 1. januar 2000. Av disse fikk 14 kommuner høyere avgiftssats.

I brev av 21. desember 1999 til de 14 kommunene med høyere avgiftssats varslet Kommunal- og regionaldepartementet at disse vil få full kompensasjon for kommunens merutgifter som arbeidsgiver i 2000. Det ble her lagt vekt på at kommunene ikke hadde hatt anledning til å tilpasse seg et høyere avgiftsnivå i god tid på forhånd. De berørte kommunene vil måtte gjennomføre betydelige innsparinger for å kunne dekke økt arbeidsgiveravgift uten kompensasjon, noe som på kort sikt vil kunne svekke det kommunale tjenestetilbudet overfor innbyggerne. Departementet vil i tråd med dette i 2000 gi ytterligere 36 mill. kroner i skjønnsmidler til de berørte kommunene.

Fylkeskommunene fikk 5,5 mill. kroner mindre i ordinært skjønn i 2000 enn i 1999. Det ordinære skjønnstilskuddet til fylkeskommunene ble i utgangspunktet reelt videreført fra 1999 til 2000. Imidlertid ble 23,1 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet skilt ut til kap. 572 post 66 overgangsordning ved innføring av løpende inntektsutjevning.

Departementet foreslo i St.prp. nr.1 (1996-1997) at det i begrenset omfang kunne tildeles midler fra skjønnsrammen direkte til konkrete utrednings- og utviklingsprosjekter i en kommune/fylkeskommune, eller i samarbeidende kommuner/fylkeskommuner. Departementet la videre opp til en årlig tilbakemelding til Stortinget i kommuneøkonomiproposisjonen om denne bruken av skjønnsmidler. Stortinget hadde i sin behandling av proposisjonen ikke merknader til departementets forslag.

I 1999 ble det fordelt 8 323 217 kroner til særskilte prosjekter.

På budsjettet for 2000 er det avsatt inntil 20,0 mill. kroner på grunnlag av de samme retningslinjene for bruk av midler.

For 2001 er departementet innstilt på å videreføre ordningen med at en begrenset del av skjønnsmidlene kan brukes til å finansiere utrednings- og utviklingsprosjekter. Departementet vil foreslå at det avsettes inntil 25 mill. kroner, og at det som de siste årene avsettes 10,0 mill. kroner til oppfølging av KOSTRA.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, støtter at Regjeringen gis fullmakt til å fordele 4 474 mill. kroner i skjønnstilskudd for 2001, hvorav ordinær skjønnsramme utgjør 2 332 mill. kroner. Ekstraordinært skjønn blir med dette om lag 2,1 mrd. kroner.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at innbyggertilskuddet styrkes med 300 mill. kroner, hvorav 200 mill. kroner går til kommunene og 100 mill. kroner går til fylkeskommunene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at ordningen med tildeling av skjønnstilskudd må reduseres og heller innlemmes i den ordinære rammen til kommunene. Disse medlemmer er av den oppfatning at tilskudd til kommunene må være basert på objektive kriterier og ikke på ordninger som bl.a. skjønnstilskudd.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag :

«Stortinget ber Regjeringen om å innlemme 2 000 mill. kroner av skjønnstilskuddet for 2001 inn i det ordinære innbyggertilskuddet.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader under pkt. 2.2.2.

Komiteen merker seg at Regjeringen viderefører kompensasjonen knyttet til særskilt ressurskrevende brukere over KRDs skjønnstilskudd også for 2001, en ordning som tidligere ble finansiert over SHDs budsjett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Senterpartiet, har merket seg omleggingen av ordningen med tildeling av skjønn for særlig ressurskrevende brukere, ved at tildelingen nå skal ta utgangspunkt i kommunenes anslåtte lønnsutgifter ved direkte tjenesteyting til brukerne av helse-, pleie- og omsorg påfølgende år. En slik presisering vil kunne bidra til økt forutsigbarhet for kommunene. Flertallet støtter at departementet i forbindelse med skjønnstildeling for 2001 understreker overfor fylkesmennene at mer av det ordinære skjønnet bør knyttes til særlig ressurskrevende brukere. Flertallet har merket seg at departementet legger opp til at kommuner som får nye ressurskrevende brukere i løpet av året kan søke departementet om forskudd på rammetilskudd uten krav om tilbakebetaling. Dette er etter flertallets vurdering positivt for kommunene og kommunesektorens økonomi.

