17. Kirkelig virksomhet
Som nevnt i St.prp. nr. 69 (1998-1999) Om kommuneøkonomien 2000, er det forutsatt at det i kommuneøkonomiproposisjonen gis en årlig rapportering om utviklingen i den lokale kirkeøkonomien, med vekt på forholdet til kommunene.
Ved behandlingen av statsbudsjettet for 1999 gjorde Stortinget vedtak om å be Regjeringen legge fram for Stortinget en samlet vurdering av Kirkens økonomiske situasjon etter innføring av ny kirkelig lovgivning, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (1998-1999). Denne redegjørelsen inngår i en stortingsmelding om Kirkens økonomi som ventes lagt fram i høsten 2000.
De samlede utgiftene til fellesrådene var nær 1,8 mrd. kroner i 1998. Det sammenliknbare tallet for fellesrådenes utgifter i 1997 var nær 1,6 mrd. kroner. Utgiftsveksten fra 1997 til 1998 var 186 mill. kroner, eller nær 12 pst.
Utgiftene til drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder utgjorde 67 pst. av fellesrådenes samlede utgifter i 1998, mens utgiftene til administrasjon utgjorde 27 pst.
De samlede inntektene til fellesrådene var i 1997 1 628 mill. kroner, som økte til 1 765 mill. kroner i 1998, dvs. en økning på vel 8 pst. Bidraget fra kommunene representerer ca. 80 pst. av fellesrådenes samlede inntekter.
Det kommunale bidraget til fellesrådene, inklusive verdien av den kommunale tjenesteytingen, var i 1997 på 1 312 mill. kroner. I 1998 var bidraget 1 382 mill. kroner. Dette representerer en økning på 70 mill. kroner, eller 5,3 pst.
Det kommunale bidraget målt pr. innbygger er avtagende med økende kommunestørrelse. Dette har særlig sammenheng med at utgiftene til kirker og kirkegårder, som kommunene har utgiftsansvaret for, naturlig vil være mindre målt pr. innbygger i folkerike kommuner hvor det vil være færre kirker og kirkegårder i forhold til folketallet.
Komiteen tar dette til orientering.