7.1 Sammendrag

I kapitlene 8 til 11 i proposisjonen er det redegjort for departementets forslag til endringer av inntektssystemet. Alle forslagene er tenkt gjennomført i perioden 2002 til 2007. Ved gjennomføring av større endringer i inntektssystemet har det normalt blitt lagt til grunn en overgangsperiode på 5 år. Dette for at kommuner og fylkeskommuner skal ha anledning til en gradvis tilpasning til endringene. Fordelingsvirkningene for kommunene gruppert på ulike måter er vist i tabell 8.1 til 8.3. Fordelingsvirkningene for den enkelte fylkeskommune og enkeltkommuner er ikke tatt med i dette sammendraget, men er vist i vedlegg 8 i proposisjonen.

Tabell 8.1 Samlede fordelingsvirkninger av avvikling av det ekstraordinære skjønnet, innføring av nye bosettingskriterier, økning i skatteandel og økt inntektsutjevning (systemvirkning). Kommunene gruppert fylkesvis.1)

1) Fordelingsvirkninger etter 5 år innenfor uendret ramme og eksklusiv kompensasjon.

Kommunene i Østfold og Vestfold vil få den største inntektsøkningen som følge av forslaget, mens Oslo, kommunene i Sogn og Fjordane og Finnmark vil få en inntektsreduksjon (før kompensasjon).

Tabell 8.2 Samlede fordelingsvirkninger av avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning i skatteandel og økt inntektsutjevning. Kommunene gruppert etter innbyggertall

1) Fordelingsvirkninger etter 5 år innenfor uendret ramme og eksklusiv kompensasjon.

Det er kommuner med lavt folketall, kraftkommuner og de aller største kommunene som taper på endringene.

Tabell 8.3 Samlede fordelingsvirkninger av avvikling av ekstraordinært skjønn, innføring av nye bosettingskriterier, økning i skatteandel og økt inntektsutjevning. Kommunene gruppert etter nivå på korrigerte inntekter (landsgjennomsnitt=100 pst).1)

1) Fordelingsvirkninger etter 5 år innenfor uendret ramme og eksklusiv kompensasjon.

Tabell 8.3 viser kommunene gruppert etter frie inntekter korrigert for ulikheter i utgiftsbehov. Kommuner med inntekter under 95 pst. av landsgjennomsnittet kan sies å ha lave inntekter. Kommuner med inntekter over 110 pst. av landsgjennomsnittet kan sies å ha relativt høye inntekter.

Tabellen viser at det er kommuner med lavest nivå på korrigerte frie inntekter som vinner mest i kroner pr. innbygger. Det er en tendens til at kommunene får økende tap med økende nivå på de frie korrigerte inntektene. Endringsforslaget vil derfor føre til en utjevning av inntektsnivå.

Departementet vil i kommuneopplegget for 2002 komme tilbake til endelige fordelingsberegninger. Særlig for fylkeskommunene vil fordelingsvirkningene kunne bli endret som følge av eventuelle nye kriterier for psykiatri og lokale ruter. Det er departementets intensjon at kommuner og fylkeskommuner med skatteinntekt under 110 pst. av landsgjennomsnittet ikke skal få en vesentlig reduksjon i sine inntekter som følge av de foreslåtte omleggingene. De kommuner som vil tjene på omleggingen er i særlig grad kommuner i Østfold og Vestfold samt store kommuner med skatteinntekter under 110 pst. av landsgjennomsnittet. Omleggingen vil samlet føre til et jevnere inntektsnivå blant kommunene og dermed bedre muligheter for likeverdige tjenestetilbud.

7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti, støtter i prinsippet en omlegging av kommunenes inntektssystem i tråd med det fremlagt forslaget. Flertallet vil peke på at om en meget viktig årsak til de store ulikheter en ser mellom det kommunale tjenestetilbud i dag er forskjeller i inntektsnivå. Flertallet vil således peke på at inntektsutjevning er et sentralt virkemiddel for å nå målet om å sikre utjevning av de økonomiske forutsetningene for å gi likeverdige kommunale tjenestetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke er negativt at det er forskjell i inntektene mellom kommunene og at dagens inntektsutjevning mellom kommunene er for omfattende. Disse medlemmer mener at inntektssystemet for kommunene skal være basert på objektive kriterier. Bruk av objektive kriterier fører til likhet mellom kommunene. Disse medlemmer vil påpeke at bruk av inntektsutjevnende systemer medfører at kommuner som driver lite effektivt fortsatt kan gjøre dette. Det finner disse medlemmer lite tilfredsstillende. Disse medlemmer vil derfor gå imot alle endringer i inntektsystemet som ikke er basert på objektive kriterier. Disse medlemmer ser positivt på at skatteandelen til kommunene vil øke, men disse medlemmer tror at det meste av dette vil bli borte igjen ved at Regjeringen også foreslår en større omfordeling av skatteinntektene.

Disse medlemmer vil også vise til disse medlemmers forslag om at det bør innføres et stykkprissystem for områdene helse, utdanning og omsorg.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at endringene i inntektssystemet omfatter tapskompensasjonsordningen, endring av bosetningskriteriene, endring i skatteandelen og endringer i inntektsutjevningen. Disse medlemmer mener endringene må sees på samlet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til vurderingen av at alle forslagene som inngår i endring av inntektssystemet gjennomføres over en femårsperiode. Slik legges det opp til at kommuner og fylkeskommuner skal ha anledning til en gradvis tilpasning til endringene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at disse medlemmer har en rekke avvikende synspunkter på omleggingen av inntektssystemet - som det vil fremgå av de ulike merknadene under de enkelte deler av kap. 6.

Komiteens medlem fra Senterpartiet støtter forslaget om endring i skatteandelen, men ikke forslagene om omlegging av inntektssystemet når det gjelder fjerning av tapskompensasjonsordningen, endring av bosettingskriteriene og endringer i inntektsutjevningen. Dette medlem viser til merknader om dette under kap. 6.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil ta stilling til de enkelte forslag når saken er ferdig utredet og legges fram til endelig vedtak.