Flertallet har merket seg at det foreslås en fortsatt prioritering av mindre kommuner, men uten at større kommuner utelukkes fra kompensasjonsordningen. Komiteen forutsetter i tråd med dette at det i skjønnstildelingen i 2001 ikke settes en absolutt folketallsgrense for hvilke kommuner som kan få tilskudd knyttet til særlig ressurskrevende brukere av kommunale tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartivil vise til egne forslag under kap. 6.7.2 Ordinært skjønn, om at kompensasjon for særlig ressurskrevende brukere tas ut av skjønnet, og at det innføres en statlig toppfinansiering for særlig ressurskrevende brukere med en statlig finansiering av 100 pst. av alle utgifter over 600 000 kroner pr. bruker.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg at opplegget sikrer at kommuner med tospråklighet sikres kompensasjon også for neste år.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har merket seg at departementet i 2001 vil vurdere å øke skjønnstilskuddet til kommuner som ikke får dekket sine faktiske utgifter knyttet til tospråklighet gjennom øvrige ordninger. Dette flertallet ber Regjeringen om å se nærmere på om de berørte kommunene og fylkeskommunene får dekket sine faktiske utgifter på dette området, og kommer tilbake med forslag seinere i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen for 2002.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at noen kommuner har meldt at de bruker flere timer og har høyere utgifter til tospråklig undervisning enn det de får tilskudd til. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har bedt Statens utdanningskontor i Finnmark om å følge opp disse kommunene og evaluere ordningen etter to år. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kompensasjonen for slik undervisning gis fullt ut, og forutsetter at dersom det viser seg at utgiftene overstiger tilskuddene, vil differansen bli refundert i ettertid.

Disse medlemmer er enig i Regjeringens forslag om å overføre midler fra det ordinære skjønnstilskuddet til statens naturskadefond til bruk for skredsikring i kommunene. Beløpets størrelse er imidlertid langt fra tilstrekkelig sett i forhold til den situasjonen Troms og Finnmark har opplevd sist vinter. Dødsulykker, evakuering og stengte veier på grunn av snøskred og ras har forekommet helt fram til juni måned. Disse medlemmer foreslår en fordobling av beløpet for 2001 i forhold til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen overføre 30 mill. kroner av det ordinære skjønnstilskuddet fra og med 2001 til Statens Naturskadefond til bruk for skredsikring i kommunene.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til omtale i proposisjonen og forslag om å bevilge 36 mill. kroner ekstra i skjønnsmidler til de 14 kommunene som fikk økt arbeidsgiveravgift i år 2000. Flertallet viser til Budsjett-innst. S. nr. 1 (1999-2000) der flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre understreket behovet for å gi kompenserende tiltak inntil evaluering av ordningen blir foretatt i 2003. Dette for at kommunene får den nødvendige tid til å tilpasse seg et driftsnivå med 54,2 mill. kroner i økte kostnader og hindre at det kommunale tjenestetilbudet på kort sikt blir sterkt svekket. Flertallet ber om at dette blir tatt hensyn til ved fordeling av skjønnsmidlene i 2001.

2.5 Statens handlingsplaner for eldre og psykiatri

2.5.1 Sammendrag

2.5.1.1 Handlingsplanen for eldreomsorgen

Handlingsplanen for eldreomsorgen 1998-2001 går nå inn i sin avsluttende fase. I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 50 (1996-1997) ba Stortinget om at man skulle komme tilbake med en ny vurdering av behovsanslag og virkemidler etter 2 års erfaringer med planen. På den bakgrunn legger Regjeringen fram en egen stortingsmelding om saken, St.meld. nr. 34 (1999-2000). Her går man gjennom erfaringene med planen så langt, vurderer behovsanslagene på nytt, og vurderer også virkemidlene opp mot resultatene. Dessuten legges det fram forslag om virkemiddelbruken etter handlingsplanens avslutning.

Regjeringen legger til grunn at handlingsplanen for eldreomsorgen gjennomføres som opprinnelig vedtatt av Stortinget, fra 1998 til og med 2001. I statsbudsjettet for 2001 vil det i tråd med dette bli foreslått at driftstilskuddet over kap. 670, post 61 trappes opp med 800 mill. kroner, og at tilsagnsrammen for oppstartingstilskudd til bygging av sykehjem og omsorgsboliger kap. 586, post 60 settes til 5 800 enheter, tilsvarende 1 535 mill. kroner. Handlingsplan er nærmere omtalt i proposisjonen.

2.5.1.2 Opptrappingsplan for psykisk helse 1999-2006

Opptrappingsplanen for psykisk helse innebærer at det skal investeres for 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis skal økes til et nivå som ligger reelt ca. 4,7 mrd. kroner over nivået i 1998. Bevilgningen økte med 335 mill. kroner i 1999 og økte med ytterligere 400 mill. kroner i 2000. Regjeringen vil komme tilbake til bevilgning for 2001 i St.prp. nr. 1 (2000-2001).

I proposisjonen omtales status for utviklingen av tjenestene og for utbetaling av driftstilskudd til kommunene fra Sosial- og helsedepartementet (kap. 743 post 62).

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen forutsetter at handlingsplanen for eldreomsorg gjennomføres, og støtter forslaget om 5 800 nye sykehjemsplasser/omsorgsboliger det kommende året. Komiteen understreker behovet for å prioritere bygging av plasser i nærmiljøet til personer med heldøgns omsorgsbehov foran generell omsorgsboligbygging. Komiteen er kjent med at Husbankens praktisering av regelverk kan ha ført til ekstrakostnader for kommuner som ikke har fått innvilget dispensasjon fra arealkrav, og komiteen vil be Regjeringen vurdere større lempelighet ved fremtidige dispensasjonssøknader. Komiteen vil også understreke kommunenes ansvar for å følge opp reformen når de store investeringene er fullført.

Komiteen viser til at Stortinget tidligere har vedtatt at kommuner som trenger noe lenger tid til å planlegge og gjennomføre Handlingsplan for eldreomsorg skal få dette. Siden det kan virke som om antallet søknader i Husbanken vil overstige tilsagnsfullmaktene, er det viktig å få til en god prioritering mellom søknadene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet gir sin tilslutning til de prinsipper som er lagt til grunn i St.prp. nr. 62 (1999-2000).

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til brev fra Sosialdepartementet 19. mai 2000 sendt fylkesmenn og fylkesleger angående investeringsrammer for bygging av sykehjem og omsorgsboliger som del av handlingsplan for eldreomsorg. I brevet framgår det at kommunene har lagt planer for bygging av 38 500 plasser mens handlingsplanen har en utbyggingsramme på 24 400 plasser. I brevet gis det enkelte fylke en tildelt ramme som fylkesmennene igjen skal fordele på kommunene. Dette har ført til at prosjekt som er byggeklare og prosjekter som er igangsatt blir stoppet, noe som igjen fører til forsinkelser og fordyrelse for kommunene.

Flertallet mener det ikke er riktig å iverksette innstramminger i tilsagnstildelingene før Stortinget har ferdigbehandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000). Flertallet mener Regjeringen må gi tilslutning til søknader som fyller de eksisterende kravene inntil Stortinget har sluttbehandlet meldingen og tatt stilling til om eldrereformens virkemidler skal videreføres utover 4-års perioden.

Flertallet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen videreføre eldrereformen uten innskrenkninger av godkjenninger av nye prosjekter inntil Stortinget har behandlet St.meld. nr. 34 (1999-2000) og tatt stilling til om planen skal utvides.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener det er uheldig at denne situasjonen ikke klart nok er lagt fram for Stortinget verken i revidert nasjonalbudsjett, kommuneøkonomiproposisjonen eller i St.meld. nr. 34 (1999-2000) som gir status for gjennomføring av handlingsplanen for eldreomsorgen etter 2 år. Disse medlemmer mener at de kommuner som har fått klarsignal for oppstart i 2000 må gis mulighet til å realisere sine opplegg. Også øvrige prosjekter godkjent etter kriterier i handlingsplanen må sikres finansiering. Disse medlemmer mener eldrereformen må forlenges.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen forberede et opplegg som sikrer utvidelse og forlengelse av eldrereformen slik at kommunene får gjennomført sine planer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at handlingsplanen for eldreomsorg og de virkemidler som ligger i denne må forlenges frem til 2007. Disse medlemmer mener at det må et økt fokus på bygging av sykehjemsplasser og at derfor⅔av antall boliger i planen, må bygges ut som sykehjemsplasser. Disse medlemmer vil vise til at utviklingen etter at handlingsplanen ble satt i verk har vært slik at antallet personer som venter på sykehjemsplass har økt raskere enn økningen i antall sykehjemsplasser. Det betyr at vi har færre sykehjemsplasser i forhold til behovet i dag, enn hva man hadde da planen ble satt i verk. Disse medlemmer vil påpeke at dersom behovet skal kunne dekkes må det være et antall sykehjemsplasser som svarer til ca. 27 pst. av antall eldre over 80 år.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at mange kommuner har planlagt langt flere omsorgsboliger og sykehjemsplasser enn det er rom for innen rammen for investeringsmidlene som er vedtatt i planen. Dette medlem er enig i at de som har størst behov for pleie og omsorg må prioriteres høyest. Flere kommuner har utsatt sine søknader noe fordi de ikke har hatt planleggingskompetanse, andre fordi de ikke hadde økonomi til å sette igang eldresatsinga før mot slutten av planperioden. Dette gir ulike vilkår for de som var i stand til å investere tidlig i perioden og de som kommer seint. Dette medlem mener at også den korte tidsbegrensningen gjennomføringen av handlingsplanen for eldreomsorgen har hatt, har bidratt til økt prispress. Dette medlem har gjennom hele planperioden lagt til grunn at nødvendige investeringer til formålet også må kunne påregnes etter planperioden.

Dette medlem vil vise til at St.meld. nr. 34 (1999-2000) ligger til behandling i Stortinget og vil komme tilbake med forslag i forbindelse med behandlinga.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at det må være mulig å omdisponere deler av tilskuddsmidlene på kap. 586 til utbedring av eksisterende boligmasse slik at den blir egnet som omsorgsboliger. Dette kan være et forslag som tjener samme gruppe som en bygger nye omsorgsboliger til, og som kan løse behovet for omsorgsbolig uten nybygg, i mange tilfeller langt rimeligere. Spesielt i byene kan dette være effektivt. En slik bruk av tilskuddsmidler vil kunne bidra sterkt til verdistigning av privat eiendom og formue. Derfor må en slik bruk av tilskudd klausuleres slik at tilskuddsbeløpet betales tilbake eller at boligen på annen måte sikres for videre bruk som omsorgsbolig, når den omsorgstrengende ikke selv lenger er eier eller bruker av boligen.

Disse medlemmer vil peke på at dette vil kunne være effektivt for å øke andelen boliger med livsløpsstandard i den ordinære boligmassen. I et svarbrev fra Kommunal- og regionaldepartementet til kommunalkomiteen, vises det til at Regjeringen, i 2-årsgjennomgangen av handlingsplanen for eldreomsorgen, vil gi en vurdering av eksisterende og eventuelle nye virkemidler for utbedring og tilpassing av boliger til livsløpsstandard vil bli vurdert.

Komiteen har merket seg at personelltilgangen innen psykisk helse rapporteres som god, men unntaket er småkommuner med rekrutteringsproblemer. Komiteen vil her vise til at desentralisert utdanningstilbud kan bidra til å sikre rekrutteringen i slike kommuner.

Komiteen er kjent med at ventetiden for behandling hos psykolog og psykiater flere steder er for lang, og at rask behandling derfor ofte ikke er mulig.

Det er knyttet aktivitetskrav til utbetaling av øremerkede tilskudd. Komiteen viser til at Regjeringen vil følge situasjonen med utviklingen av tilbud nøye, og at fylkesmannen og fylkeslegen vil bistå kommunene i prosessen med å innfri kravene. Komiteen vil vise til St.meld. nr. 25 (1996-1997) hvor det vises til at det har vært "brist i alle ledd" i omsorgen for mennesker med psykiske lidelser. Dette var bakgrunnen for Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006. Komiteen vil understreke viktigheten av at Stortingets enstemmige vedtak og intensjoner slik det fremkommer i Innst. S. nr. 222 (1997-1998) blir fulgt opp.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til kuttene i opptrappingsplan for psykisk helse med 38 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett viser tydelig at satsingen på psykiatri ikke har tilstrekkelig prioritet fra Regjeringen. Ingen kan for alvor mene at 38 mill. kroner til psykisk helse vil ødelegge norsk økonomi. Dette er derfor en rein innsparing som rammer de svakeste. Dette medlem vil på det sterkest gå imot kutt i disse bevilgningene.

Dette medlem viser til at både kommunene og fylkeskommunene trenger styrking i driftsbudsjetter og trenger mer fagpersonell for å klare sin del av behandling og omsorg for personer med psykiske lidelser.

2.6 Endringer i oppgavefordelingen, regelverk og øremerkede tilskudd 2000/2001

2.6.1 Sammendrag

I proposisjonen gis det en nærmere omtale av følgende tilskudd/ordninger:

• – Barne- og familiedepartementet:

• • – Oppfølging av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre

  • – Satsen for den kommunale egenandelen for tiltak i det fylkeskommunale barnevernet

• – Miljøverndepartementet:

• • – Ny forskrift om PCB

  • – Endringer knyttet til offentlig viltforvaltning

• – Kommunal- og regionaldepartementet:

• • – Kommunale handlingsplaner for boligetablering

• – Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet:

• • – Endringer i opplæringsloven

  • – Styrking av kommunal og fylkeskommunal pedagogogisk-psykologisk tjeneste (PPT)

  • – Tilskudd til opplæring for språklige minoriteter i grunnskolen

  • – Oppfølging av vedtak om gjennomgang av fire tilskuddsordninger

  • – Forsøk med timeressurs som alternativ til klassedelingsregler

  • – Rett til grunnskoleopplæring for voksne

  • – Utlånsordning for lærebøker i videregående opplæring

• – Sosial- og helsedepartementet:

• • – Ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner

  • – Lovhjemling av plikt for kommuner til å etablere ordning med brukerstyrt personlig assistanse

  • – Fastlegeordningen

  • – Omorganisering av det statlige ansvaret for forebygging av rusmiddelproblemer

  • – Statlige veiledende normer for økonomisk sosialhjelp

  • – Plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus

  • – Nasjonal kreftplan 1993-2003

  • – Regionsykehustilskuddet

  • – Private laboratorier og røntgeninstitutt

  • – Ny lov om fylkeskommunale sykehusselskaper

  • – Innføring av de nye helselovene:

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter

  • – Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell

  • – Omlegging av gjestepasientordningen

  • – Oppfølging av St.meld. nr. 21 (1998-1999) Ansvar og meistring

  • – Ny apoteklov

  • – Lov om helsemessig og sosial beredskap

• – Justisdepartementet:

• • – Ny lov om pasientskadeerstatning

2.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til behandlingen av Nasjonal kreftplan, Innst. S. nr. 226 (1997-1998), som fikk tilslutning av et samlet Storting. Komiteen forutsetter at kreftplanen gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak.

Komiteen har merket seg at bevilgningen er en del av den femårige satsingen Nasjonal kreftplan. Planperioden utløper 2003 og investeringstilskuddet tilknyttet planen skal da avvikles. Komiteen forutsetter at driftsmidlene videreføres i form av rammeoverføringer til fylkeskommunene.

Komiteen viser til at rehabilitering- og habilitering er lovpålagte oppgaver for fylkeskommunene. Komiteen vil peke på at habilitering kan være avgjørende for å forebygge sykdom og tilbakefall, og er viktig for å bidra til å gjenvinne den enkeltes funksjonsevne etter behandling. Komiteen vil videre peke på den sterke økningen i antall uføretrygdede og mener at et virkemiddel for å snu denne negative utviklingen, er at tilstrekkelig rehabilitering etter behandling blir gjennomført.

Komiteen vil vise til at midlene til Handlingsplan mot selvmord er foreslått innlemmet i kommunenes ordinære budsjetter fra år 2003. Handlingsplanen ble opprinnelig avsluttet i 1999, men på bakgrunn av behov for videre satsing, ble det vedtatt å gjennomføre et treårig prosjekt (2000-2003) hvor enkelte elementer videreføres, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000).

Komiteen vil peke på at selvmordstallene fortsatt er høye, og at det må rettes spesielle tiltak mot særlig utsatte grupper. Det gjelder barn og unge, homofile og lesbiske samt personellgrupper som kommer i kontakt med mennesker i selvmordskrise.

Komiteen ber Regjeringen når perioden nærmer seg avslutning, vurdere på nytt behovene for særskilte tiltak for denne sårbare gruppen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet ønsker å avvente den endelige behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) før det videre arbeidet med utbygging og finansiering av barnehagesektoren legges opp.

Komiteens medlemmer fra Høyre har merket seg at omtalen av statstilskuddet til barnehager i proposisjonen følger opp sentrumsregjeringens stortingsmelding om barnehager. Disse medlemmer vil vise til Innst. S. nr. 207 (1999-2000) som viser Høyres alternative opplegg for barnehagesektoren. Disse medlemmer vil understreke at statsstøtten til barnehager skal være en stykkprisfinansiering som først og fremst skal sikre et tilskuddsbidrag som følger den tid det enkelte barn er i barnehagen. Disse medlemmer vil understreke at en svært stor andel av barnehagene i Norge er privat drevet. Etter disse medlemmers mening gir det ikke noen effektivitets- eller velferdsgevinster ved å fjerne et tilskudd basert på stykkprisprinsipper. Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å trappe opp statsstøtten til barnehagene til 60 pst. og redusere forventningene til kommunale driftsstøtteordninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at Arbeiderpartiet og Høyre i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) er enige om å trappe opp statsstøtten opp til 50 pst. før år 2005, og at veien videre skal utredes etter flere alternativer.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet viser til innstillingen til Barnehagemeldingen, Innst. S. nr. 207 (1999-2000), og merknadene fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i denne. Disse medlemmer mener at barnehagetilskuddet skal innlemmes i inntektssystemet til kommunene når målet om full behovsdekning er nådd.

Disse medlemmer vil påpeke at kommuneøkonomien må styrkes hvis kommunene skal ha en reell mulighet til utbygging i den takt som er nødvendig. En styrking av kommuneøkonomien er også nødvendig for å sette kommunene i stand til å dekke sin andel av utgiftene i fordelingen mellom stat, kommune og foreldre.

Når det gjelder framtidig barnehagepolitikk viser komiteens medlemfra Sosialistisk Venstreparti til merknader i Innst. S. nr. 207 (1999-2000) i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (1999-2000) Barnehager til beste for barn og foreldre, der Sosialistisk Venstreparti går inn for å lovfeste retten til barnehageplass. Flertallet, Arbeiderpartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen har vedtatt at øremerkingen skal fortsette fram til 2005.

Dette medlem viser til at i proposisjonen redegjøres det for at kommunenes tilskuddssats for utgifter til enslige mindreårige asylsøkere er ca. 11 000 kroner pr. måned. Dette dekker ikke på noen måte kostnader ved opphold i fylkeskommunal barnevernsinstitusjon. Behovene denne gruppen har for tett oppfølgning og voksenkontakt tilsier at mange trenger tiltak på linje med det som gis i barnevernet.

Dette medlem mener at satsene for enslige mindreårige asylsøkere må heves til 22 000 kroner, slik at de blir på nivå med den kommunale egenandelen for fylkeskommunale barnevernstiltak.

Dette medlem vil understreke betydningen av at en større satsing på allmennyttige utleieboliger kommer raskt og at både staten og kommunene må ta et langt større ansvar for å få dette igang raskt. Norge har svært få allmennyttige utleieboliger sammenlignet med hva som er vanlig i andre europeiske land og dette skaper store levekårs- og gjeldsproblemer for mange. Etter flere år med kraftig stigning både i leie- og eiepriser, er det nå blitt så dyrt å leie at også en rekke husholdninger med normale inntekter ikke har råd til bolig. Andelen allmennyttige utleieboliger må økes kraftig og utbyggingstakten må økes betraktelig. Både stat og kommune må stille rimelig tomte- og eiendomsmasse til rådighet. Videre må kommunen sørge for å regulere tomter til boligformål og sørge for at reguleringsbestemmelsene sikrer en variert boligmasse. Satsingen kan skje både gjennom bygging og gjennom kjøp i ordinær boligmasse. Dette medlem viser til forslag i revidert nasjonalbudsjett om å øke kap. 581 post 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger med 150 mill. kroner.

Dette medlem viser til at Regjeringen i kommuneøkonomiproposisjonen for 2001, varsler at statlig veiledende norm for økonomisk sosialhjelp ikke vil påvirke den samlede rammen for statlige overføringer til sektoren. Dette viser klart at veiledende normering for økonomisk sosialhjelp ikke er tilstrekkelig. Det vil ikke verne mot stor ulikhet i nivået for økonomisk sosialhjelp mellom kommuner og heller ikke forplikte staten til å være med å finansiere et nødvendig løft for de som er uten eller har svært små inntekter. Uten fast minstenorm og statlig medfinansiering, vil underskuddet i kommunesektoren i dag gjøre økt minstenivå for økonomisk sosialhjelp nesten umulig i mange kommuner. Skal innføring av statlig norm være en garanti mot fattigdom og et løft for de som nå har alt for lave ytelser, må normen være et fast garantert minstenivå. Dette medlem viser til egne forslag i Utjamningsmeldinga om en statlig normert minsteytelse på linje med minstepensjon.

Dette medlem vil vise til at en vellykket gjennomføring av fastlegereformen, kan gi store gevinster i form av mer effektiv behandling på riktig nivå. Det er derfor av stor betydning både for pasientene og for økonomien i helsesektoren, at reformen gjennomføres og at det er tilstrekkelig økonomi i kommunene til å gjennomføre den.